Jeg har fått overraskende mange kommentarer til en post jeg nylig skrev om helligdagen, om betydningen av å gå i kirken den dagen. Dette er en viktig regel for alle katolikker – og det bør det vel være også for andre kristne?
Uten at jeg hadde tenkt på hviledagen som noe annet enn søndagen, brøt det løs en debatt om akkurat det: Noen lurte på hvorfor mange kristne hadde flyttet hviledagen fra lørdag til søndag, og andre svarte med å angripe (syns jeg nok selv) adventistene altfor kraftig for å beholde lørdagen. LES DEBATTEN HER.
I går kveld fikk jeg et interessant innlegg i denne debatten som jeg ønsker å gjengi her i sin helhet:
Flott blogg dette her… Gøy å lese intelligente “samtaler” som alle kan lære noe av. Her kommer litt info fra innsiden av adventistsamfunnet. Jeg er selv ca. 35 år og adventistpastor i Oslo. Det meste av det som er sagt om Adventistene i denne bloggen er korrekt, men her er litt tilleggsinformasjon.
1) Vi startet som en vekkelsesbevegelse på tvers av mange kirkesamfunn på 1830 og 40 tallet. Fokuset var Jesu gjenkomst. Helt fra starten og frem til i dag har adventistteologien a) vært et konglomerat fra ulike tradisjoner b) vært i konstant utvikling. Det er høyt under taket og store sprik innad i bevegelsen. Når jeg sier at jeg er adventist, føler jeg alltid at jeg må kvalifisere utsagnet, siden jeg på mange områder er nærmere f. eks. luteranere og pinsevenner enn enkelte grupperinger i mitt eget kirkesamfunn.
2) Det viktigste i troen vår er ikke sabbat og mat (sabbat og salat som noen erter oss med :-D ) men Jesus. Men det er jo ofte slik at særegenheter som skiller grupper fra andre har det med å få stor symbolverdi. Kanskje så mange som 30-40% av adventistene er vegetarianere av helsemessige grunner.
3) Vi er enig med Den romersk katolske kirke i at hviledagen ble gitt i skapelsen til hele menneskeheten, og at den ikke bare var for jøder. Vi er uenig med de fleste kristne om at det var riktig å flytte den til søndag.
4) Det vil være riktig å si at NOEN adventister mener det om at Jesus hadde Adams natur etter fallet, men likevel ikke syndet, og at vi kan leve som ham. Dette har vært et stort debatt-tema innen adventismen i 150 år – men dette er ikke et offisielt trospunkt og av adventistpastorene i Norge vil jeg anslå at ca. 80 % forkaster dette synet. Jeg er minst like fortvilet over Kringlebottens observasjoner som Kringlebotten selv… Våre offisielle trospunkter kan leses her.
5) Katolikker og Luteranere deler opp de elleve “du skal (ikke)” i tibudsloven på en annen måte enn den reformerte tradisjonen. Katolikker og Luteranere deler budet om å begjære i to, mens den reformerte tradisjonen har med billedforbudet i starten som et eget bud. Adventistene står i den reformerte tradisjonen her.
Håper dette har bidratt litt til den gode samtalen. Ellers kan jeg anbefale biskop Ole Christian Kvarmes bok om hviledagen: “Evighet i Tiden”. Noe av det beste jeg har lest om temaet. I hvert fall på norsk.
Anbefaler å lese denne kommentaren frå bloggen min.
Eit utdrag: «Den syvende dag, sabbatten er symbol på den kronologiske tid, betegner bruken av åtte, den åttende dag en ny begynnelse, Starten på en ny periode, ulikt den foregående. Tallet åtte forekommer også i beskrivelsen av tabernaklet og det nye templet, og åttetallet blir også kalt salighetens tall, etter de åttes saligprising (Matteus 5, 3-10). Den åttende dag er en dag utenfor tid og rom, ikke bundet av den gamel syvdagersyklusen, den er et symbol på at evigheten har møtt det timelige og endelige. Således bør en tenke på det liggende åttetallet. Det ble oppfattet som de ting som stadig kommer tilbake til seg selv, det vil si et sinnebilde på tidløshet. I matematisk sammenheng er dette tegnet et symbol på uendelighet.»