april 2007

Bør en prest bruke internett aktivt?

Data/blogg /

Bør prester henvende seg mer til folk på nettet? Burde enhver menighetsprest hatt sin egen blogg, for eksempel?

Ja, jeg mener det. Men det krever at du går ned fra prekestolen. Du må være åpen for at det kommer synspunkter som ikke er politisk korrekte. Fra nettkirken.no får jeg et daglig åndelig budskap. De beste av disse tar utgangspunkt i hverdagen min, og så klarer de å «løfte opp» det til et budskap som betyr noe.

Hva med å legge ut prekener?

Det er helt greit. En skal bare være klar over at nettet har en annen form. En god preken egner seg i et kirkerom. Det er en en-til-alle-greie. På nettet er det i utgangspunktet korte tekster, mer rett på sak, det du lykkes med er det som har med dialog å gjøre. .. Det handler om at folk gjerne vil dele med hverandre, det er mye viktigere enn å bli snakket til.

Disse ordene har jeg tatt fra bloggen til Arne Berge, prest i Den norske kirke på Jæren. Han sier at det er Bjørn Tore Stig, «en ekte markedsfører», som uttaler dette i et intervju om kommunikasjon, prester og menigheter på nettet. Intervjuet står i Inter Collegas nr 2/2007, medlemsbladet til Presteforeninga.

Arne Berge skriver også videre om hvorfor han sjøl blogger:
«Tidlegare denne veka hadde eg ein samtale med ein god ven og kollega om bloggen min. Kva skriv eg eigentleg om og korfor skriv eg om akkurat dette? Vel, det er ikkje så greit å svara heilt klart på det. For det første er det viktig å seia at eg trivst med bloggen og med skrivinga. Elles hadde eg ikkje brukt tid på dette. Eg skriv sjølvsagt om ting som opptar meg, men langtfrå om alt som opptar meg. Nokre ting skriv eg om fordi eg trur det interesserer andre. Men det hender vel også eg skriv om ting som kanskje først og fremst interesserer meg sjølv?»

Bilde av en nyordinert prest – p. Fredrik

Katolsk /

Jeg hadde ikke med med kamera på prestevielsen sist lørdag, men jeg forstår at flere bilder (snart) skal legges ut på katolsk.no. Men nå har jeg fått tak i første bilde fra en artikkel i Drammens Tidende. Avisen skriver:

Det var smekkfullt i St. Olav Domkirke i Oslo da åssidengutten Fredrik Hansen (27) ble ordinert til prest av Biskop Bernt Eidsvig i går. Under vielsen måtte Hansen avgi presteløftene og lydighetsløfte, før han ble ikledt stola og messehagel. Til stede under seremonien var blant andre familie og venner fra Drammen, bispedømmets prester og prestestudenter fra Allen Hall i England, der Hansen har fått sin presteutdannelse.

Takket familien. -Vår tid er flink til å problematisere, og det er lett å se det vanskelige i en prests liv. Han må være ugift, får dårlig lønn og har lange arbeidsdager. Du møter dette på en realistisk måte, og det er godt at du ikke er flink til å problematisere, sa biskop Eidsvig i sin tale til Hansen.

Etter vielsen rettet Hansen en spesiell takk til sine foreldre og sin søster for den kjærlighet, støtte og oppmuntring de har gitt ham. Han takket også sine «hjemmemenigheter» Drammen, Larvik og Arendal. Hansen, som opprinnelig er protestant, ble opptatt i den katolske menigheten i Drammen i 1999.

En katolsk presteordinasjon – del 2.

Katolsk /

Her fortsetter presentasjonen av det som skjer i en katolsk presteordinasjon.

Etter Allehelgenslitaniet ber biskopen:
Herre, vår Gud, hør vår bønn: Utøs den Hellige Ånds velsignelse og prestedømmets nåde og kraft over denne din tjener. La din gavmildhet alltid følge ham som vi her fører frem for ditt åsyn for at han skal vies til prest. Ved Kristus, vår Herre.
Amen.

HÅNDSPÅLEGGELSE
Ordinanden kneler foran biskopen som i stillhet legger sine hender på hans hode.
Dette tegnet sammen med bønnen som følger vier ordinanden til prest. Som et tegn på prestenes fellesskap med biskopen gjør alle tilstedeværende prester det samme. De stiller seg rundt biskopen og blir stående under vigselsbønnen.

