2008

Intervju med pavens nye seremonimester


Jeg leste i går et intervju med pave Benedikts nye (og mer tradisjonelle) seremonimester, Msgr Guido Marini. Han begynte sin gjerning i fjor høst, og har allerede (i forståelse med paven, selvsagt) forandra mange ting i de pavelige liturgiene. (På bildet står han sammen med paven og det nye (gamle) proesjonskorset som ble tatt i bruk palmesøndag – som erstatning for pave Johannes Paul’s mer moderne kors.)

I intervjuet snakker han bl.a. om betydningen av å ha et krusifiks på alteret, og om hvorfor frigivelsen av den gamle messen er så viktig:

«The position of the Cross at the centre of the altar – says Marini – indicates the centrality of the Crucified in the eucharistic celebration and the precise interior orientation which the entire congregation is called to have during the eucharistic liturgy: one does not look at each other, but one looks to Him who has been born, has died and is risen for us, the Saviour. From the Lord comes the salvation, He is the Orient, the Sun which rises to whom we all must turn our gaze, from Whom we all must receive the gift of grace.

Regn på Petersplassen i dag

Det var regn under messen på Petersplassen i dag. Alteret står alltid under et stort overbygg, og ellers får paven også hjelp av paraplyer.

Paven døpte kjent tidligere muslim i midnattsmessen

I påskevigilien/ midnattsmessen i Peterskirken døpte pave Benedikt Magdi Allam, en av de mest kjente (tidligere) muslimene i Italia, som etter Oriana Fallacis død er blitt den mest framstående kritikeren av muslimsk radikalisme/ fundamentalisme.

Magdi Allam, a columnist and vice-director of Corriere della Sera, Italy’s leading daily newspaper, is among seven new Catholics from five countries to be personally baptized by the pope during the Easter Vigil Mass in St. Peter’s Basilica.

Particularly in the wake of recent charges by terrorist mastermind Osama bin Laden that Benedict XVI is leading a “new crusade” against Islam, the reception of such a high-profile Muslim convert during the holiest period of the Christian year could further inflame Catholic/Muslim tensions.

A spokesperson for Italy’s Muslim community, Yahya Pallavicini, said that he «respects the free choice» made by Allam, but voiced «perplexity» about the timing and the decision to receive Allam in a place «of such great symbolic importance.»

On the other hand, the choice to baptize Allam during the Easter vigil could also be read as a sign of determination from Benedict, that he will not be intimidated by implied threats such as those voiced in bin Laden’s recent audiotape.

En katolsk påskehilsen

En tradisjonell katolsk hilsen (hele året) er:
Laudetur Iesus Christus! (Lovet være Jesus Kristus!)
In æternum! Amen. (I all evighet! Amen.)

I dag fikk jeg også en katolsk hilsen i forb. med påsken. Slik skriver en av kongregasjonene av nonner i Norge:

Herren er oppstanden, kledd i lyset og glansen fra sin seierrike oppstandelse. Kristi oppstandelse er livets triumf over døden. Men i Påskens Triduum møter vi den lidende Kristus, – avvist, hånet og foraktet. Hans legeme blir mishandlet og blodet flyter fra hans åpne sår. Han som ble hånet og spottet av dem som sto rundt Ham, er i dag vår Herre og Mester. Og Han sier til hver enkelt av oss: ”Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors og følge meg”. (Mat 16, 27).

Ved kraften fra sin oppstandelse vil Kristus gi oss styrke til å etterfølge Ham. I Hans fotspor skal vi vandre, – Han som selv måtte bære krenkelser og svakhet, Han som gikk den tornefulle veien som førte Ham fram til oppstandelsens ærerike seier. Heller ikke vi vil nå fram til gledens fylde uten gjennom lidelse og prøvelser.

