ne unquam dominentur nobis inimici nostri: libera nos, Deus Israel, ex omnibus augustiis nostris.
Kom i hu din barmhjertighet, Herre, og din miskunn, som er fra evighet. La aldri våre fiender få makt over oss. Forløs oss, Israels Gud, fra alle våre trengsler! (Messens inngangsvers fra Salme 25 (24), 6.2.22)
Andre søndag i fasten har i uminnelige tider hatt fortellinga om forklarelsen på fjellet som evangelietekst – i år fra Markusevangeliet. Første lesning i år er om Abraham som var villig til å ofre sin sønn Isak, og jeg syns parallellen mellom de to ofrene er slående. For Jesus forbereder seg nemlig til sitt eget offer på forklarelsens fjell (i Lukas står dette eksplisitt i teksten). I min preken i dag skal jeg ta fram tre offer; Abrahams offer, Jesu offer av selv selv, og messens hellige offer.
Jeg tar med første lesning og evangeliet under. Alle messens tekster kan leses her, og bønner og antifoner her. Den tradisjonelle latinske messens tekster og bønner fins her.
Første lesning: 1 Mosebok 22,1-2.9a. 10-13.15-18
I de dager ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: ”Abraham!» Og Abraham svarte: Ja, her er jeg.» Da sa han: ”Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!” Abraham gav seg på vei med sønnen Isak. Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Og Abraham rakte ut hånden og grep kniven for å ofre sin sønn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: ”Abraham, Abraham!” Og han svarte: ”Ja, her er jeg.» Da sa engelen: ”Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr Uke bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. Herrens engel ropte enda en gang til Abraham fra himmelen: ”Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: ”Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bh velsignet fordi du adlød mitt ord.» Slik lyder Herrens ord.
Evangelium Markus 9,2-10
På den tid tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem avsides, opp på et høyt fjell. Der ble hans skikkelse forvandlet for øynene på dem, og hans klær ble skinnende hvite – så hvite at ingen bleker på jorden kan gjøre maken. Og de så for seg Elija og Moses, som kom og talte med Jesus. Da tok Peter til orde og sa: ”Rabbi, det er godt at vi er her i La oss sette opp tre hytter – en til deg, en til Moses og en til Elija» – han visste ikke hva han skulle si, så forferdet var de blitt. Da kom en sky og senket seg over dem, og ut fra skyen lød en røst: ”Dette er min egen sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham!» Og med ett, da de så seg omkring, var det ingen andre å se der enn Jesus alene. Men på veien ned fra fjellet gav Jesus dem streng beskjed om ikke å fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De merket seg dette ordet, men begynte så å drøfte seg imellom hva dette med å oppstå fra de døde skulle bety. Slik lyder Herrens ord.