VIGSLINGSBØNN

Biskopen:
Stå oss bi, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud. …

En katolsk presteordinasjon – del 2.Les mer »

Pave Benedikt og Augustin (dvs. Augustins relikvier)

Katolsk /

Pave Benedikt var denne helga i Pavia, i det nordvestre Italia (sør for Milano). Der holdt han foredrag på universitetet, feiret messer, møtte mange mennesker – og han ba også foran Augustins relikvier, som bildet viser. (Selv visste jeg ingenting om Augustins relikvier inntil i dag.)

Følgende ble skrevet om besøket, litt før det fant sted: Soon after his election to the pontificate on April 19, 2005, Benedict XVI was invited by Fr. Robert Prevost, Prior General of the Augustinian order, to come and venerate the remains of St. Augustine which are conserved in the Basilica of San Pietro in Cieldoro, in Pavia. Having accepted invitation, the Holy Father will visit the Basilica where he will light a votive candle before the Saint’s casket in perennial memory of his visit.

The Pope will also bless the corner stone of the planned Augustinian cultural center, which the Order intends to dedicate to Benedict XVI, in honor of the strong spiritual and theological ties binding the Holy Father and the great Doctor of the Church.

LES MER OM DETTE BESØKET HER.

Hva skjer ved en katolsk presteordinasjon?

Katolsk /

Jeg har nevnt gårsdagens presteordinasjon flere ganger på bloggen allerede, og her skal jeg ta med hva man faktisk gjør ved ordinasjonen.
Messen gå på vanlig måte helt fram til evangelielesinga. Så skjer følgende:

PRESENTASJON AV KANDIDATEN
Ordinanden kalles fram, og presenteres for biskopen.

En prest: Herre biskop, vår hellige Mor, Kirken ber deg om å vie denne vår bror til prest.
Biskopen: Vet du om han er verdig.
En prest: De kristne som kjenner ham, er blitt rådspurt, og de som har rett til dømme om det, har sagt sin mening. Jeg vitner at han er funnet verdig til tjeneste som prest.
Biskopen: Vi setter vår lit til Herren, vår Gud og vår Frelser Jesus Kristus, og velger denne vår bror til prest.
Alle: Gud være lovet.

PREKEN (ved biskopen)

PRESTELØFTENE
Biskopen spør ordinanden om han er villig til å påta seg prestegjerningen i Kirken.

Biskopen: Kjære sønn, før du kan vies til prest, må du i folkets nærvær erklære deg villig til å påta deg denne tjenesten.
Lover du i trofast samarbeid med dine foresatte i bispeembedet, og ledet av Den Hellige Ånd, å oppfylle ditt prestelige kall ved å røkte Herrens hjord?
Ordinanden: Ja, det lover jeg. …

Hva skjer ved en katolsk presteordinasjon?Les mer »

Navnet Jesus blekner aldri

Katolsk /

Jeg har til stede på den katolske prestevielsen i Oslo> i dag (jeg skal skrive mer om den senere) og etter ordinasjonen delte den nye presten ut dette bønnekortet:

Be for

Fredrik Hansen

ordinert prest av

Msgr. Bernt Eidsvig, Can. Reg.

Biskop av Oslo

21. april 2007

St. Olav Domkirke

Navnet Jesus blekner aldri
det har satt min sjel i brann.

Det var nok litt overraskende at salmen/bedehussangen «Navnet Jesus blekner aldri» skulle få en så sentral plass i dag. Både ble salmen sunget med stor kraft i messen etter kommunion, dessuten satte den nyordinerte presten den som et motto på sitt ordinasjonskort. Ingen redsel her for den pietistiske bedehuskulturen, altså. Jeg syns det er flott, men jeg tror ikke det kunne ha hendt i det katolske Norge for 10 år siden – for da var pietistfrykten mer utbredt.

