mai 2009

Den nye nettvirkeligheten – lærerikt i Stavanger Aftenblad

Data/blogg /

Svein Egil Omdal har ofte interessante og lærerike synspunkter på den nye informaskonsteknologien, og i dag skriver han også noe mange bør lese.

Han kaller artikkelen «Web 2.0 mot jus 1.0» (dvs. moderne netteknologi mot utdatert rettsforståelse), og tar utgangspunktet i en journalist som skrev direkte (dvs. publiserte direkte) en rettsak, og mottok også samtidig innspill fra leserne. Dommeren likte det ikke, og avisa har fått det skriftlig at det er ulovlig – noe de umiddelbart anka. Omdal nevner også bystyremøter som er blitt publisert direkte på samme må (også med samtidige innspill fra leserne), som eksempel på det nye som er i ferd med å komme. Slik skriver han bl.a.:

«Om kort tid kommer det første kommunestyret til å vise referatet og leserinnspillene på veggen mens møtet pågår, slik at demokratiet blir interaktivt i sanntid. Kanskje dukker det opp vanlige borgere som lager sine alternative referater. Dette kalles web 2.0 og er generelt akseptert som et stort tidsskille.

… Direkte rapportering stiller nye krav til journalistene. Tiden som ble brukt til ettertanke forsvinner, dermed må den første tanken være klarere. Rettsreferater krever skarp etisk refleksjon, pressens rolle er ikke å føre skam til skade for ofrene. Når refleksjonen skal utføres med bredbåndsfart, uten konsultasjon med andre i redaksjonen, nytter det ikke å overlate jobben til journalister som først tenker riktig ved andre gangs forsøk. Journalistikk er å skrive fort og riktig, enhver idiot kan skrive fort og galt.

Hvis dommerne i Drammen og andre domstoler innser at et åpent rettssystem i fremtiden må akseptere publikums digitale deltakelse, får det være medienes plikt å unngå å sette enhver idiot på jobben.

Interessant stykke i Morgenbladet: Homobevegelsen må ta selvkritikk

Generelt /

Frank M. Rossavik (som selv er homofil) skrev i går et svært lærerikt stykke i Morgenbladet kalt: «En torpedo kalt Monsen – Er norsk homobevegelse nå i krise? Jeg tror det. Og hva verre er: Den har skylden selv.»

Rossavik skriver at homobevegelsen gjorde en svært alvorlig feil da de på alle fronter prøvde å kjempe mot tildelinga av årets Fritt Ords pris. men han skriver videre:

«Ingen ville forlange eller forvente at LLH eller andre talsmenn for Homo-Norge støttet pristildelingen til Nina Karin Monsen. Alle ser at hun har meninger – og, ikke minst, en uttrykksform – som støter og provoserer. Det naturlige hadde vært å uttrykke skuffelse – eller å ironisere – en dag eller to, og så la det være med det. Alene er Monsen ingen trussel, selv ikke med Fritt Ords pris i fanget.

Isteden valgte homobevegelsen en lang kampanje i alle kanaler, med et ordvalg like voldsomt som Monsens. Slik har LLH & Co. skaffet prisvinneren og hennes i utgangspunktet lille gruppe av konservative medkjempere sympati. Kanskje vokser det til og med frem en slagkraftig opposisjon mot den nye ekteskapsloven, kort tid etter at den ble vedtatt.

… … Trodde de at de erklærte krig mot Nina Karin Monsen? Det var i så fall feil, og det burde de ha skjønt fra første stund. Homo-Norge erklærte krig mot styret i Fritt Ord, og dermed indirekte – unnskyld at uttrykket kommer igjen – hele det politisk korrekte Norge, for øvrig selve kjerneressursen i homokampen.

Skjønte de alt fra første stund at de utropte Fritt Ord med omland til fiende? Da har de overvurdert sin styrke kapitalt. Det er for så vidt forståelig. Helt siden seieren i kampen for partnerskapsloven (den var tung å vinne), har homobevegelsen hatt det lett, med tilnærmet full støtte i mediene og blant de viktige meningsdannerne. Den har, med spesielt Arbeiderpartiets og SVs hjelp, fått politisk gjennomslag på bred front. Motstanden fra KrF og Frp har vært nesten symbolsk. Til og med Den norske kirke har homobevegelsen fått taket på.

Likevel gikk det altså en grense, og det oppdager homobevegelsen nå the hard way. Ikke alt er tapt, for mange kjendiser av ulikt slag har støttet denne gangen også. Men mye er tapt. Det merket jeg godt på operataket tirsdag, like før prisutdelingen, da jeg minglet med andre gjester over noen glass godt drikke. Mange var skuffet over homobevegelsen, noen sjokkert.

Les gjerne hele artikkelen her.

Pave Benedikt i Jordan

Generelt, Katolsk /

Bildene (fra Vårt Land) under viser pave Benedikts første dag i Jordan, der han fikk en svært varm velkomst.

John Allen skriver at mens pave Benedikt skal være tre dager i Jordan på denne turen, var pave Johannes Paul der bare 24 timer, da han besøke Midt-Østen i år 2000. Islam er nemlig blitt mye viktigere på disse ganske få årene, av to grunner: Two epochal events have combined to propel Islam to the forefront of Catholic consciousness. In short-hand fashion, one might call them 9/11 and 9/12.

The first refers to the terrorist attacks of Sept. 11, 2001, and the terrifying prospect of a global conflict between Islam and the West they seemed to herald. The second evokes Benedict XVI’s famous speech at the University of Regensburg, delivered on Sept. 12, 2006. On that occasion, Benedict cited a Byzantine emperor to the effect that Muhammad, the founder of Islam, brought «things only evil and inhuman, such as the command to spread by the sword the faith he preached.» The speech set off a firestorm which had the paradoxical effect of both disrupting, and yet also energizing, Catholic-Muslim relations.

Benedict’s trip, therefore, isn’t a photocopy. It’s an original, the first papal voyage to the Holy Land in which attention to Islam doesn’t take a back burner to other priorities, above all the relationship with Judaism.

The pope struck a note of Christian-Muslim harmony immediately this afternoon, expressing «deep respect for the Muslim community» during a brief welcoming ceremony at Amman’s Queen Alia International Airport. …

Pave Benedikt i JordanLes mer »

La Riforma di Benedetto XVI: la liturgia tra innovazione e tradizione

Liturgi /

Msgr. Nicola Bux ga i 2008 ut ei bok med denne tittelen (over); om Benektikt XVI’s liturgiske reform. Boka gis i disse dager ut på spansk (vi håper på en engelsk oversettelse), og denne spanske utgaven har et svært interessant forprd av Cardinal Cañizares Llovera, leder for Vatikanets liturgikongregasjon. Der skriver han både om en viss holdning til Vatikankonsilet, og om pavens ‘frigjøing’ av den gamle messen, «som hadde hatt betydning selv om det ikke fanktes en eneste tradisjonalist». Jeg har funnet dette stoffet på NLM-bloggen og på Hermeneutic-bloggen:

In one place, His Eminence speaks of the way in which the term «preconciliar» has been used as an insult «as if an abyss should be created between the «before» and the «after» the Council» and then says:

Today, thanks to the Motu Proprio, this situation is changing notably. And it is doing so in large part because intention of the Pope has not only been to satisfy the followers of Monsignor Lefevbre, nor to confine himself to respond to the just wishes of the faithful who feel attached, for various reasons, to the liturgical heritage represented by the Roman rite, but also, and in a special way, to open the liturgical richness of the Church to all the faithful, thus making possible the discovery of the treasures of the liturgical patrimony of the Church to those who still do not know it. How many times is the attitude of those who disdain them not due to anything other than this ignorance! Therefore, considered from this last aspect, the Motu Proprio makes sense beyond the presence or absence of conflicts: even if there were not a single «traditionalist» whom to satisfy, this «discovery» would have been enough to justify the provisions of the Pope.

I Bologna: Restriksjoner på å motta kommunion i hånda

Liturgi /

I Italia ble håndkommunion tillatt så sent som 1. søndag i advent 1989, og det er både her og andre steder i verden unntaket, hovedregelen er å motta kommunion direkte i munnen – det faktumet er det kanskje ikke så mange som tenker på. De siste ukene har kardinal Carlo Caffarra i Bologna i Nord-Italia sagt at håndkommunion ikke lneger skal være tillatt i de største kirkene i byen. Slik leser vi på NLM-bloggen:

In recent weeks, parish priests and rectors of churches in our diocese have received notice of the provisions issued by the Cardinal Archbishop, in the face of grave abuses that have occurred in this regard. In particular, the Cardinal has ordered that in the Cathedral of St. Peter, in the Basilica of San Petronio and in the Shrine of the Madonna di San Luca, Communion is distributed to the faithful on the tongue only.

