desember 2006

Adventisters og andre kristnes syn på helligdagen

Jeg har fått overraskende mange kommentarer til en post jeg nylig skrev om helligdagen, om betydningen av å gå i kirken den dagen. Dette er en viktig regel for alle katolikker – og det bør det vel være også for andre kristne?

Uten at jeg hadde tenkt på hviledagen som noe annet enn søndagen, brøt det løs en debatt om akkurat det: Noen lurte på hvorfor mange kristne hadde flyttet hviledagen fra lørdag til søndag, og andre svarte med å angripe (syns jeg nok selv) adventistene altfor kraftig for å beholde lørdagen. LES DEBATTEN HER.

I går kveld fikk jeg et interessant innlegg i denne debatten som jeg ønsker å gjengi her i sin helhet:

Flott blogg dette her… Gøy å lese intelligente “samtaler” som alle kan lære noe av. Her kommer litt info fra innsiden av adventistsamfunnet. Jeg er selv ca. 35 år og adventistpastor i Oslo. Det meste av det som er sagt om Adventistene i denne bloggen er korrekt, men her er litt tilleggsinformasjon.

1) Vi startet som en vekkelsesbevegelse på tvers av mange kirkesamfunn på 1830 og 40 tallet. Fokuset var Jesu gjenkomst. Helt fra starten og frem til i dag har adventistteologien a) vært et konglomerat fra ulike tradisjoner b) vært i konstant utvikling. Det er høyt under taket og store sprik innad i bevegelsen. Når jeg sier at jeg er adventist, føler jeg alltid at jeg må kvalifisere utsagnet, siden jeg på mange områder er nærmere f. eks. luteranere og pinsevenner enn enkelte grupperinger i mitt eget kirkesamfunn.

2) Det viktigste i troen vår er ikke sabbat og mat (sabbat og salat som noen erter oss med :-D ) men Jesus. Men det er jo ofte slik at særegenheter som skiller grupper fra andre har det med å få stor symbolverdi. Kanskje så mange som 30-40% av adventistene er vegetarianere av helsemessige grunner.

3) Vi er enig med Den romersk katolske kirke i at hviledagen ble gitt i skapelsen til hele menneskeheten, og at den ikke bare var for jøder. Vi er uenig med de fleste kristne om at det var riktig å flytte den til søndag.

4) Det vil være riktig å si at NOEN adventister mener det om at Jesus hadde Adams natur etter fallet, men likevel ikke syndet, og at vi kan leve som ham. Dette har vært et stort debatt-tema innen adventismen i 150 år – men dette er ikke et offisielt trospunkt og av adventistpastorene i Norge vil jeg anslå at ca. 80 % forkaster dette synet. Jeg er minst like fortvilet over Kringlebottens observasjoner som Kringlebotten selv… Våre offisielle trospunkter kan leses her.

5) Katolikker og Luteranere deler opp de elleve “du skal (ikke)” i tibudsloven på en annen måte enn den reformerte tradisjonen. Katolikker og Luteranere deler budet om å begjære i to, mens den reformerte tradisjonen har med billedforbudet i starten som et eget bud. Adventistene står i den reformerte tradisjonen her.

Håper dette har bidratt litt til den gode samtalen. Ellers kan jeg anbefale biskop Ole Christian Kvarmes bok om hviledagen: “Evighet i Tiden”. Noe av det beste jeg har lest om temaet. I hvert fall på norsk.

Les mer av og om forfatteren, Harald, her:

Helt konkret om gifte prester

Dwight Longenecker er tidligere anglikansk prest og skal ordineres til katolsk prest 14. desember. Han er gift med flere (små) barn og kommer med noen interessante tanker om gifte prester nå rett før sin ordinasjon. Han skriver:

Siden jeg var en gift anglikansk prest da jeg ble katolikk, kan Kirken gi meg en dispensasjon fra sølibatsløftet, siden sølibatskravet er en av Kirkens disiplinære regler og ikke en læresetning. Når en tidligere protestantisk prest kan bli ordinert selv om han er gift, forandrer Roma da sine regler om sølibatet? Nei, disse få unntakene bekrefter heller regelen. Og de av oss som får slik «spesialbehandling» arbeider heller ikke for at prester kan gifte seg eller for at Kirken skal ordinere gifte menn. Tradisjonen med sølibatære prester er normen i Den romersk katolske kirken og ingen av oss arbeider for å forandre denne regelen.