Søndagstekstene

Liturgi /

Det er tredje søndag i påsketida og vi hører evangeliet om hvordan Jesus møtte disiplene for tredje gang, og viste dem at han virkelig levde. Denne gangen var det ved Genesaretsjøen. De får fantastisk mye fisk i garnene (akkurat som første gang de møtte ham) og kjenner ham derfor igjen. Slik avslutter evangeliet:

Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av seg – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og drog noten med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de en kullild der med fisk og brød. «Kom hit med noen av de fiskene dere fikk,» sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk noten i land. Den var full av stor fisk, et hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke noten. Jesus sa til dem: «Kom og få mat.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» Men de visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og gav dem, og likeså fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.

Første lesning handler (som vanlig i påsketida) om den første kristne tid – det første vitnesbyrd, motstanden fra evangeliets fiender – og er tatt fra Apostlenes gjerninger. Andre lesning handler om tilbedelsen av Kristus (Lammet) i himmelen, og disse tekstene leder vår oppmerksomhet bort fra dåpen – som stod veldig i fokus påskenatt og påskeoktaven – og mer i retning av nattverden; Kristi offer som vi minnes/gjentar i eukaristien, og det framtidige måltidet ved Lammets bord.

I alle fall kommer jeg til å flytte fokus litt i denne retningen i mine to søndagsmesser.

LES ALLE TEKSTENE HER

Ordinasjonen av prester – biskopenes medarbeidere

Teologi /

Før dagens prestevielse – for Fredrik Hansen, der jeg skal delta sammen med 30-40 prester – har jeg lest gjennom og presenterer noe av det Katekismen sier om ordinasjonens sakrament. Jeg har fornorsket noen av sitatene – de som er sitert på danske fra Vatikankonsilets Presbyterorum ordinis, og bare tatt med deler av det som står på denne siden i Den katolske kirkes katekisme.

1562. «Kristus, som Faderen helliget og sendte til verden, har ved sine apostler gjort deres etterfølgere, biskopene, delaktige i sin vielse og sin sendelse. Og med full rett har biskopene igjen i større eller mindre grad overdratt noe av sin embetsbyrde til ulike underordnede». «Deres tjenende embete er så i underordnet grad blitt gitt videre til prestene, for at disse, når de er blitt opptatt i prestestanden … skal være den biskoppelige stands medarbeidere».

1563. «For så vidt som prestenes embete er forbundet med den biskoppelige stand, har de del i den myndighet hvormed Kristus selv oppbygger, helliger og leder sitt legeme. Derfor bygger det særlige prestedømme ganske visst på de sakramenter, hvorved menneskene innvies til kristenlivet, men det meddeles allikevel et særlig sakrament, der prestene ved Den Hellige Ånds salvelse får innpreget et særlig tegn som likedanner dem med Presten Kristus, for at de personlig skal kunne virke på Kristi vegne». …

Ordinasjonen av prester – biskopenes medarbeidereLes mer »

Tester Blogdesk – en Weblog-klient

Data/blogg /

Dette er et eksempel på bruk av programmet Blogdesk, ett av flere programmer som gjør at man kan skrive blog-poster lokalt på maskinen, og så laste dem opp ved en passende anledning.

WordPress.org har på denne siden flere eksempler på slike programmer: Weblog-klienter kalles de. Noen ganger kan det være en fordel å slippe å skrive online på bloggen, og Blogdesk, som er det første av disse programmene jeg prøver, fungerer i alle fall perfekt sammen med WordPress – men det mangler norsk ordbok, har bare svensk og dansk.

Er det andre som har erfaring med slike Weblog-klienter, og kan gi meg tips?

Presteordinasjon i Oslo i morgen

Katolsk /

På katolsk.no leser vi følgende melding:
Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo prestevier diakon Fredrik Hansen lørdag 21. april 2007, kl. 12.00 i St. Olav Domkirke i Oslo. Det blir påfølgende mottakelse i Mariagården, Akersveien 16.

Oslo Katolske Bispedømme har per i dag seks prestekandidater, fire ved presteseminaret Allen Hall i London og to ved Collegio Svedese i Roma.

På denne siden kan vi lese mer om Fredrik Hansen, som ble født i Drammen 13. juni 1979.

Jeg er selv i Oslo og deltar i prestevielsen, samen med svært mange andre prester, regner jeg med.