En annerledes korsvei i Roma i går

I år hadde pave Benedikt bedt kardinal Joseph Zen Ze-kiun fra Hong Kong om å forberede den tradisjonelle korsveien (utendørs) i Roma Langfredag. Det følger med bilder laget av kinesiske kunstnere, og korsveien bygger også direkte på Markus-evangeliet, og har ikke med alle stasjonene vi katolikker er vant med, bl.a. ikke Veronika med svetteduken.

In his meditation for the 14th, and last, station — «Jesus is placed in the tomb» — the cardinal recalled the long wait between Jesus’ burial and his resurrection three days later. Even his strongest disciples grew weary in waiting, he wrote.

He asked, «Are we not right in being in a hurry» and wanting to see an immediate victory of Christ over evil?

Cardinal Zen said perhaps «it is our victory we are eager to witness» and prayed for perseverance and patience, reminding the faithful that God promised to be with his children to the end of time.

Les mer om korsveien her.

En ny (evangelisk) katolsk identitet

John Allen prøver i gi navn til en ny trend han ser i Den katolske kirke. Han ser 1) en større vektlegging på katolsk tro, 2) en modig offentlig bekjennelse av denne, og 3) en virkelig selvstendig tilslutning til disse sannhetene. Han har endt opp, eller en del fram og tilbake, med begrepet «evangelisk katolisitet»:

By «evangelical Catholicism» I don’t have in mind primarily Catholic adaptation of styles of belief and worship associated with evangelical Protestantism, such as high-octane praise and worship or a strong personal relationship with Jesus. Neither am I talking about the root sense of «evangelical» as a radical witness to the values of the gospel, though both in a sense are part of the picture.

Instead, what I’m trying to describe is the most powerful current at the policy-setting level of the church, as well as a dynamic constituency at the Catholic grassroots. It pivots on three points:

* A strong reaffirmation of traditional markers of Catholic belief, language and practice. Examples include the revitalization of the pre-Vatican II Latin Mass, reassertion that Catholicism alone possesses the fullness of what it means to be «church,» and rejection of theological tendencies that would put Christ on the same level as other saving figures;
* Bold public assertion of those markers of identity;
* Personal embrace of those markers of identity, as opposed to simply imbibing them from traditional Catholic cultures, neighborhoods and families.

Defined this way, «evangelical Catholicism» can be understood as a response to secularism and what Benedict XVI calls the «dictatorship of relativism,» protecting the church against assimilation by emphasizing what makes Catholicism distinct.

I had originally referred to this mega-trend as the «Catholic identity movement,» but that drew fire from liberal Catholics who argued that reaffirming traditional belief and devotion, such as the Latin Mass, is not the only way to articulate a strong Catholic identity. Since I’m trying to describe this movement, not to pass judgment on it, I went back to the drawing board in search of a more neutral nomenclature. In the end, I settled on «evangelical Catholicism» because it captures the sense of a public assertion of traditional Catholic identity in the context of a highly pluralistic, secular culture.

Les mer om dette her.

Skjærtorsdag

Nos autem gloriari oportet in cruce Domini nostri Iesu Christi: in quo est salus, vita, et resurrectio nostra: per quem salvati, et liberati sumus. (Det er nyttig å glede seg over vår Herre Jesu Kristi kors, der vi finner vår frelse, vårt liv, og vår oppstandelse, i Ham er vi frelst og frigjort.)

Skjærtorsdag er den kirkelige festdag til minne om innstiftelsen av nattverden (egentlig kveldsmåltid), dagen da Jesus også vasket disiplenes føtter. Dagens navn på norsk kommer av norrønt skíra = rense (skjær = ren). … Om ettermiddagen skjærtorsdag innledes Påskens hellige triduum (lat. tre-dag). Triduum er en periode på tre døgn preget av bønn for et bestemt formål, for eksempel som forberedelse til en kirkelig fest eller et annet formål. Påskens triduum kalles Triduum sacrum og symboliserer de tre dagene Kristus lå i graven.

Les mer om skjærtorsdag på katolsk.no – og mer om den gamle latinske messen denne dagen.

Biskop John Willem Gran døde i dag

Jeg fikk nettopp melding om at katolsk biskop av Oslo fra 1963 til 1983, John Willem Gran, døde i formiddag kl 10.50:

Han fikk en alvorlig diagnose i oktober ifjor, og legene gjorde ham oppmerksom på at han ikke kunne regne med å ha mer enn noen få måneder igjen å leve. Til tross for flere operasjoner, som lindret smertene, ble det etter hvert tydeligere at døden nærmet seg. Han reagerte med utholdenhet, selvironi og tillit til Gud – ikke overraskende for dem som kjente ham. Den siste tid har han vært pleiet av ordenssøstre i Paris (Little Sisters of the Poor), som har gjort alt de har kunnet for å gjøre hans siste tid så god som mulig. Inntil det siste har han maktet å lese messen og be breviaret.

Les mer om dette på katolsk.no.

Qatar får sin aller første katolske kirke

Det har vært vanskelig å få bygge kirker i de strengeste muslimske landa, men nå har det altså gått i orden i Qatar:

Palm Sunday Eve saw the dedication of Qatar’s first Christian house of worship of any sort — a 2,700-seat parish church for the booming emirate’s large expat population, who mostly perform service labor.

Situated on land donated by the emir — yet without any crosses or campanile marking its exterior — the church of the Our Lady of the Rosary was inaugurated in a five-hour Mass celebrated by Cardinal Ivan Dias, who served as papal legate.

As the Indian cardinal presented a relic of St Pio of Pietrelcina as a gift to the community, wire reports noted that some among the congregation wept.

The Mass was conducted in English, but prayers were also said in Arabic, Urdu, Hindi, Tagalog, Spanish and French for the many nationalities that would worship in the church.

Dozens of police were deployed around the church, which cost some $20 million, and female officers searched the handbags of women worshippers.

Western embassies, particularly from the United States and Britain, warned nationals living in Qatar to be extra vigilant after an Islamic militants on the Internet made threats linked to the opening of the church.

The papal nuncio in the Gulf, Archbishop Paul-Munjed al-Hashem, said on the sidelines of the Doha Mass that talks had begun with Riyadh to convince it to become the next Gulf Arab state to allow churches.

Les mer her
.

Pave Benedikt om påskens hellige triduum

Her er en engelsk oversettelse av det paven sa under onsdagsauduensen i går (fra Zenit.org):

Dear brothers and sisters
We have reached the eve of the Easter triduum. The next three days are commonly known as ‘holy’ because they allow us to relive the event central to our Redemption. They lead us to the nucleus of Christian faith: the passion, death and resurrection of Jesus Christ. These three days could be considered one single day. They make up the heart and are the key to both the liturgical year and the life of the Church. At the end of Lent we also enter that climate which Christ himself experienced back then in Jerusalem.

We want to rekindle in ourselves the living memory of the suffering which our Lord endured for us and to joyously prepare ourselves for next Sunday “»the true Passover, which the Blood of Christ has covered with glory, the Passover on which the Church celebrates the Feast that is the origin of all feasts”

Mikhail Gorbatsjov ba ved Frans av Assisis grav


Gorbatsjov og datteren Irina skal nylig ha knelt i bønn i en halv time ved graven til Frans av Assisi, ifølge Daily Telegraph.

Under et overraskende besøk i Assisi har den tidligere kommunistlederen innrømmet at han er en kristen, og har bekreftet det som mange har fundert på i flere tiår.

Frans av Assisis historie fascinerer meg og har spilt en avgjørende rolle i mitt liv, sa Gorbatsjov til italienske aviser. Det var gjennom historien om Frans av Assisi at jeg kom til kirken, så det var viktig for meg å besøke graven hans, sa Gorbatsjov.

Les mer om dette i DagenMagazinet.

