Jeg har mottatt en e-mail fra Vårt Land-journalist Jarle Kallestad, der han ber meg legge følgende tekst ut på bloggen:
«Jeg er gjort oppmerksom på virksomheten som har foregått på denne bloggen de siste dagene, og jeg er altså den som «ikke har peiling.» I motsetning til andre uten navn og med desto mer bombastiske oppfatninger og udokumenterte påstander har jeg et fullt navn. Jeg heter Jarle Kallestad, er journalist i Vårt Land og er svært interessert i medie- og kildekritikk.
Til dere som opererer i denne avkroken av internett har jeg fem korte korte beskjeder:
1) At jeg er svært lite imponert over debattanter som barer opererer under fornavn. Når jeg ser hva dere holder på med, skjønner jeg at dere ikke vil stå fram med fullt navn.
2) At jeg jeg er svært lite imponert over debattanter som velger seg små avkroker av internett for å utfolde seg med sterke adjektiver og fargerike substantiver. Kom ut i fritt lende dersom det er noe dere har på hjertet om min person og det jeg driver med. Jeg har vært journalist i 30 år og er ikke redd for saklige diskusjoner. Den tarvelighet som foregår på denne bloggen, derimot, gjør meg bare gretten.
3) At jeg er svært lite imponert over det stykket som innsenderen «Claes» – hvem nå det måtte være , Claes Olsson, kanskje? – later til å presentere som eksemplarisk kildekritikk. Kildekritikk, for det var visst bloggens tema de siste dagene, er altså noe langt mer enn å klikke seg inn på Vatikanradioens side, klippe litt fra ledelsens siste brannslukking og rope ut: «Se her! Slik henger det sammen!»
4) At bloggere som åpenlyst skriver – som den halvanonyme «Bjørn Are» skriver det i sitt innlegg av 9. februar kl. 22.51. «Ikke at jeg har særlig greie på det, men det må da være slik;-) «, i det minste viser et snev av oppriktighet. Bloggingen fra selvbestaltede forståsegpåere med «peiling» skulle dermed være fullkommen i sin parodi.
5) At jeg synes dette er et såpass ubehagelig sted å være at jeg ikke frivillig kommer til å klikke meg inn igjen på denne bloggen. De med sterke meninger om mitt arbeid, inviteres derfor ut i frisk luft.
Med vennlig hilsen
Jarle Kallestad»
At en journalist gjennom 30 år ikke har fått tykkere hud enn dette synes jeg er litt rart. Særlig når det er så tydelig for hvem som helst med en internettlinje og to minutter ledig til å google kildene hans, at kritikken av artikkelen er helt betimelig. Han klarer jo ikke en gang å sitere sin egen kilde rett, men må gjøre utsagnet verre enn det er. Jeg forventer meg ikke mer av aviser som Dagbladet, men i en kristen avis som Vårt Land skulle en jo tro at kjærligheten til sannheten var noe sterkere.
Å legge inn kommentarer til en blog er også helt normalt, både med kallenavn og ekte navn. At en gjør det i blogger en regelmessig leser, betyr ikke at en ønsker å starte en massiv samfunnsdebatt. Kanskje trives en i sitt eget lille hjørne av internett, hvor en kan ta opp felles interesser med andre likesinnede. Det som er underlig er at det er så viktig for Kallestad hva som foregår i denne lille katolske sandkassen.
I vår moderne internettalder blir det stadig vanskeligere for en liten gruppe journalister å ha monopol på «sannheten». På folks blogger kan ikke en avis refusere innlegg som påviser klare faktafeil. Det finnes ingen redaksjon for internett hvor en liten gruppe journalister kan klippe bort de deler av virkeligheten som ikke matcher deres ideologi eller påviser feil.
Det var da svært.
For en ikke direkte helanonym der navnet til og med har en lenke til sin egen blog der han står under fullt navn, og som opptrer ganske så selvironisk og forsøksvis avvæpnende, for ikke å si prøver å forsvare journalister generelt sin arbeidssituasjon litt, er dette krasse innlegget ganske så mye til ettertanke.
Om ikke annet viser det vel at blogger begynner å bli oppfattet som viktige.
Ikke at jeg har særlig greie på det, men det må da være slik.
Jeg har ikke den fjerneste anelse om noe som helst, men jeg har en følelse av at Kallestad sliter litt med å venne seg til den nye medievirkeligheten …
Om man er sint, eller «gretten» som det skrives her, er det ofte en fruktbar strategi å vente med å publisere til blodet har kjølnet ned – eller alternativt å få en utenforstående til å lese gjennom det man har begått, før man trykker på «Send»-knappen.
Dersom det er slik at vedkommende har arbeidet som journalist i 30 år, må jeg si meg noe overrasket over reaksjonen. Hvis en vesentlig del av denne fartstiden har vært i publikasjoner av Vårt Lands kaliber, må det dessuten være betimelig å være litt skuffet.
Eg har aldri vore direkte «imponert» over Jarle Kallestad si dekking av katolsk nyhetsstoff. Av og til kan han vere sakleg, men brått kjem det artiklar er tykkjer er svakare [Denne setningen er redigert av RED.:]. Til dømes denne artikkelen om Pius XII.
http://www.vl.no/meninger/kommentar/article3880481.ece
Han skriv:
«Krigspavens taushet og konsekvensene av hans forsiktighetslinje er ingrediensen i anklagene som aldri har sluppet taket, til tross for Vatikanets gjentatte forsøk på å fortelle omverdenen at Pius egentlig var en jødevenn som i stillhet skal ha hindret at mange jøder ble sendt til nazistenes utryddelsesleirer: Bergingsoperasjoner foregikk både i kirker og klostre og ved at Vatikanet utstyrte jøder med falske pass. Som ledd i renvaskingen offentliggjorde Den katolske kirke for noen år siden et brev, hvor Pius omtalte Hitler som en «upålitelig skurk og en grunnleggende ond person.»
Denne typen forsikringer bidrar også til det motsatte av hensikten: Pius´ erkjennelser og hans åpenbare kunnskap om nazistenes ugjerninger var aldri nok til å rykke åpent ut mot Hitlers ufattelige ugjerninger.
Hvorfor benyttet han ikke sin unike stilling til å «galvanisere» tyske katolikker mot tankegangen som gjorde det mulig å utrydde millioner av uskyldige jøder? Var han redd for represalier mot trosfellene i Tyskland? Fryktet han tysk teppebombing av Roma? «
Det virkar for meg som om Kallestad, og sikkert mange andre, har lest litt for mykje av «historiebøkene» til John Cornwell, som skreiv boka Hitler’s Pope. Her er eit sitat frå Wikipedia-artikkelen om John Cornwell:
Ein kan også lesa litt meir om dette i desse artiklane: «Exploding the «Hitler’s Pope» myth» av Michael Gaynor, samt «A Righteous Gentile» av Rabbi David Dalin (som de sikkert ser er jøde.) Han har også skrive ei bok; The Myth of Hitler’s Pope.
Og når de finn boka til Cornwell i Amazon, og ser på terningkasta, så ser det ikkje lovande ut. Eg slo på ‘lowest rainting first,’ og dei fyrste 95 meldingane gav han 1. Det er ikkje eit ‘bevis’ på at boka er dårleg, men det gjev ein god indikasjon.
Tenkte at dette kunne vore eit interessant innlegg i denne debatten, sidan det har sentrert seg ein del rundt antisemittisme i den siste tida.
Bare den avstemningen var jo ledende i seg selv…. tipper at kun katolikker svarte at kirkens enhet er viktigst. Og satt opp mot antisemittisme ser det jo ikke så bra ut sett fra samfunnets synspunkt.
Maria_k
Jeg reagerte selv på avstemningen i VL det er bilde av i forrige post ( http://aomoi.net/blog/arkiv/1699 ), for spørsmålene er ikke klare. På det bildet ser man også mange av VL’s artikler om katolske saker den siste tida; noen er ganske gode, andre gir er lite korrekt bilde av virkeligheten. Men det er jo ingen andre norske aviser som gjør det bedre, så … …
Maria_k: Nei da, jeg stemte også for kirkens enhet.
Claes = Claes Olsson ;o)
Jarle Kallestad;
«At jeg synes dette er et såpass ubehagelig sted å være at jeg ikke frivillig kommer til å klikke meg inn igjen på denne bloggen. De med sterke meninger om mitt arbeid, inviteres derfor ut i frisk luft.» Skriver du. – Og jeg må spørre; For å bli offentlig satt i «gapestokk» av deg? Pressen kalles her i Norge for «Den fjerde statsmakt». Nettopp forde den har en enorm påvirkning på tanke og sinn – m.a.o. på den enkelte leser og derved opinionen. Da er det jo meget viktig med etterettelighet og litt ydmykhet i søken på sannhet og de faktiske forhold.
Hallgrim Berg, kulturist og forfatter, (tidl. Stortingsrep. for Høyre) skrev i Aftenposten (lørdag 31. januar d.å.) en ypperlig analyse om vinkling og manglende mangfold i Norsk presse. Tittelen var – Mislykka pressestøtte -. Anbefalt lesning.
Hvis skribent «Claes» er den jeg tror han er, så er vedkommende en meget kompetent og etterettelig person, i Kirkelige spørsmål. Og videre er Pastor Moi sin blogg en av de moderate og meget opplysende blogger, som finnes her «i internetts avkroker». Det er bare å lese i arkivene. Som «en kildekritisk- og undersøkende journalist», har du sikkert gjordt det.
Jeg kan ikke tro at en dreven journalist kan være så sur og gretten. Det tjener ikke journaliststanden stor ære.
Om noen har kjennskap til dan katolske Kirke i Norge, så er det nettopp Claes. Han kan Kirkens historie, kirkeretten og ikke minst dagens situasjon med SSPX.
Claes=Claes Olsson ?
Se mitt svar på Kallestads innlegg innlegg her: http://aomoi.net/blog/arkiv/1706