I går kveld skrev Andrea Tornielli følgende melding på sin blog:
Caso Williamson, in arrivo una lettera umile e forte del Papa
Sarà resa pubblica a mezzogiorno di giovedì una lettera di sette pagine, che Benedetto XVI invia a tutti i vescovi della Chiesa cattolica per affrontare il caso della revoca della scomunica ai vescovi lefebvriani e le polemiche per l’intervista negazionista delle camere a gas rilasciata dal vescovo Williamson.
Og i engelsk oversettelse:
At noon on Thursday there will be made public a seven-page letter which Benedict XVI is sending to all the bishops of the Catholic Church to contend with the case of the revocation of the excommunication of the Lefebvrite bishops and the polemics resulting from the Bishop Williamson’s interview denying the gas chambers.
Deler av brevet har lekket allerede…
Her kommer Pavens syn på en inkonsistens man har påpekt mange ganger:
«The Pope is frank with those who proclaim ecumenism, but who do not wish to follow through with it with the Fraternity: «May we consign to utter indifference a community in which there are 491 priests, 215 seminarians, … 117 brothers, 164 sisters, and thousands of faithful? Should we truly let them drift away from the Church? Are we allowed to simply exclude them, as representatives of a radical and marginal group, from the search for unity and reconciliation?»
– Jeg har alltid lurt på f.eks hvordan man kan låne kirker til ortodokse og alskens andre, men himmelen forby at SSPX skulle få lånt en.
Paven avslutter brevet svært sterkt (og i en mye tøffere tone enn hva jeg hadde ventet):
«The impression is often given that our society feels the need for at least one group to which no tolerance is to be granted; which one may perfectly abuse with hatred. And if anyone dares to approach them, he also loses his right to tolerance and he also may be treated with hatred, with no fears or reservations.»
– Touché!
Se Rorate Cæli blog for resten av det som er lekket foreløpig.
Damian Thompson skriver om saken: http://blogs.telegraph.co.uk/damian_thompson/blog/2009/03/11/pope_upbraids_catholics_who_have_attacked_him_with_unchristian_hostility_over_the_williamson_affair_according_to_leaks
Jeg skjønner godt at SSPX ikke får låne kirkene, for de er så nær i lære og ritus at de utgjør en reell trussel for splittelse. Det gjør ikke ortodokse på sammen måten.
Ser samme prinsippet i luthersk sammenheng. Greit i invitere en person fra et annet kirkesamfunn hvis han er fra et annet land, men ikke alltid så greit hvis han er fra Norge.
Du kan ta det med ro Trond;
Dette er en absurd situasjon. SSPX får ikke holde messer i Norge, mens «Også vi er kirken» får bedrive sin agitasjon. ….
Så prinsippet er altså etter Maria_ks utsagn det følgende:
De som er medlemmer av et annet kirkesamfunn i direkte doktrinær opposisjon mot den katolske kirke, med et parallelt hierarki og uten noe ønske om å være hjemme i kirkens favn, får altså låne kirker uten dikkedarer.
Men om man er katolikk, uten parallellhierarki og uten noen dogmatisk opposisjon mot den katolske kirke og mest av alt ønsker å være i kirkens favn, så får man absolutt ikke låne en kirke.
Absolutt enig med deg, Trond!
FSSPX er ikke noe annet enn den del av Den Katolske Kirke, som var før 1965. De er etter min mening ikke noen trussel mot Kirkens suverenitet. Den Hellige Far sin intensjon er å forene Moderkirken i pakt med den Hellige oppgave som er pålagt Ham! Så også i kirkerommet, hvor De Hellige Handlinger foregår. At FSSPX får tilgang til de katolske kirkebygg burde være en selvsagthet. Dette kan nu kanskje få sin løsning. Pave Benedikt XVI vet hva Han vil. Og med Guds hjelp FÅR Han sin vilje gjennom!
Ja, bortsett fra at SSPX har vel et slags parallellhierarki med alle sine ulovlige ordinasjoner. Hadde de KUN ønsket å være i kirkens favn, tror jeg ikke det ville vært noe problem.
Vi har her fått en litt underlig debatt om utleie av kirker.
Jeg kjenner ikke til at katolske menigheter i Norge leier ut sine kirkebygg til andre enn de ortodokse (det gjøres i alle fall regelmessig i Bergen og Stavanger). Og siden det nå fins ordodokse kristne (greske, russiske, eritreiske etc.) i de fleste norske byer, og siden de har veldig få egne kirker, syns jeg en slik utleie er helt naturlig.
Og vi kommer ikke bort fra at SSPX har brutt med Kirkens autoritet, og at det derfor ikke er uproblematisk å la dem bruke katolske kirkebygg.
Det var egentlig ikke min intensjon å la debatten gå i dette sporet. Jeg føyet bare til en kommentar som jeg syntes var passende i lys av Pavens kommentar, men jeg må kommentere et par ting:
Tor,
Ad majorem Dei gloriam!!
Pastor,
Og de ortodokse har altså ikke brudt med Kirkens autoriet? Hvorfor er det naturlig å leie ut til dem men ikke til SSPX?
De ortodokse har jo dannet en alternativ kirke som de hevder er den sanne Kirke. Det burde i høyeste grad være problematisk å låne ut kirkebygg til dem som har en uttrykt vilje MOT å være en del av den katolske Kirke og som FORKASTER Pavens læreembede både faktisk og prinsippielt, mens det hevdes at det er mye mer problematisk å låne ut når det kommer til SSPX, som overhodet ikke er i nærheten av noen slike bekjennelser og som til overmål er katolikker?
Med min beste vilje klarer jeg ikke å se konsistensen i dette. Hva er prinsippet?
Maria_k,
For ordens skyld, så må jeg opplyse om et par ting som er nødvendige for å forstå hva et parallelt hierarki vil si:
Hvis de 4 biskopene hadde blitt ordinert som ordinære biskoper og gitt noen som helst myndighet over prester og troende, ville det vært dannelsen av et alternativt hierarki i direkte konkuranse med det ordinære og lovlige hierarki. De troende som da aksepterte en slik falsk myndighet, ville da vært ipso facto adskilt fra Kirken, sammen med de ulovlige biskopene. I dette tilfellet handler det om hjelpebiskoper uten noen som helst myndighet. Det er helt tilfeldig at den nåværende superior for SSPX er en biskop. Han er ikke superior FORDI han er biskop. Hvis en vanlig prest er superior, må alle medlemmer lyde ham, også biskopene. Det eneste disse biskopene gjør i egenskap av å være biskoper, er ordinasjoner.
Det er til enhver tid den lokale biskop det bes for i messens kanon, sammen med pave Benedictus.
At noe OPPFATTES av en person som et parallellt hierarki er noe helt annet enn å de facto eller de jure være et parallellt hierarki. Eksempelvis kan «Jens» oppfatte meg som en mann som liker gensere fordi Jens ikke har noen kunnskap om meg, mens jeg egentlig liker skjorter. Jens’ oppfatning betyr ikke at jeg da liker gensere likevel på tross av faktum i saken, som er at jeg liker skjorter.
Dette er i kontrast til f.eks situasjonen i Campos slik den var før gjenforeningen med Roma for noen år siden. Campos-gruppen satte opp et parallelt hierarki i direkte opposisjon til den lovmessige biskopen av Campos. Som sådan var nok dette uomtvistelig et skisma, som heldigvis ble leget.
Man må huske på at ekskommunikasjonen av de fire SSPX-biskoper kom i stand pga ordinasjon uten pavelig tillatelse og ikke pga noen parallellkirke.
Parallelt hierarki betyr i sin konsekvens en parallell kirke og det var Lefebvre svært nøye med å unngå fordi han visste at det i seg selv var å faktisk (i handling) erklære Paven for ikke lenger å være Paven.
Når dette er sagt, er det min faste overbevisning at den situasjonen vi nå har ikke kan vare. Det er ikke mulig å leve i en slags «utenforskap som ikke er utenforskap» lenger og likevel bevare til fulle den katolske identitet og tro. Dette er også biskop Fellay helt klar på i sitt intervju som ble postet her på bloggen. Jeg håper og tror at dette følges opp! Det er idag fullt mulig å leve et «tradisjonelt» liv innenfor en juridisk struktur, i uomtvistelig samband med Roma.
Ecclesia Suplet, nødssituasjoner og andre gode argumenter er i sin natur av varierende/forbigående karakter og kan ikke vare. Ei heller er det noen sikker grunn.
Den eneste sikre grunn er Peter, Kirkens grunnvoll.
Måtte Vår Herre samle troppene og «la dem alle være ett».
Prisippet for å leie ut til de ortodokse er nokså enkelt, Trond: Splittelsen med de ortodokse oppstod for nesten 1000 år siden; det er ikke noe som skjer i vår tid, eller som er betent nå. De siste (i alle fall) 45 år har mange (paver og andre) brukt mye krefter på forbedre forholdet til de ortodokse. Å leie ut våre kirker til de ortodokse ved behov, eller også gi de ortodokse kristne sakramentene ved behov, viser denne holdningen.
Forholdet til Den nordisk katolske kirke i Norge kan også illutsrere noe av dette. Så lenge disse troende strevde hardt innfor Den norske kirke, møtte de stor sympaty fra katolikker. Men da de for noen år siden organisererte seg med egen organisasjon i Norge, (på en måte) i konkurranse med oss katolikker, fikk den katolske pipen en annen lyd.
SSPX har vel ofte blitt sett på med en viss mistro (og frykt kanskje – og de bidro noen ganger selv til en slik reaksjon). Forhåpentligvis kan pavens siste initiativ snu denne holdninga.
Prinsippet dere snakker om har opphavet (etter min mening) i Den hellige Paulus’ første brev til Korinterne 5, 9-13: «Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles en kristen bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!»
Man får være strengere med dem som er nærmere, for disse kan skjønne og trenger å bli rettet. Hvem har en annen forklaring?
Loup,
Det var en god, mulig forklaring!
For å følge det opp juridisk, så kan man for eksempel si at når det gjelder de ortodokse så har jo ikke paven noen faktisk jurisdiksjon og kan ikke bestemme noe. Vår katolske kirkelov gjelder ikke for dem, siden de ikke er katolikker. Når det gjelder katolikker derimot, så gjelder pavens jurisdiksjon.
Samtidig kan man i lignelsen om den fortapte sønn høre at faren dekker bord og holder fest når han inviterer sin sønn hjem igjen.
Er det ikke mulig at «utfrysing» ytterligere skyver bort dem man håper å dra til seg igjen? Paven selv ber jo i sitt brev om at den toleranse man villig gir til nesten alt mellom himmel og jord, også skal gjelde dem.
Uansett, som sagt, det blir en avsporing å debattere akkurat denne delen.
Forøvrig var biskop Fellays dekret av igår (til svar på Pavens brev) svært interessant og gledelig lesning.