Se TV-program – en dag i pave Benedikts liv

Katolsk, Nedlasting /

Jeg kom over en interessant video(et italiensk fjernsysprogram) om pave Benedikt; en vanlig dag i hans liv. Kommentarene til bildene er på italiensk, men man kan få med seg mye også uten å forstå dette flotte språket.

Etter noen innledningsminutter om pavens liv generelt, viser programmet en vanlig dag i hans liv, fra messe kl 06.00 til avslapning foran TV-nyhetene kl 19.30. Den viser hans kontorrutiner sammen med de to sekretærene, hans audienser, bl.a. den store onsdagsaudiensen (innendørs siden det er kaldt), måltider, spaserturer osv.

Programmet er på 16 minutter, og filen er STOR, 40 MB og i wmv-format (Windows Media Player). Det beste er vel å høyreklikke på filen, laste den ned på sin maskin og så kjøre filmen. HER ER FILMEN.

Habemus papam

Katolsk /

Klokka 17:56 for to år siden steg den hvite røyken opp fra det Sixtinske kapell, deretter ringte de store klokkene i ti minutter for å bekrefte røyksignalet. Etter en time kom kardinal Jorge Arturo Medina ut på Peterskirkens balkong og sa “Habemus Papam”.

Jeg tar i dag – i glede og takknemlighet – med tre bilder fra denne store begivenheten.

Frater Solbergs blog

Katolsk /

Jeg ble i dag gjort oppmerksom på en annen katolsk blog som skrives på norsk, det er frater/dominikaner Per Erik Solbergs blog. Han begynte novisiatet hos dominikanerne i Strasbourg høsten 2005, studerer nå i Lille, og startet denne bloggen i desember i fjor. Han skriver ikke mange, men svært interessant artikler, bl.a. denne som handler om løftesavleggelsen og prostrasjonen som hører med der:

«Prostrasjonen» vil si seremonien der vi ligger på gulvet med nesa i bakken (se bildet). Denne seremonien gjentas ganske mange ganger i en dominikaners liv: ved ikledningen av ordensdrakten, løfteavleggelsene, diakonordinasjonen og presteordinasjonen (en forklaring av hva ikledningen og løfteavleggelsen er for noe, finnes i denne bloggens første post). Formen varierer litt ved de forskjellige anledningene, men ved løfteavleggelsen foregikk det slik: rett før vi la hendene i fanget på provinsialen og leste opp selve « løfteformularet », gikk vi fram tre og tre, og la oss på gulvet foran provinsialen. Han spurte: « hva søker du? », og vi svarte « Guds og deres miskunn » (deres=alle brødrenes). Så sa han « reis dere! ». Ved at vi legger oss på gulvet, viser vi at vi overgir oss til Guds og brødrenes miskunn. I ordenslivet har vi sårt behov for begge deler. Vi går inn i dette livet som de svake menneskene vi er, og vår styrke må vi finne i Guds miskunn og nåde. Men vi har også behov for hverandres miskunn for å kunne leve med hverandres mangler og svakheter. Vi er ikke en samling av mennesker som mener å ha en spesiell gave for å leve et kommunitetsliv, men helt normale mennesker som føler oss kalt til å søke Gud i fellesskap, slik som vi er. For at det skal være mulig, trenger vi hverandres miskunn.

Hva opplevde jeg da jeg gjorde dette? Det er vanskelig å svare på. Jeg var veldig overveldet av det store valget jeg var i ferd med å ta, og ikke rent lite rørt. Dessuten tror jeg at jeg var ganske opptatt av å si de riktige tingene på de riktige tidspunktene, å huske hvor jeg hadde lagt lappen med løfteformularet etc.

Du spør om jeg ikke synes det er vanskelig å binde meg på den måten jeg har gjort. Det synes jeg absolutt det er. Velger jeg å avlegge evige løfter, betyr det at jeg ikke kan gifte meg. Jeg synes det er ganske vanskelig å tenke på. En del små gleder og bekvemligheter i hverdagen som man lett tar for gitt når man har dem, blir lett til små savn i dette livet: å kunne disponere sine egne penger, feriereiser, å bo for seg selv og spise det man vil når man vil, å gå på dans etc. Når det er sagt, så er det én verdi her som jeg setter stor pris på, og som jeg savnet dypt som student på Blindern: det å kunne leve i dybden. Her er bønnen en del av hverdagen, med tidebønner, messe og stille bønn i kirken. Da jeg var student i Oslo, savnet jeg et slikt regelmessig bønneliv, men den travle hverdagen tillot det ikke. Her står bønnen i sentrum, og det setter jeg stor pris på.

