Vårt Lands sjefsredaktør Helge Simonnes kritiserer i dag på verdidebatt.no pave Benedikt for hans taushet om overgrepsskandalene i Kirken. Han skriver:
Pave Benedikts taushet om pedofili viser en kirke i dyp krise.
Paven ønsket ikke å bruke 1. påskedagsmessen i Peterskirken til en diskusjon om pedofili. Det er forståelig at han ensidig ønsker å holde på messens forkynnende form. «Urbi et Orbi» ble gjennomført på vanlig vis.
Men med den medieoppmerksomhet som det har vært omkring Den katolske kirkes mange pedofiliskandaler, ville det vært naturlig at paven stod frem med en beklagelse overfor alle dem som er misbrukt av kirkens tjenere. Tausheten er så påtagelig at den blir overdøvende. … …
I debatten etter dette innlegget forsvarer professor Bernt T. Oftestad paven – samtidig som han er ganske kritisk om måten Den katolske Kirke i Norge har håndtert saken på, bl.a. burde Kirken ha opprettet en krisetelefon der man lett kunne melde fra om nye saker, slik man har gjort i andre land, bl.a. Danmark. Men pave Benedikt blir altså forsvart grundig av Oftestad:
Sjefsredaktør Helge Simmones melder seg på som kritiker av paven. Men hvor er Vårt Lands kritiske journalistikk på dette feltet? … … Etter mitt skjønn er den katolske krisen kommet inn i en ny fase ved det konsentrerte angrepet på paven. Grunnlaget for kritikken er for lengst tilbakevist av Vatikanet. Denne kritikken av paven kommer ikke på grunn av ofrene. De skyves foran i et ideologisk motivert forsøk på å bryte ned pavens autoritet. De tunge opinionsdannere som nå angriper Bendikt for manglende medfølelse med ofrene, står for en sekularistisk liberalistisk ideologi som har åpnet for den moderne seksualiserte kulturen. I den vestlige verden promotert ved talsmenn for den humanistiske psykologi som Maslow og Carl Rogers. Den nåværende pave har kjempet mot at denne kulturen skulle få innpass i Kirken – i katolsk undervisning og ved presteseminarene. Derfor er det at man nå angriper ham. Den paven man heller burde rette søkelyset mot, er Johannes Paul II og Paul VI, som aldri grep inn overfor utviklingen i USA, og den startet allerede i 1960-årene. Det var først ved Ratzinger at pavestolen begynte sitt oppgjør med homo- og pedofilikulturen i Kirken. …
Det gjør faktisk litt godt, i all «elendigheten» – å lese Professor Oftestad sine betraktninger. Hvor mange ganger har ikke bloggens Redaktør Pastor Moi, utrettelig vært inne på det samme. Og en del av oss kommentatorer, både her på bloggen og andre steder. Likevel virker det som om noen VIL misforstå, så disse autoritative ord fra Professoren bør vel nu mane til litt ettertanke for noen?!
Og som nevnt; Pave Benedikt XVI har faktisk dypt beklaget personlig – på vegne av seg selv som overhode for Kirken og på vegne av Kirken som institusjon; til ofrene, ovenfor offentligheten og via hyrdebrev til alle biskoper innen Moderkirken!
Tor
Tor, for noen vil aldri beklagelser være nok. I dagens samfunn forventes det at ting skal skje på 1-2-3 og et knips. Virkeligheten er dog en annen og ensrettet kritikk mot paven er en strategi jeg har merket meg tydelig. I all forsiktighet kan den bare betraktes som direkte lumpen og ufin.
Jan-Tommy Kjølberg;
Takk for kommentaren!
Jeg er så absolutt enig med deg! Lykke til med konverteringen til Moderkirken!
Hilsen Tor