Den norske statskirkeordningen bryter med menneskerettighetene

I flere aviser mandag, bl.a. i Aftenposten, siteres den lutherske biskopen Olav Skjevesland, som uttrykker klart hvor uakseptabelt det er at Den norske kirke ikke selv for velge sine ledere. Han mener dagens statskirkeordning bryter med menneskerettighetene, blant annet fordi Kirken ikke selv får utpeke sine øverste ledere. …

«Så lenge Den norske kirke selv ikke kan utpeke sine øverste ledere, er kirken et ufritt trossamfunn, og har ikke de samme rettighetene som andre», sier Skjevesland.

For biskopene er det svært viktig at hensynet til trosfrihet blir ivaretatt.

«Vi har først og fremst tenkt på hensynet til andre tros- og livssynssamfunn slik at trosfriheten er reell. Det betyr at Den norske kirke ikke bør ha ekstra gunstige vilkår i forhold til disse. Ut fra et trosfrihetsperspektiv må alle stå på like fot og være underlagt den samme politikken. På den annen side bør Den norske kirke ha den samme rett som alle andre til å utnevne sine egne ledere, altså biskopene.»

Nå har vi jo en statskirke der Den norske kirke fortsatt har en særlig posisjon, hvordan kan du da karakterisere Kirken som et ufritt trossamfunn?

«Ganske enkelt fordi den europeiske menneskerettighetskonvensjon slår fast at trosfrihet også innebærer en rett til selv å utnevne egne åndelige ledere. Det har ikke Den norske kirke i dag.»

Betyr dette at du ser på statskirken som brudd på menneskerettighetene?

«Ja, så lenge vi snakker om kirken som et trossamfunn og det er snakk om dette trossamfunnets rett til å selv velge ledere. I så henseende er det et brudd. Og en kirke er et trossamfunn.»

Norges kristne råd uttaler seg tydelig mot den foreslåtte ekteskapsloven

På katolsk.no kan vi i dag lese en pressemelding fra Norges kristne råd om regjeringens forslag til ny ekteskapslov:

Bredden av norske kristne kirkesamfunn er skuffet over at Regjeringen fremmer forslag til ny ekteskapslov som sidestiller enkjønnede parforhold med ektekap mellom mann og kvinne

Som kirker i Norge tilknyttet Norges kristne råd er det vår felles oppfatning at ekteskap som en ordning i samfunnet er et forpliktende og bindende forhold mellom en kvinne og en mann. Vi vil fremheve at ekteskap mellom en kvinne og en mann har en sentral og grundig teologisk og moralsk begrunnelse i den kirkelige lære og tradisjon. Ekteskap mellom en mann og en kvinne har gjennom årtusener vært et vesentlig trekk i vårt og de fleste nasjonale samfunns kultur.

– Det at en så vidtrekkende reform med så mange samfunnsmessige implikasjoner lanseres uten en grundigere utredning

Ny katolsk blog – ‘elgenen

Jeg oppdaga i går en ny katolsk blog, ‘elgenen, som presenterer seg selv slik:
Hva er en ‘elgen? Jo, det er en som er på vei til å bli helgen. Det er nemlig Guds mål med alle mennesker, at de skal bli helliggjort. Sånt tar tid, og i mellomtiden kan vi blogge litt. Som de sier i Junaiten: «Ain’t no Saint yet, yet I blog».

På denne bloggen vil jeg samle nyttige / spennende / morsomme / fromme linker for deg som utforsker troen. Selv er jeg en fersk katolikk (konvertitt) i en liten katolsk kirke et sted i Norge. Jeg har savnet et sted å utveksle meninger og erfaringer om troen, så nå forsøker jeg å lage et sted her. Velkommen til å kommentere innlegg og bloggen generelt.

Så langt ser jeg bare to innlegg på bloggen, men lenker og henvisninger til informasjon er allerede grundig på plass. Besøk gjerne ‘elgenen.