I dominikanerordenen har forøvrig bønnen en litt annen funksjon enn hos for eksempel benediktinere cistrerisensere og andre « kontemplative » ordener. I disse ordenene har man lite eller ingen utadrettet virksomhet, men man vier størsteparten av sin tid i bønn, til Guds ære og for verdens frelse. Det dominikanske livet er delt mellom bønn og utadrettet virksomhet. Ordenens egentlige navn er Prekebrødrene, og den er helt og fullt viet til forkynnelsen av evangeliet. Det gjelder også bønnen: de som ber, « bærer » de som forkynner i sine bønner, og de som forkynner, skal « formidle til andre det de selv har kontemplert », for å sitere et dominikansk ordtak fra middelalderen. Dermed er bønnen ment å være selve drivkraften i ordenens liv. Jeg liker den ideen, og dersom jeg har et kall, er det nettopp til et slikt liv der bønn og forkynnelse nærer hverandre. Som du hører av hvordan jeg formulerer meg, er jeg ikke så sikker på kallet. Det tror jeg er relativt normalt i begynnelsen av et ordensliv. Før jeg begynte i novisiatet hadde jeg en opplevelse av et kall til en tjeneste for Kristus gjennom denne ordenen. Gjennom bønnen og refleksjonen i løpet av novisiatsåret, opplevde jeg at det var riktig å fortsette. Derfor bestemte jeg meg for å fortsette. Nå har jeg avlagt løfter for tre år, og så får jeg se hva jeg gjør når den tiden har gått.

Versjoner av WordPress

Data/blogg /

Da jeg starta bloggen min for to år siden, valgte jeg (heldigvis) WordPress som program, og jeg har vært veldig fornøyd med det. Nå har jeg etter hvert satt opp hele fire blogger på WordPress, to for meg selv og to for Den katolske kirke.

Selv om jeg har laga vanlige websider i nesten ti år (og bruker Dreamweaver der), finner jeg det mer behagelig å bruke en blogg, spesielt fordi jeg da kan skrive og redigere ting fra hvilken som helst datamaskin. Med vanlige websider har jeg vært vant med å ha en komplett kopi av nettstedet på min egen maskin, lage og redigere sider lokalt og så laste dem opp. Siden jeg fast bruker tre datamaskiner blir dette litt begrensende, med WordPress blr jeg mye mer mobil.

Jeg har også i det aller siste vurdert å starte en fotoblogg, en som også kan generere thumbnails automatisk og overflødiggjøre mye av det manuelle arbeidet jeg har gjort så langt, men jeg usikker på hvilket program jeg skal velge. Det finnes visstnok noen tilpasninger av WordPress som skal virke godt (?), eller kanskje er det best å satse på spesialtilpassede programmer som Pixelpost? Er det noen som har gode råd?

Så langt kjører jeg altså fire blogger, og kjører fire ulike versjoner av WordPress på dem. Denne bloggen «En katolsk weblog» kjører faktisk WordPress 1.5, og jeg har ikke oppgradert den siden starten. Jeg burde nok gjøre det, versjon 2.1 er nok bedre, men jeg er litt redd for å ikke få det til, og jeg kan ikke peke på noe viktig jeg mangler. En så gammel versjon av WordPress kan ikke kjøre Akismet (for å stoppe spam), men jeg installerte Spam Karma i fjor sommer, og er fornøyd med det.

Den andre bloggen jeg starta var en Nyhetsblogg for St. Svithun kirke i Stavanger, den kjører WordPress 2.0.4, fordi den ble starta i september i fjor.

Min private «NOTAT-blog» ble starta rett etterpå, og kjører WordPress 2.0.5, men den ligger på passordbeskytta område.

Den siste bloggen jeg starta (men ikke skal skrive) er en nye nettside for St. Olav tidsskrift, som kjører på
WordPress 2.1.3, og som jeg bl.a. har satt opp med fast forside, siden den egentlig ikke skal se ut eller fungere som en tradisjonell blog.

