Vårt Land melder i dag at «Den katolske kirken i Norge har fått meldinger om elleve overgrep som skal være begått av ansatte i kirken.»
Vi kan også lese mer om dette:
«… Det er til dels meget gamle saker. De som angivelig skal ha begått overgrepene er døde eller ute av landet, sier Rønnaug Aaberg Andresen, som er leder av (den katolske kirkes fagetiske) råd …
Ett av ofrene har varslet at han vil gå til politiet med sin sak, melder TV 2. … man kjenner ikke til detaljer i overgrepet som er varslet politianmeldt, men anslår at det kan ha skjedd for over 20 år siden. Mann vet ikke om den påståtte overgriperen var prest eller kirkelig ansatt.
… Noen henvendelser til kirkens fagetisk råd gjelder mistanker om at andre kan ha vært utsatt for overgrep.
Hva gjør dere da?
Vi oppfordrer vedkommende om å ta kontakt det de som kan ha noe å si om det, men det sitter ofte veldig langt inne å konfrontere noen med mistanker …
Noen uttrykte at de var redde for å skade kirken. Da sier vi uttrykkelig at det tvert imot er til det beste for kirken at dette kommer frem i dagen.
Den eldste saken skal være fra 40-tallet, og flere av sakene er fra 50- og 60-tallet.
– Og 82 barn har blitt utsatt for grove overgrep via internett de siste ett og et halv år, og 18 overgripere er identifisert, ifølge Kripos. Men de får ikke lov til å ta dem fordi norsk lov tillater ikke bevaring av dataspor. http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7086668 Bare for å nevne noe.
Hvilke ministre, foruten justis og statsminister, burde gå av, eventuelt arresteres for å ikke ta inn over seg at det foregår overgrep innenfor deres ansvarsområde? Er dette en sak for Dawkins og Hitchen, som stiller seg bak en aksjon for å få Paven arrestert for brudd på menneskerettighetene når han visiter England senere i år?
Ikke misforstå. Og jeg falt for fristelsen til å ironisere. Og jeg synes det er en selvfølge at Kirken viser vei om hvordan slike saker skal takles. Men det er ikke anliggendet mitt her. Anliggendet er mediene. Kunne de sett seg selv i perspektiv her? De mange overgrepssakene -begått utenfor Kirken – den aller siste tiden, og som er blitt omtalt i mediene i løpet av de siste dagene, er saklig og ryddig gjengitt. Kompleksiteten og paradoksene særlig vedrørende overgrep via internett er godt gjengitt. Så de kan hvis de vil. Det interessante, fra en samfunnsmessig synsvinkel, er den ulike agendaen. Når, og eventuelt hvorfor, bestemmer mediene seg for å omtale samme sak på to så vidt forskjellige måter?