Vi hører svært utfordrende tekster i denne søndagens messe – og vi prøver selvsagt å først la disse tekstene brukes på oss selv, før vi appliserer dem på andre. Dette rådet gjelder både prester og lekfolk, presten bommer f.eks. alltid hvis han snakker strengt til andre, og ikke samtidig til seg selv. Første lesning er fra Jeremia 17, 5-8
«Så sier Herren: Forbannet være den mann som setter sin lit til mennesker, som støtter seg til svake skapninger og vender seg bort fra Herren. Han er som en busk i ødemarken; han får ikke se at lykken kommer, men holder til i tørreste ørken, på saltholdig jord, der ingen bor. Velsignet være den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt.»
Så fortsetter vi å høre fra den kjente Salme 1:
Omkved: Salig den mann som setter sin lit til Herren.
Salig den som ikke følger de ugudeliges råd og ikke vandrer syndens vei, som ikke sitter i spotteres lag,
men har sin lyst i Herrens lov og grunner på den dag og natt.
Han er lik et tre plantet nær rinnende bekker, som gir sin frukt i rette tid og ikke står med vissent løv.
Alt hva han gjør, det får han lykke til.
Men slik går det ikke dem som er uten Gud. De er lik agner som spredes for vinden.
For Herren kjenner veien der de rettferdige vandrer.
Men veien som de ugudelige velger, fører til undergang.
Evangeliet er saligprisningene fra Lukas 6:
«Salige er dere fattige, for Guds rike hører dere til. Salige er dere som nå sulter, for dere skal få spise dere mette. Salige er dere som nå gråter, for dere skal få le. Salige er dere når menneskene hater dere, når de bannlyser dere og spotter dere, når de skyr dere som frafalne for Menneskesønnens skyld. Gled dere da og dans av fryd, for en stor lønn venter dere i himmelen. For det samme gjorde deres forfedre med profetene. Men ve dere rike! for dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, for dere skal komme til å sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal komme til å sørge og gråte. Ve dere når alle taler vel om dere, for det samme gjorde deres forfedre med de falske profeter.»