Tre franciskus-søstre er døde

Katolsk /

I dag leste jeg følgende melding på www.katolsk.no

Vår kjære Sr. Ingrid Rombouts S.F.X., 92 år, døde den 18. april etter et kort tids sykeleie.

Begravelsen finner sted mandag den 23. april kl. 11.00 i Vår Frue kirke, Bergen.

R.I.P.

Jeg kjente søster Ingrid godt, og det er ikke mer enn en måned siden jeg møtte henne og de andre franciskus-søstrene på Marias Minde i Bergen. Kongragasjonen ble starta i 1901 og på det meste (rett etter krigen) var det 150 slike søstre i Norge, og de hadde sykehus i Bergen, Haugesund, Stavanger, Arendal og Hønefoss, og de drev også flere katolske skoler. Nå holder de dessverre på å forsvinne, det er ikke mer enn 18 av dem igjen.

To andre av søstrene døde også for ikke lenge siden, og også disse dødsfallene ble meldt på katolsk.no:

———

St. Franciskus Xaveriussøster Miriam (Elisabeth) Hagen, født i Nederland i 1921, døde den 2. mars 2007 på Marias Minde.

Begravelsen finner sted ved Marias Minde onsdag den 7. mars kl. 11.00.

Vi lyser fred over sr. Miriam Hagens minne.

—————

St. Franciskus Xaveriussøster Stefanie Farla døde den 19. desember 2006 i Bergen.

Sr. Stefanie ble født i Nederland i 1917.

Rekviemmessen finner sted på Marias Minde fredag 22. desember kl. 11.00.

Torsdag 19/4 er det to år siden pave Benedikt ble valgt

Katolsk /

I dagens audiens, der 45 000 var samlet på Petersplassen, dagen før toårsdagen for pavevalget, forstsatte pave Bendikt å snakke om kirkefedrene, etter å ha tatt for seg alle apostlene og andre av de første kristne i fjor. Nå hadde han kommet til den hellige Klemens av Alexandria (ca 150-217), som man kan lese om på norsk her.


His most important work is a trilogy that has provided «effective accompaniment to the spiritual maturation of Christians,» said the Pope. The first part is «an exhortation addressed to those beginning the journey of faith» in which «the Logos Jesus Christ exhorts mankind to start decisively down the road of Truth.» In the second part of the trilogy «Jesus Christ becomes a pedagogue, in other words educator of those who, by virtue of Baptism, have already become children of God.» In the third part, Christ is «the Master Who presents the most profound teachings.»

In this way «the Clementine catechesis provides a step-by-step accompaniment to the progress of catechumens and of baptized so that, with the two ‘wings’ of faith and reason, they may attain an intimate knowledge of the Truth that is Jesus Christ. … Only this knowledge of the Person Who is truth, is ‘true gnosis.’ »

… … In this way Clement «creates the second great opportunity for dialogue between the Christian message and Greek philosophy. … For him, the Greek philosophical tradition, almost like the Law for the Jews, is an area of ‘revelation’, both being paths leading to the Logos.»

This Father of the Church, the Pope concluded, «can serve as an example to Christians, to catechists and to theologians of our time» whom John Paul II urged in his Encyclical «Fides et Ratio» to » recover and express to the full the metaphysical dimension of truth in order to enter into a demanding critical dialogue with (…) contemporary philosophical thought».

Les mer av pavens budskap her.

Bloggen min fyller to år i dag

Data/blogg, Generelt /

Bloggen min er to år i dag, og jeg tar som en kuriositet med fire poster som jeg skrev denne aller første dagen. Gå her for å se alt som ble skrevet i april 2005. Jeg blogget nokså ujevnt det første året, det var i april 2006 at jeg begynte å bli mer aktiv, da bloggen var ett år.

Første post
mandag, 18/04/2005

Dette er mitt første forsøk på å skrive en blog, håper jeg får det til å virke greit, og at jeg klarer å skrive noe fornuftig.


