Pavens fredsbudskap

Ved begynnelsen av det nye året vil jeg gjerne bringe ønsker om fred til ledere og regjeringer i alle land, og til alle mennesker av god vilje. Jeg ber spesielt til Herren om fred for alle som opplever lidelse og smerte, de som trues av vold og krig, de som ennå ikke har oppnådd menneskelig eller sosial frihet, og de som ikke behandles på en verdig måte. Jeg ber spesielt for barn, som gjennom sin uskyld beriker menneskeheten ved sin godhet og sitt håp, og gjennom sin lidelse tvinger oss til å arbeide for rettferdighet og fred. På grunn av denne omsorgen for barn, spesielt de barna som kan få sin framtid ødelagt ved de voksnes utnyttelse og ondskap, ønsker jeg å oppfordre alle til å tenke over temaet for årets fredsdag: ”Mennesket står i sentrum av fredsarbeidet”. Jeg er overbevist om at å vise respekt for mennesker avler fred, og at ved å bygge freden legges grunnlaget for en sann humanisme. På denne måten legges grunnlaget for en god framtid for kommende generasjoner.

Dette er innledningen til pavens fredsbudskap for året 2007. Jeg har oversatt deler av pavens (lange og interessente) budskap for å bruke det i messen nyttårsdag. De som ønsker å lese mer av min forkortede oversettelse, kan gjøre så nedenfor, og de som ønsker å les hele pavens fredsbudskap (på engelsk), kan gå til Vatikanets websider.

Mennesket og freden: Gave og oppgave

2. Den hellige skrift sier at ”Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, i Guds bilde skapte han dem, til mann og kvinne skapte han dem” (1. Mos 1:27). Som skapt av Gud har hvert eneste menneske den samme verdighet; han eller hun er ikke bare noe, en ting, men en person som er i stand til å lære å kjenne seg selv, styre sine egne handlinger, til å gi seg selv og til å oppnå fellesskap med andre. På samme tid er også hver person kalt til fellesskap med Skaperen, kalt til å gi ham respons gjennom tro og kjærlighet, noe ingen andre skapninger kan. Sett fra dette overnaturlige perspektivet kan man forstå den oppgaven menneskene har fått til å utvikle sin evne til å elske og til å føre verden framover, til å fornye den ved rettferdighet og fred. Den hellige Augustin sier om dette: “Gud skapte oss uten vår hjelp, men han har ikke valgt å frelse oss uten vår hjelp.” Derfor har alle mennesker plikt til å utvikle sin forståelse av denne gaven og oppgaven Gud har gitt os.

3. På same mate er også freden både gave og oppgave. Det er sant at fred mellom mennesker og folk – evnen til å leve sammen og til å bygge forhold bygd på rettferdighet og solidaritet – krever en innsats fra oss, men i enda større grad er det en gave fra Gud. Å skape fred er noe Gud gjør, og som vi kan se i måten universet er skapt med orden og harmoni. Vi ser det også gjennom frelsen som er gitt oss mennesker, slik at vi kan bli befridd fra syndens uorden. Skapelse og forløsning gir oss derfor en nøkkel til å begynne å forstå meningen med livet vårt på jorden. Min forgjenger, pave Johannes Paul II, sa i oktober 1995 i FN’s hovedforsamling at “vi lever ikke i en irrasjonell eller meningsløs verden … det fins en moralsk orden som alle mennesker har i seg, og som gjør det mulig for mennesker å samtale med hverandre, over alle grenser og kulturer.” …

Jeg sa også selv for ikke lenge siden at “vi tror at i begynnelsen var det evige ord (logos), fornuft og ikke ufornuft.” Fred er altså en oppgave som krever en respons fra hvert menneske, en respons som stemmer med Guds egen plan. Vi kan gi et slikt svar bare dersom vi viser respekt for den “grammatikken” som er skrevet i menneskenes hjerter av Skaperen.

Derfor kan vi ikke se på normer eller naturretten som noe som påtvinges oss utenfra, som en begrensning av menneskets frihet. Normene må heller ønskes velkommen som en oppfordring til å trofast utføre den universelle planen som er skrevet inn i menneskets natur. …

(Deretter følger flere avsnitt som jeg har hoppet over.)

Retten til liv og religiøs frihet.

Alle mennesker har fra naturens side lik verdi

“Fredens økologi”

Holdninger som begrenser mennesket

Menneskerettigheter og internasjonale organisasjoner

Internasjonale menneskerettigheter og landenes egne lover

Kirken som en beskyttelse av menneskets transendens

16. Helt til slutt vil jeg appellere til Guds folk: La alle kristne være forpliktet til, og uten å bli trøtte, å arbeide for fred og med å forsvare menneskenes verdighet og rettigheter. …. ….

17. La alle troende uten unntak bidra til utviklingen av en inkluderende humanisme som følger undervisningen i encyklikaene “Populorum Progressio” og ”Sollicitudo Rei Socialis”, som ble utgitt for 40, henholdsvis 20 år siden i år.

Jeg overlater til Fredens dronning, Jesus Kristi mor, min inntrengende bønn for hele menneskeheten ved starten av året 2007. Vi ser framover med hjertet fullt av håp, på tross av farene og vanskelighetene som omringer oss. Må Maria vise oss, gjennom sin Sønn, veien til fred, og opplyse våre øyne, så vi kan gjenkjenne Kristi ansikt i hvert eneste menneske vi møter – slik skapes det fred!

BENEDICTUS PP. XVI

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen