Her er litt mer av intervjuet i St. Olav tidsskrift med biskop Swchwenzer, pensjonert katolsk biskop i Oslo, og dr. theol. på studier i luthersk og katolsk teologi:
– I ditt doktorarbeid skrev du om kirkebegrepet til den lutherske teologen Edmund Schlink. Hva var det den gang som brakte deg til ham?
Edmund Schlink var observatør på Det andre Vatikankonsil fra luthersk side. Som kjent stod ekklesiologien i sentrum ved dette konsilet. I denne forbindelse fant man nye aspekter ved Kirken som hadde gått i glemmeboken og elementer som var nye. Det var lange diskusjoner om hva egentlig Kirken er, hva som kjennetegner den osv. Man hadde ingen problemer med å betegne de ortodokse som Kirke, men med kirkene som var utgått fra reformasjonen var det annerledes. Konsilet kom frem til betegnelsen kirkelig fellesskap. Det ble ikke nådig mottatt fra luthersk side. Man spurte seg: Vi er da også Kirke? Hvorfor i all verden kan ikke Den katolske kirke anerkjenne oss som Kirke på lik linje med seg selv? Hvordan kan noen kristne være Kirke og andre ikke? Ut ifra denne diskusjonen kom man under konsilet frem til en teologisk modell som prøver å forklare dette nærmere: Den katolske kirke har fylden av alt Kristus ville utruste sin Kirke med.
De reformatoriske kirkefellesskapet mangler denne fylden. Derfor kan man ikke si at de er Kirke fullt ut. Noen oppfattet mangler som om de hadde ingenting, men det er en feiltolkning. Det er nemlig slik at de besitter vesentlige elementer av denne fylden. Felles har vi dåpen, nattverden, skriften, bønnen, vitnesbyrdet og den kristne nestekjærligheten. Alt dette er jo vesentlige elementer av Kirken. Allikevel mangler det fortsatt vesentlige elementer. Viktig i denne prosessen var at man kom i samtale med hverandre.
I denne sammenheng trer Edmund Schlink inn i bildet. Han drev meget med ekklesiologiske spørsmål fra luthersk side, og har bl.a. skrevet utførlig om den lutherske forståelsen av den apostoliske suksesjon. Jeg ble svært interessert i dette. Jeg oppsøkte ham, og vi diskuterte sammen. Det munnet ut i mitt doktorarbeid som jeg tok ved Gregoriana i Roma i 1968. Jeg hadde den glede av å studere teologi i Roma midt under konsilstiden, fra 1962-68. Et år tilbrakte jeg også ved universitetet i Heidelberg hos Edmund Schlink. Her underviste mange verdenskjente teologer den gang, som Leks. Gerhard von Rad, H. Westermann, E. Brunner og brødrene Heinrich og Günther Bornkamm. Det var meget lærerikt for meg. I tiden 1968-1974 underviste jeg i ekklesiologi ved studiestedet til min orden som p.g.a. kulturkampen ligger i Nederland. Det er med andre ord en tysk kommunitet i Nederland.
– Har ditt doktorarbeid preget deg som teolog og som biskop?
Ekklesiologi som vi kjenner fra katolsk side, er vanskelig finne på luthersk side. Edmund Schlink skrev kommentarer til de lutherske bekjennelseskriftene, især Confessio Augustana. I protestantismen er man ikke enig om at forkynnelsen og forvaltingen av sakramentene forutsetter et kirkelig embete. Schlink mente at det var nødvendig. Selv om Schlink prøver å skille mellom sin egen subjektive mening og hva bekjennelseskriftene sier, er det ikke alltid lett å se hvor skillelinjen går.