The possibility that was granted to receive the consecrated Host in the hand may, in fact, create «grave abuses», because there are those «who take away the Sacred Species to keep them as «souvenirs», «who sell them», or even worse «who take them way to desecrate them in satanic rituals.» …

«We must take note», Caffarra Cardinal writes, «that unfortunately there have repeatedly been cases of desecration of the Eucharist taking advantage of the possibility to receive the consecrated Bread on the palm of the hand, above all, but not exclusively, on the occasion of great celebrations or in large churches through which many faithful pass.

«For this reason it is good to monitor the moment of Holy Communion starting from complying with the common rules well known to everyone.

«During Communion», we further read in the decree of the Cardinal, «the servers shall assist the Minister, as far as possible, in ensuring that every faithful, after having received the consecrated Bread, consume it immediately before the Minister, and that it not be for any reason taken back to the seat, or placed in pockets or bags or elsewhere, or fall to the ground and be trampled.»

Den katolske kirke blir stadig mer en innvandrerkirke

Generelt, Katolsk /

Mandag ble det lagt ut en interessant artikkel/ statistikk på katolsk.no. Det viser seg at Norge blir stadig mer internasjonalt, og at faktisk kommer stadig flere innvandrere til Norge, om man tenker på nye innvandrere i prosent eller tall for hvert år. Da jeg ble katolikk for 15 år siden, var Kirken i Norge svært så internasjonal, men nå er den det i enda mye større grad. Flere av de katolske menighetene i Norge er blitt minst dobbelt så store på disse åra, og innvandrerprosenten har blitt ganske mye høyere. Slik kan vi lese på katolsk.no:

«Innvandrerbefolkningen i Norge vokser sterkt, og dette fortsetter å få svært tydelige følger for Den katolske kirke. Mange av de nye innvandrerne er fra land som er overveiende katolske. Statistisk Sentralbyrå fremla 30. april tallene for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre pr. 1. januar 2009. Det var da blitt slik at 10,6% av befolkningen av Norge enten var innvandrere, eller norskfødte barn av to innvandrere. Året før var prosentsatsen 9,7%.

Norge har en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ved inngangen til 2009 var det 422.600 innvandrere og 85.600 norskfødte med to innvandrerforeldre i Norge. .. «

Les også hele statistikken hos Statistisk Sentralbyrå.

Kristne bør være varsomme med å bruke for kraftig retorikk om homofile

Generelt /

Helge Simonnes skriver på Vårt Lands verdidebatt at: «Stiftelsen Ja til mor, far og barn har i dagens Vårt Land en helsides annonse der mange sitater fra Nina Karin Monsen gjengis. Stiftelsen, under ledelse av Øivind Benestad, har sterk støtte i kristenfolket. Stiftelsen har vært en tydelig og viktig alternativ stemme i motstanden mot den nye ekteskapsloven, men er det riiktig å stille seg bak en så sterk språkbruk som Monsen står for?» … Kristenfolket må lære seg å veie sine ord slik at det som formidles, ikke oppfattes som homofobi.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Vårt Lands redaktør her; jeg tror ikke denne voldsomme retorikken og de svært negative karakteristikkene av homofile er rette veien å gå, verken for å forsvare det heterofile ekteskapet eller kristen etikk mer generelt.

Her er et eksemplet på den Monsen skriver:
Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskap, det kristne ekteskap, er irrelevant. De forstår ikke begrepet, anerkjenner og respekterer det ikke og har ikke rett til å overta det eller ødelegge det.

I demokratiet skal ikke sære, minimale mindretall herske, man skal ikke lage absurde lover. Det er forskjell på kvinner og menn, mor og far, voksne og barn, og hvem som er i slekt med hvem. …

Flere sitater kan leses her.

Min første ‘nettbok’ – Dell Mini 12

Data/blogg /

Etter å ha tenkt på det i mange måneder, og etter å ha lest om mange alternativer (fra den første Asus EEE), har jeg nå kjøpt meg ei nettbok (netbook). Jeg valgte Dell Mini 12 av flere grunner – selv om jeg nesten aldri har handla hos Dell tidligere: Maskinen har 12 tommers skjerm (og tilsvarende stort tastatur), jeg kunne faktisk ikke tenke meg noe mindre, den har 6 cellers batteri (det var også et krav jeg hadde) og ca 6 timers levetid på batteriet, og den er absolutt helt stille (jeg kan ikke fordra viftestøy). Den har faktisk ingen vifter i det hele tatt, og harddisken på 1,8 » er i praksis også lydløs. Så langt (etter fire dager) er jeg svært godt fornøyd med Dellen.

Maskinen kommer med Windows XP (siden Windows Vista ikke vil fungere noe særlig godt på en så svak prosessor), og all programvare virker uten problemer – og maskinen virker ikke treg. Hvile- og dvalemodus virker upåklagelig; maskinen våkner etter hvilemodus på mindre enn 10 sekunder, etter dvalemodus tar den heller ikke lang tid, et godt webkamera er inkludert osv. Det eneste ørlille problemet med Windows er at jeg syns det bruker mye minne, og siden maskinen bare har 1 GB (som ikke kan oppgraderes), skal man være litt forsiktig her.

Som linux-fantast har jeg selvsagt også installert Linux på maskinen – og dobbeltbooter med Windows. Jeg installerte Ubuntu Netbook Remix 9.04 i går kveld, og det gikk greiere enn jeg hadde regna med, bl.a. virka det trådløse kortet med en gang – og jeg har aldri boota en maskin og installert et operativsystem fra en USB-minnepinne før. Men etter noen timer tok jeg bort det spesielle skrivebordet Remix kommer med (skjermen er jo 12 » og har 1280×800 oppløsning) og nå kjører jeg vanlig Gnome, eller helst XFCE på maskinen. Ubuntu bruker svært mye mindre minne enn Windows XP, men er mer krevende på prosessoren ser det ut til, og litt treg av og til – det er i alle fall førsteinntrykket.

Kurs i å feire den tradisjonelle latinske messen i England siste uke

TLM /

Sist uke ble det avholdt en konferanse i Durham i England, der ca 20 katolske prester var sammen for å lære å feire den tradisjonelle latinske missa cantata (sunget messe) og missa solemnis (høymesse – med prest, diakon og subdiakon). De fleste av disse prestene var allerede godt kjent med den enkle tradisjonelle latinske messen, uten sang (som jeg selv også er).

Det første bildet under viser en av de mange flotte (og krevende) liturgiene, og det andre bildet viser to prester som samtidig feirer sin private morgenmesse – en god tradisjon som mange mennesker i vår tid ikke helt forstår.

Fra father Z’s blog kan vi lese om denne konferansen: Twenty priests, mostly from the northern English dioceses, received intensive training in the celebration of Mass in the Usus Antiquior or Extraordinary Form.

Tuition was given in small groups by priests who regularly offer Mass in the Traditional Latin Rite. Four of the groups were for beginners or near-beginners and concentrated on Low Mass. The other two groups were for priests already proficient in Low Mass and who wished to study the more complicated forms of Missa Cantata or Solemn Mass.

The conference participants felt thoroughly welcomed at Ushaw College, one of England’s most prestigious seminaries. Particularly useful was the availability of many side altars suitable for practice and private Masses. The conference made use of no less than ten of these. The magnificent St Cuthbert’s Chapel was used for all the public services.

Den gode hyrde er oppstanden, han som gav sitt liv for sine får og døde for sin hjord. Alleluja.

Liturgi /

Denne dagen kalles den gode hyrdes søndag – og messens kommunionsvers ser vi i dette innleggets overskrift. Her er det resterende sentrale bønnene i messen:

«KIRKEBØNN
Allmektige, miskunnsrike Gud, før oss til de evige gleder, så hjorden kommer dit hvor hyrden er gått forut. Ved vår Herre Jesus Kristus din Sønn …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la oss alltid fryde oss over påskens mysterier, så gjenløsningen kan øve sitt verk i oss og bli oss til evig glede. Ved Kristus, vår Herre.

BØNN ETTER KOMMUNION
Gode hyrde, se i nåde til din hjord, som du har gjenløst ved din Sønns dyre blod, og før den til den evige hvile. Ved ham, Kristus, vår Herre.»

Her er litt av dagens evangelium fra Johannes 10, 11-18
«På den tid sa Jesus: «Jeg er den gode hyrde. En god hyrde setter sitt liv inn for fårene. En leiekar derimot, en som ikke er noen riktig hyrde og som ikke selv eier fårene – ser han ulven komme, forlater han fårene og flykter. For han er en leiekar bare, og har ikke hjerte for fårene. Men jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine, og mine kjenner meg – slik som Faderen kjenner meg, og jeg Faderen; og jeg setter livet inn for mine får. … Jeg gir mitt liv, for så siden å ta det igjen. Det er ingen som tar det fra meg; jeg gir det av egen drift. Jeg har makt til å gi det, og makt til å ta det igjen; så lød det bud jeg fikk av min Far.» «

Les alle messens bønner/antifoner og tekster.

Skroll til toppen