Norsk kvinnelig prest vil nekte å døpe i “Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”

I dagens Vårt Land (papirutgaven) står det et leserinnlegg skrevet av Gyrid Gunnes, som er prest i Hamar Domkirke. Hun er svært lite fornøyd med Olav Fykse Tveits enighet med Vatikanet, om at dåp alltid bør foregå i «Faderens og Sønnes og Den Hellige Ånds navn», og hun kaller det et «Svik mot feministteologien«.

Hun avslutter sitt innlegg med en sjokkerende og klar uttalelse:
«Sagt i klartekst: På mine gudstjenester i Hamar Domkirke kommer det heretter kun til å døpes «I Skaperens og Befrierens og Livgiverens navn». Dette kommer til å være gyldige og sanne dåp, gjort i den bibelske Guds navn.»

Det blir interessant å se hva Den norske kirke kommer til å gjøre med dette utsagnet – og om Den katolske kirke i Norge må begynne å sjekke dåp som er foretatt i den lutherske kirke, for å se om de er gyldige. Hele leserinnlegget kan leses her.

————OPPDATERT————–

Senere mandag skriver Vårt Land om hva som videres skjer i denne saken i Hamar; Gyrid Gunnes gjorde i går nesten det hun lovet i avisinnlegget:
..hun ble så provosert av Fykse Tveit at hun bestemte seg for å ta i bruk kjønnsinkluderende benevnelser neste gang hun skulle utføre en dåpshandling. Søndag døpte hun to jenter i Hamar domkirke til «Gud – Skaperens, Jesus Kristus – Frigjørerens og Den Hellige Ånd – Livgiverens» navn.

.. Det liturgiske forsøket var ikke klarert med biskopen på forhånd. Etter en telefonsamtale mellom biskop og prest i formiddag er det klart at dåp i Hamar heretter skal forrettes som før – i «Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds» navn.

– Utviklingen av nytt liturgisk språk er ikke noe en prest kan gjøre uten å ta hensyn til den kirkelige sammenheng hun står i, slår Hamar-biskop Solveig Fiske fast overfor Vårt Land.

Derfor trenger vi pave Benedikts brev om den gamle messen

På YOUTUBE er det lagt ut videoer av den avsluttende messen – med kardinal Mahony – på den årlige store kateketsamlingen i Los Angles, USA. For følsomme lesere vil det sikkert være et sjokk å se en messe feieret på en slik måte; hele stemningen og sanegn/musikken er «moderne» og underlig, det er 20 glassmugger med vin på alteret, Kristi blod tømmes fra glassmuggene opp i glass»kalker» (forbudt), det er mye «liturgisk dans» etc.

Et av poengene med pavens Motu proprio var å influere også feiringen av den nye messen – det er det tydeligvis behov for. (Klikk på hver video for å se den. Jeg har fått lenkene fra Father Z – der er det også mange kommentarer.)

Del 1:

Del 2:

Del 3:

Del 4:

Her er et par kommentarer fra Father Z.’s blog: …

Initiativ fra en kardinal i USA – om å lære den gamle messen

Kardinal Justin Rigali, i Philadelphia, USA, har blitt intervjua av Zenit.org, og sier at alle prestekandidater i hans bispedømme skal lære den gamle messen i løpet av studetida. Og han gir også tilbud til de som allerede er ordinert, om kurs for å lære den tradisjonelle latinske messen. Så langt har vi ikke sett mange biskoper som gjør dette. (Han snakker også om hvordan feiringa av den nye messen vil influeres av å lære den gamle – noe jeg selv har merka ganske tydelig.)

To learn what some bishops are doing to implement the document in seminaries, ZENIT spoke with Cardinal Rigali, archbishop of Philadelphia, about his plans to introduce seminarians at St. Charles Borromeo Seminary to the extraordinary form of the Mass.

Cardinal Rigali also suggested why priests already in active ministry should become familiar with the Missal of 1962.

