Frank M. Rossavik (som selv er homofil) skrev i går et svært lærerikt stykke i Morgenbladet kalt: «En torpedo kalt Monsen – Er norsk homobevegelse nå i krise? Jeg tror det. Og hva verre er: Den har skylden selv.»
Rossavik skriver at homobevegelsen gjorde en svært alvorlig feil da de på alle fronter prøvde å kjempe mot tildelinga av årets Fritt Ords pris. men han skriver videre:
«Ingen ville forlange eller forvente at LLH eller andre talsmenn for Homo-Norge støttet pristildelingen til Nina Karin Monsen. Alle ser at hun har meninger – og, ikke minst, en uttrykksform – som støter og provoserer. Det naturlige hadde vært å uttrykke skuffelse – eller å ironisere – en dag eller to, og så la det være med det. Alene er Monsen ingen trussel, selv ikke med Fritt Ords pris i fanget.
Isteden valgte homobevegelsen en lang kampanje i alle kanaler, med et ordvalg like voldsomt som Monsens. Slik har LLH & Co. skaffet prisvinneren og hennes i utgangspunktet lille gruppe av konservative medkjempere sympati. Kanskje vokser det til og med frem en slagkraftig opposisjon mot den nye ekteskapsloven, kort tid etter at den ble vedtatt.
… … Trodde de at de erklærte krig mot Nina Karin Monsen? Det var i så fall feil, og det burde de ha skjønt fra første stund. Homo-Norge erklærte krig mot styret i Fritt Ord, og dermed indirekte – unnskyld at uttrykket kommer igjen – hele det politisk korrekte Norge, for øvrig selve kjerneressursen i homokampen.
Skjønte de alt fra første stund at de utropte Fritt Ord med omland til fiende? Da har de overvurdert sin styrke kapitalt. Det er for så vidt forståelig. Helt siden seieren i kampen for partnerskapsloven (den var tung å vinne), har homobevegelsen hatt det lett, med tilnærmet full støtte i mediene og blant de viktige meningsdannerne. Den har, med spesielt Arbeiderpartiets og SVs hjelp, fått politisk gjennomslag på bred front. Motstanden fra KrF og Frp har vært nesten symbolsk. Til og med Den norske kirke har homobevegelsen fått taket på.
Likevel gikk det altså en grense, og det oppdager homobevegelsen nå the hard way. Ikke alt er tapt, for mange kjendiser av ulikt slag har støttet denne gangen også. Men mye er tapt. Det merket jeg godt på operataket tirsdag, like før prisutdelingen, da jeg minglet med andre gjester over noen glass godt drikke. Mange var skuffet over homobevegelsen, noen sjokkert.
Les gjerne hele artikkelen her.