Hvor ‘koselig’ skal man våge å gjøre en messe?

Da jeg så dette bildet, tenkte jeg på alle de gangene jeg har måttet kjempe mot at mine messer skal bli slik. Det er nemlig noen prester (og lekfolk) i Norge som syns at det er så fint når barna får komme opp til alteret til Fadervår og fredshilsen. Mine første år som prest kunne jeg ikke riktig slippe unna slike misforståtte forsøk, men nå sier jeg bare rett ut, at «slikt gjør jeg aldri.»

På nettsiden Catholic Church Conservation ligger det nå en hel rekke bilder av hvordan noen tror at messene fungerer godt hvis de blir helt platte, barnslige og koselige. Jeg tror det er en stor misforståelse.

12 hendelser på “Hvor ‘koselig’ skal man våge å gjøre en messe?”

  1. Fruktansvärd….som svenskene sier.
    Dette er virkelig skrekkelig og det må være grusomt for en prest som ikke liker dette å bli «presset» til å gjøre det.

    Det handler ikke bare om noe man «foretrekker», men også om hva som objektivt sett er rett og galt. Jeg anser slikt å være materielt (ikke nødvendigvis formelt) sakrilegisk, basert på en objektiv vurdering.

    Det jeg legger mest merke til, er det forlatte høyalteret bak alle sammen. Det står der som et minne over en svunnen tid, som et symbol på det tidløse og transcendente og kontrasterer spetakkelet som foregår i forgrunnen. De to altrene representerer nesten to forskjellige religioner.

  2. Jeg trodde messen var en Gudstilbedelse.
    Bildet ser mere ut til å være en fri konkurranse i dårlig smak. Presten ser ut til å gremme seg. Har noen pådyttet ham denne oppgaven ?

    Denne praksis vil føre til et enormt frafall og destruksjon av Kirken.
    Det kan vi allerede se i de bispedømmer og menigheter der denne form for «barnemesser» har pågodt i noen år. Ungdommene forlater Kirken etter fermingen. Jeg trodde heller ikke dét var målet for presteskapet.

  3. Ha ha! Den presten i kortbukse var bare ubetalelig. De små barnebassengene var jo også bare toppers. Skal tro om de ble brukt til dåp, eller at barna kunne bade og kose seg hvis messen ble for kjedelig? Om noen har vært i tvil før, er vel dette beviset på at Den hellige ånd virkelig er med Kirken – hvis mennesker skulle styrt dette alene hadde butikken gått konkurs for lenge siden. Spøk til side. Jeg sitter og lurer på om disse bildene uttrykker noe enda mer alvorlig enn bad taste og misforståtte liturgiforsøk. Jeg tenker på ny-paganiseringen, eller nyhedendommen, med derpåfølgende synkretismer. Inkulturasjon i moderne tid er f.eks. snublende lik synkretismen i hellenistisk periode. Den igjen, dvs synkretismen, var jo et resultat av at de antikke religioner egentlig ikke hadde noe credo, og kunne dermed, om ikke akkurat fritt, så ihvertfall relativt smidig, ta opp i seg hverandres aspekter.

  4. «Om noen har vært i tvil før, er vel dette beviset på at Den hellige ånd virkelig er med Kirken – hvis mennesker skulle styrt dette alene hadde butikken gått konkurs for lenge siden.»

    Anna,
    Dette minner meg så sterkt om gamle kardinal Siris utsagn etter VII, at jeg må bare gjengi det:
    » Dersom Kirken ikke hadde vært guddommelig, så hadde Hun aldri overlevd dette konsilet..»

    Forøvrig stiller jeg meg helt og fullt bak kommentarene dine og nærer samme mistanker til tider.

  5. «Jeg tenker på ny-paganiseringen, eller nyhedendommen, med derpåfølgende synkretismer.»

    Jeg kan forsikre at for oss som delvis vokste opp med dette, så var det ingen spøk. Vi kan teoretisere rundt problemstillingen, eller avfeie slikt med dårlig omdømme. For barn og ungdom, er dette blodig alvor. Når den hellige ånds nærvær, utelates, mister vi respekten for Kirken. De barn, med deres foreldre, som var aller ivrigst for disse «moderne tider», glimrer idag med sitt absolutte fravær i den katolske Kirke.

  6. Syntes dette var aldeles strålende bilder. Å se at barn koser seg i messen er vel det viktigste? På denne måten syntes jo de unge at kirken er mindre kjedelig. Badebasseng i glade farger. Kombinasjon av dåp og avkjøling på varme dager. Voksne får jo og fint plass der ser det ut som.
    Capri på presten var jo og kledelig. Matchende sandaler og. Bedre enn å stå og svette i mange og lange lag.

  7. Det gjør de. Jeg var på en for 14 dager siden og forlot kirken i forbitrelse.
    Av og til er det en grense for hva man skal svelge og til tider er tålmodigheten tynnslitt.
    Man kan ikke bare sitte og ta imot av «lydighetsgrunner», for til slutt slites det på selve troen og dét vil jeg for alt i verden unngå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen