J. van der Burg nevner i sin bok om Kirken flere bevis fra kirkefedrene om at Kirken må være katolsk og apostolisk. Han har menge beviser (se her), og jeg syns at flere av dem er ganske overbevisende. Her siterer han f.eks. ganske sterke uttalelser fra Augustin:
Mot Manikeerne begrunner han sin tro på den katolske Kirke på følgende måte: ”Det som holder meg i den katolske Kirke, er foruten dens visdom i lære, dens enhet blant nasjonene og folkeslagene …. dens autoritet på grunn av dens alderdom, rekkefølgen i episkopatet fra selve apostelen Peters stol, som Herren etter sin oppstandelse har betrodd å vokte sine får, til slutt selve navnet katolsk, som denne Kirke ikke uten grunn midt iblant så mange kjetterier har fått og hvilket navn i den grad tilhører den alene at selv om alle kjetterier ville kalle seg katolske, ville likevel ingen kjetter våge å vise sitt eget forsamlingshus, hvis noen tilreisende skulle spørre etter det sted hvor katolikkene kommer sammen” (Contra ep. Man. 4, 5).
Meget ettertrykkelig forkaster Augustin prinsippet ”Bibelen alene”. Bibelen inneholder ikke hele Kristi åpenbaring. ”Man skal også holde det som vi ikke har mottatt gjennom Skriften, men gjennom tradisjonen, og som over den hele verden blir overholdt” (Ep. 54, 1, 1). ”Det er mange ting som vi ikke finner i apostlenes skrifter, men som vi likevel tror er overlevert av dem, fordi de blir overholdt av den hele Kirke” (De baptismo 2. 7, 12; sml. også 4, 24, 31 ). Som et eksempel nevner han læren om at dåpen kan forvaltes gyldig av enhver, også av kjettere.
Til de trossannheter vi bare kan kjenne gjennom den kirkelige tradisjon, hører også læren om hvilke skrifter må regnes som bibelske. ”Jeg ville ikke tro på Evangeliet, hvis ikke den katolske Kirkes autoritet beveget meg til det” (Contra ep. Man. 5, 6). ”Den hellige Skrift står seg trygt på den katolske Kirkes autoritet” (Conf. 7, 7; smI. også Ep. 82, 1, 3; De doctr. Christ. 2, 8, 12). ”Det finnes”, skriver han et annet sted, ”noen apokryfiske skrifter som går under Andreas’ og Johannes’ navn. Hvis de virkelig var skrevet av disse, ville de også være anerkjent av Kirken, som fra deres tid av har eksistert gjennom biskopenes sikre suksesjonsrekker” (Contra adv. leg. et proph. 1, 20, 39).
Bibelen inneholder ikke hele Jesu lære og er dessuten uklar på mange steder. Derfor fører prinsippet ”Bibelen alene” nødvendigvis til sektforvirring. ”Når det oppkom kjetterier og læremeninger, som tar sjelene fangne og styrter dem i avgrunnen, så skjedde det bare fordi den gode hellige Skrift ikke ble godt forstått” (In Joh. 18). ”Frekk motsigelse larmer og væpner sin frekkhet med det hellige ords dunkelhet og lesningens gåte” (De unit. Eccl. 6, 14)
Gang på gang fremhever Augustin at Kristi sanne Kirke kan kjennes ved dens enhet og katolicitet (= universalitet). ”Kirken er i hvert fall bare én og våre forfedre har kalt den katolsk for ved selve navnet å tilkjennegi at den strekker sig overalt” (De unit. Eccl. 2, 2).
”Vi må holde oss til den kristne religion, idet vi er medlemmer av den Kirke som er katolsk og kalles katolsk ikke bare av sine egne medlemmer, men også av alle dens motstandere. For også kjetterne, om de vil eller ikke, kaller den, når de taler til fremmede, ikke annerledes enn katolsk. Man ville ikke forstå dem, hvis de ville kalle den med et annet navn enn det som den blir kalt med av hele verden” (De vera rel. 7, 12; sml. også ”De fide et symbolo” 10, 21).
Den katolske Kirke er ufeilbar. ”Denne er den hellige Kirke, den ene Kirke, den sanne Kirke, den katolske Kirke, som bekjemper alle kjetterier; til å kjempe er den i stand, men den kan ikke bli beseiret. Alle kjetterier er gått ut fra den som unyttige kvister, som er blitt avskåret fra vintreet” (De symb. ad catech. 1, 6, 14)
”Mange tunger sier imot, nemlig de forskjellige kjetterier …. men du, flykt til Guds telt, hold fast ved den katolske Kirke, …. og du vil i teltet bli beskyttet mot tungenes kiv” (In Ps, 30. Serm. 3, 8).
Kirken er Kristi legeme, hvis synlige realitet er en konsekvens av Inkarnasjonens mysterium. Av den grunn bebreidet Augustin donatistene, som for å rettferdiggjøre sitt frafall fra den kirkelige enhet tok sin tilflukt til teorien om en usynlig kirke, at de gjorde sig skyldig i doketisme, likeså vel som manikeerne og priscillianerne, som nektet at Kristus hadde påtatt seg et virkelig legeme (Sermo 238 n. 1-3).
Det er bra at denne boken (og artiklene) blir tilgjengelig for alle. Synes teksten til van der Burg om ekteskapet er veldig god og lærerik. Han legger ikke noe i mellom og veileder på en fast og god måte, synes jeg. Gleder meg til å lese denne boken om Kirken, men det skjer vel først etter endt eksamen:)