Likevel skaper disse gifte prestene som unntakene har gitt oss (samt gifte prester i forskjellige unerte kirker) noen interessante spørsmål. Dette er spørsmål som jeg når står foran rett før jeg skal ordineres til prest, gift og med flere barn. Det er både praktisk, teologiske og åndelige spørsmål.

LES MER I LONGENECKERs ARTIKKEL – eller LES I HANS BLOG.

Søndagene er hellige

Pave Benedikt sier at det er svært viktig å understreke at Herrens dag er hellig og at det er nødvendig å delta i søndagsmessen. «Deltakelse i søndagsmessen er en måte å vise at man tilhører Kristus», sier han.

The Pope expressed this in a message sent to Cardinal Francis Arinze, prefect of the Congregation for Divine Worship and the Sacraments, on the occasion of a study day organized by the Vatican dicastery. The study day marked the anniversary of the promulgation of the Second Vatican Council constitution «Sacrosanctum Concilium» of Dec. 4, 1963.

The meeting on the topic «Sunday Mass for the Sanctification of the Christian People» was held Friday in the Vatican. The Holy Father stressed that, for the early Christians, participation in Sunday Mass «was the natural way to express one’s belonging to Christ, his communion with his Mystical Body, in the joyful hope of his glorious return.»

Today, it is necessary to emphasize the «sacredness of the Lord’s Day,» as «the cultural context in which we live, often characterized by religious indifference and secularism … obfuscates the horizon of the transcendent,» the Pontiff added.

LES MER OM DETTE HOS ZENIT.

Pave Benedikt og patriark Bartolomeus møtes igjen i mars?


Benedikt XVI og Bartolomeus I ser nå på muligheten for å møtes på nytt til våren, for å åpne den nesten dialogrunden mellom katolikker og ortodokse – for å vise tydelig at de støtter dette arbeidet for å nærme seg full kommunion. I Konstantinopel sier kilder at dette møtet kan skje i Ravenna (i Italia) tidlig neste år.

The same sources indicate that the sensational proposal was made by Bartholomew I during the Pope’s visit to Istanbul. Card Walter Kasper, head of the Secretariat for Promoting Christian Unity, is said to have liked the idea and Benedict XVI approved it in principle, conditional on his future agenda. The Joint Commission began to meet again after six years.

It was suspended because of the impossibility to find common ground on issues like the place of the Uniate Churches, i.e. Catholic Churches, especially in Ukraine and Romania, which reached full communion with Rome in the 16th century whilst at the same time preserving the Eastern rituals and liturgies.

With the Joint Commission back on—first meeting in September in Belgrade (Serbia)—, Catholics and Orthodox have began looking at another key issue in ecumenical relations, namely the powers of the bishop of Rome, i.e. the Pope.

Første søndag i advent

Nå er advent startet og vi katolikker oppdager (litt overraskende for noen) at denne første søndagen ikke i det hele tatt omtaler Jesu komme som barn i Betlehem. Tvert imot hører vi om Jesu andre og seierrike komme, da han skal komme igjen i stor herlighet og dømme levende og døde.

Slik leser vi i dagens andre lesning:
Så skal han styrke deres hjerter, og dere skal stå uklanderlige i hellighet for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag.

Og i evangeliet leser vi:
Menneskesønnen skal komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær. Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER
.

Den katolske kirke uttaler seg om statskirken

I dag er vår egen (katolske) biskop Bernt Eidsvig sitert i Aftenposten, og temaet er om Statskirken i Norge bør opprettholdes. Vi leser:

Oslo Katolske Bispedømmes høringsnotat om Staten og Den norske kirke. Her står det blant annet at statskirkeordningen gjør det vanskeligere for Den norske kirke å utvikle egen identitet som kristent kirkesamfunn i et pluralistisk samfunn. Et slikt kirkesamfunn kan ikke forvente å prege nasjon og folk gjennom privilegerte posisjoner og rester av gammel enhetskultur. …. ….

Biskopen sier deretter:
Jeg er redd for at dersom ikke Den norske kirke blir stilt fri, så vil den tape som kristent trossamfunn. Vi ser gjerne en stor og sterk norsk kirke og nettopp derfor oppfordrer vi staten til å slippe denne kirken fri. I dag får vi dessverre mer og mer et inntrykk av at det er staten som vil beholde kirken. Det bør være tankevekkende for ethvert tros- og livssynssamfunn, sier biskop Bernt Eidsvig.


LES ARTIKKELEN I AFTENPOSTEN HER
.

MER – utdrag fra Den katolske kirkes uttalelse:
1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?
Svar: Se vår høringsuttalelse
2. Den norske kirke som statskirke:
Svar: Bør avvikles.
3. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret?
Svar: I lov om trudomssamfunn og ymist anna
6. Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bør i så fall stå i § 2 (eller i en annen paragraf) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihet?
Svar: Se vår høringsuttalelse
7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen?
Svar: Den lokale kirke
8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene?
Svar: Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret

HELE UTTALELSEN kan leses her.

En moderne pave

I løpet av sitt besøk i Tyrkia har flere mennesker kommentert at pave Benedikt nå har klart å kommunisere på en måte som er bedre tilpasset et moderne samfunn og dets media.

Det begynte med hans (og Vatikanets) understreking av at de ønsket Tyrkia velkommen inn i EU, hvis de oppfylte de betingelsene som er satt opp, spesielt om trosfrihet. Dette skapte en mye bedre atmosfære under hele besøket, siden kardinal Ratzinger for to år siden uttalte seg nokså negativt om Tyrkias søknad.

En interessant ting (som bildet viser) var hans besøk i Den blå moskeen, der paven så ut til å be ‘sammen’ med de muslimske religiøse lederne. John Allen skriver om dette:

One could, of course, interpret that moment of prayer in the Blue Mosque in different ways. Where some saw a towering image of respect and mutual reverence before the divine, others might perceive an act of Christian colonialism – a way of “planting the Cross,” so to speak, in a Muslim space. Still others might fret about religious relativism or syncretism, an unacceptable blurring of the boundaries between different faith traditions. …. …

During his visit to the mosque, Benedict was not tight-lipped or awkward; instead, he appeared animated, pleased to be there, and respectful to his hosts throughout. The day before, he had playfully held aloft a Turkish flag, communicating as much in an instant about his respect for Turks as in numerous public utterances. He also celebrated Mass for a tiny flock in Ephesus, disabusing stereotypes of papal majesty and power without uttering a word of theological argument on the subject. On that day, Benedict looked and sounded every bit a pastor, in effect providing a symbolic statement about the roots of the Petrine ministry.

Allen skriver på samme måten om møtet med den ortodokse kirkes patriark Bartolomeus I:
Yesterday, the shot of Benedict and Patriarch Bartholomew I holding hands aloft from the balcony of the Phanar, or embracing one another after signing their Common Declaration, probably said more about the progress of the ecumenical movement than either man’s written statements.

In that sense, the legacy of the Turkey trip may well be more than putting the relationship with Islam on a more positive footing, or marking another milestone along the path to reconciliation between the Christian East and West.

It may also mark the moment when this wordsmith pope learned to talk in pictures.

Ordinasjon til katolsk prest

Jeg har tidligere skrevet om Alvin Kimel, som var anglikansk prest ble katolikk for 1 1/2 år siden. Han skal nå førstkommende søndag ordineres til katolsk prest.

Denne uken har han vært på den obligatoriske 5 dagers retretten alle må ha før sin ordinasjon, og ber om alles forbønn før den viktige handlingen søndag.

Han siterer også hva den engelske martyrbiskopen og helgenen St John Fisher på reformasjonstiden skrev om prestetjenesten:
5) The institution of pastors not only was necessary in the early days of the Church’s life but needs to last for ever, until the building-up of the Church is fully completed. …

8) All those lawfully ordained receive from the Holy Ghost gifts of grace by which they are made more fit worthily to carry out the duties of their ministry.

Les mer om prestetjenesten her.

Skroll til toppen