Avisen Dagen om Den katolske kirke
mandag, 18/04/2005

Avisen Dagen har i forb. med pave Johannes Paul II’s død skrevet fire lederartikler om den katolsk kirke. Disse er på en måte svært positive til Kirken, samtidig som de litt skuffende mener at ingenting har skjedd økumenisk siden 1530. Les artiklene her:

6/4 En skikkelig katolsk pave
9/4 Paven, kirken og verden
15/4 Kongeriket av prester
16/4 Arven frå reformasjonen


Katolske spørsmål i Dagbladet
mandag, 18/04/2005

Sognepresten i St. Olav menighet i Oslo, Fader Claes Tande, svarer i dag på spørsmål om Kirken og pavevalget i Dagbladet, ganske interessant. LES HER


Avisen Vårt Land trykker dikt om paven
mandag, 18/04/2005
Annen april 2005

Alle på Petersplassen bøyde hodet etter at nyheten var gjort kjent. Applausen brøt umiddelbart løs. Den lød på vegne av alle som ønsket å være til stede – ikke for å gråte over pavens død, men for å si:

Takk for at du har levet.
Takk for at du har minnet oss om utholdenhetens gave.
Takk for at du har åpnet våre øyne for troens nåde. …… …..

Min første datamaskin – Kaypro IV

Data/blogg, Generelt /

De siste dagene har jeg mimra litt om min aller først datamaskin, som jeg kjøpte – for altfor mye penger, 23.000 kr, pluss en Facit matriseprinter til 7.000 kr – i september 1983. Se bilde av den her til høyre. Jeg valgte den framfor Osborn-modellen, som hadde kommet først og var mer kjent, fordi Kaypro kunne skrive 80 bokstaver på hver linje.

Det var en grei maskin – bl.a. var den absolutt lydløs, bortsett fra noen sekunder når jeg lagret filer – og jeg brukte den i akkurat fem år. Det dumme var at jeg ikke fikk med meg noen av filene over på de IBM-kompatible maskinene. Kaypro brukte operativsystemet CP/M, som ligner mye på MS-DOS, men ikke er kompatibelt, det var vel heller ikke formateringen av floppydiskene. Min maskin var en Kaypro IV-83, og hvis jeg ikke husker feil, var den 12-13 kilo tung, og var transportabel heller enn bærbar.

I Wikipedia leser vi: Kaypro Corporation, commonly called Kaypro, was an American home/personal computer manufacturer of the 1980s. The company was founded by Non-Linear Systems to develop computers to compete with the then popular Osborne 1 portable microcomputer. Kaypro produced a striking line of rugged, portable CP/M-based computers which supplanted its competitor and quickly became one of the top selling personal computer lines of the early 1980s.

.. Kaypro IV had a 2.5 MHz Zilog Z80 microprocessor, 64 kB of RAM, dual, doublee-sided, 382 kB 5¼ inch floppy disk drives, and an 80 column green monochrome 9″ CRT. … The outer case was constructed of aluminum. The computer featured a detachable keyboard that covered the screen and disk drives when stowed. The Kaypro ran off regular AC mains power and was not equipped with a battery.

LES OGSÅ MER HER.

Ny biskop i Norge

Økumenikk /

Meldinga var på en måte venta, men kom litt tidligere enn jeg hadde regna med; nemlig at Den nordisk katolske kirke i Norge skal få sin biskop om et halvt års tid. Både Dagen og Vårt Land dekker denne saka i dag, og VL skriver: «Roald Flemestad (64) er valgt som den første biskop i Den nordisk-katolske kirke.
Valget foregikk da denne kirken i helgen arrangerte sin tredje generalsynode i Oslo, med fjorten delegater fra kirkens fire fellesskap i Norge samt en observatør fra den svenske gren av kirken.

– Vi er et lite kirkesamfunn, og vi har ingen forestillinger om å bli store i løpet av den første generasjonen. Men vi opplever en positiv utvikling, sier Roald Flemestad til vl.no.»

Egentlig syns jeg hele opprettelsen av Den nordisk katolske kirke i Norge var en ulykke; det hadde vært bedre om disse katolsk-troende kristne, prester og lekfolk, hadde gått inn i Den katolske kirke, isteden for å opprette et ekstra kirkesamfunn i Norge. Men de har mange gode og fromme prester i kirkesamfunnet, Flemestad er en av dem, og det var absolutt venta at han skulle bli valgt til den første biskopen.

LES HELE ARTIKKELEN I VÅRT LAND HER.

Skroll til toppen