Etter et stykke her på bloggen som handler om den gamle/nye messen, er det blitt starta en samtale om Fadervår; og den norske oversettelsen som brukes i Den katolske Kirke, og også dette: «Jeg, og mange med meg, er alltid usikre på setningen; Led oss ikke inn i fristelse. Jeg kan ikke gresk. Hva heter det på gresk? Den norske oversettelsen; Led oss ikke inn i fristelse, reagerer jeg alltid på. Vi ber jo til Gud, og det er gitt at Gud ikke vil lede noen inn i fristelse?»
Og tror ikke man kommer så langt bare med den greske teksten her, men Den Katolske Kirkes katekisme svarer på dette spørsmålet ganske greit under overskrifta: «Og led oss ikke inn i fristelse»
2846. Denne bønnen angriper roten til den som går forut, for våre synder er frukt av at vi har gitt etter for fristelser. Vi ber vår Far om ikke å «lede oss inn i» slike. Det er vanskelig å oversette det greske uttrykket med ett ord: det betyr «bær ikke inn i», «la oss ikke falle for fristelsen». «For Gud kan ikke fristes av det onde, og frister heller ingen» (Jak 1, 13), Han vil tvert imot fri oss fra fristelser. Vi ber Ham om å ikke la oss slå inn på den vei som fører til synd. Vi kjemper i striden «mellom kjødet og Ånden». Denne bønnen ber om at råds og styrkes Ånd må bli gitt oss.
2847.Den Hellige Ånd lærer oss å skjelne mellom prøvelse, som er nødvendig for det indre menneskets vekst, for å oppnå «en standhaftighet som har stått sin prøve» (Rom 5, 3-5), og fristelse som fører til synd og død. Vi må også skjelne mellom å «fristes til» og å «falle for» fristelsen. Til sist river dømmekraften fristelsens maske av: tilsynelatende er dens gjenstand «god», «herlig å se på», «prektig» (jfr. Gen 3, 6), mens dens frukt i virkeligheten er døden.