Slik lyder inngangsverset i dagens messe – 4. søndag i det alminnelige kirkeår, og slik er messens bønner og antifoner:
KIRKEBØNN
Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
La ditt åsyn lyse over din tjener og frels meg i din godhet! La meg ikke stå til skamme, Herre, når jeg kaller på deg! Salme 31(30), 17-18
SLUTNINGSBØNN
Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.
I dagens lesninger hører vi om profeten som skal komme (etter Moses) i første lesning, og i evangeliet om Jesus som viser seg som denne profeten, som Messias, når han begynner sitt virke i Galilea:
Første lesning 5 Mosebok 18,15-20
Moses talte til folket og sa: Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på. Det var dette du bad Herren din Gud om ved Horeb den dag dere var samlet der. Du sa: ”Jeg kan ikke lenger høre på Herren min Guds røst, og denne veldige ild kan jeg ikke lenger se på; for da må jeg dø.» Da sa Herren til meg: ”De har rett i det de sier. Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham. Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap. Men drister en profet seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.» Slik lyder Herrens ord.
Evangelium Markus 1,21-28
En sabbat gikk Jesus inn i synagogen i Kapernaum og underviste. Folk ble slått med undring over hans lære, for han talte som en mann med myndighet, og ikke som de lovkyndige. Da var det nettopp i synagogen en mann med en vanhellig ånd, som gav seg til å rope: ”Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige!» Men Jesus befalte den skarpt: ”Ti stille, og kom ut av ham!» Da rev og slet ånden voldsomt i mannen, og får ut med et høyt skrik. Alle ble rystet og forferdet, så de begynte å spørre hverandre hva dette vel kunne være: ”En ny lære? Og det med myndighet bak seg! Til og med demonene må jo lystre når han befaler!» Og hurtig spredtes ryktet om ham overalt, over hele Galilea. Slik lyder Herrens ord.