Q: What practical steps are being taken to incorporate «Summorum Pontificum» into the life and curriculum of the seminary?

Cardinal Rigali: First there will be a lecture offered on the «motu proprio» that elucidates the theology underlying the 1962 missal so that the seminarians are afforded a clear understanding of the «motu proprio» and the Holy Father’s pastoral concern for the faithful who have a deep love for the Tridentine liturgy. ……. …….

Sometime in the spring semester, after the lecture, Holy Mass according to the extraordinary form will be celebrated once for the entire St. Charles Borromeo Seminary community. This will demonstrate to the seminarians the liturgically correct manner in which the extraordinary form of the Mass is to be celebrated. ….. …

Q: Will saying Mass according to the Missal of Blessed John XXIII affect the way a priest says the «Novus Ordo» Mass?

Cardinal Rigali: Any priest who is unfamiliar with the extraordinary form, or who has not celebrated the liturgy according to this form for some time, will probably, and quite naturally, reflect on the manner in which he celebrates Mass according to the «Novus Ordo.»

Such a reflection is positive because it cannot help but lead to a more reverent and worthy celebration of the liturgy.

Hosanna Filio David: benedictus qui venit in Nomine Domini

Hosanna Filio David: benedictus qui venit in Nomine Domini. – Hosanna Davids Sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn. Slik åpner palmesøndagsmessen, dvs. ikke selve messen, men palmevelsignelsen før messen begynner. Jeg har i dag lest om denne messen i tidligere tider (SE HER), og den er faktisk ikke særlig foskjellig fra i dag. Bortsett fra at palmevelsignelsen var svært mye grundigere den gang.

Jeg har i år også fått større forståelse for at pasjonen leses også denne dagen – og ikke bare Langfredag (noe som oppleves mest naturlig fra min lutherske oppvekst). Denne søndagen het tidligere: Andre søndag i pasjonstida eller Palmesøndag. Nå er Pasjonssøndag, sist søndag, (i praksis nesten) blitt borte, og da blir kanskje pasjonen i dag hengende litt i lufta. I den gamle messen samler motkreftene seg og prøver å få tatt livet av Jesus disse siste 12 dagene før Langfredag – og midt i denne perioden komemr altså Palmesøndag.

På latin lyder teksten rundt Jesu død slik, som vi hører i dag fra Matteus: «Et circa horam nonam clamavit Iesus voce magna, dicens: † Eli, Eli, lamma sabacthani? C. Hoc est: † Deus meus, Deus meus, ut quid dereliquisti me? … C. Iesus autem iterum clamans voce magna, emisit spiritum.»

Gradvis utvilking fram mot påskefesten – forsakelse

Fasten er en forberedelse til å feire påske. I fastetida mister vi flere ting (dvs. avstår fra dem friviliig), og så får vi dem igjen med renter når påsken feires. I den gamle messetradisjonen var det flere ting som forsvant, og det begynte tidligere og utvikla seg mer gradvis; fra søndag septuagesima. Slik beskriver Father Z. denne prosessen:

We lose things during Lent. We are being pruned through the liturgy. Holy Church experiences liturgical death before the feast of the Resurrection. The Alleluia goes on Septuagesima. Music and flowers go on Ash Wednesday. On Passion Sunday, statues and images are draped in purple. That is why Passion Sunday is sometimes called Repus Sunday, from repositus analogous to absconditus or “hidden”, because this is the day when Crosses and other images in churches are veiled.

Traditionally Crosses may be covered until the end of the celebration of the Lord’s Passion on Good Friday and images, such as statues may be covered until the beginning of the Easter Vigil.

As part of the pruning, From Passion Sunday in the older form of Mass, the “Iudica” psalm in prayers at the foot of the altar and the Gloria Patri at the end of certain prayers was no longer said. The pruning cuts more deeply as we march into the Triduum.

Skroll til toppen