Alle norske (nett)aviser ser i dag ut til å melde at biskop Müller gikk av som katolsk biskop i Trondheim i fjor fordi han han hadde seksuelt misbrukt en gutt. For meg kom dette som lyn fra klar himmel; jeg trodde det var de mye omtalte (og svært alvorlige) samarbeidsproblemene som hadde ført til avgangen.
Bl.a. Afteposten skriver om dette, og på katolsk.no er det to artikler i dag om det samme, en pressemelding og en uttalelse fra biskop Eidsvig.
Biskop Eidsvig skriver bl.a.:
Personlig har jeg i dag vanskelig for å finne ord. Først og aller fremst ønsker jeg imidlertid å betone min medfølelse med offeret i denne sak, og jeg håper og ber om at vedkommendes ønske om anonymitet blir respektert. Den utsattes byrde er tung nok fra før. Saken er behandlet i henhold til Kirkens retningslinjer, og offerets behov og ønsker er blitt møtt og respektert etter beste evne.
Dernest vil jeg i dag uttrykke min skam på Kirkens vegne og betone at Müller har handlet mot alle de retningslinjer han er underlagt og de løfter han har avlagt. … …
Et lite lyspunkt midt oppi fortvilelsen vi alle føler i dag, er at Den hellige stol i tilfellet med Müller handlet raskt, kontant og med umiddelbar virkning da saken ble meldt. Selv om forholdet er foreldet etter norsk lov, gjelder Kirkens indre justis like fullt. Derfor står Müller i dag uten kirkelig oppdrag.
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, det blir ikke godt, så jeg overlater til Herren å finne passende straff til kirken og dens menn.
Ja, kollektiv straff. Det én har syndet, har vi alle gjort. Moralsk panikk, ja takk!
Denne saken har vært omtalt og kommentert i Norske media i hele dag. Ikke uventet. Nyheten er allerede kjent i utlandet: http://www.lemonde.fr/europe/article/2010/04/07/norvege-un-ex-eveque-catholique-reconnait-avoir-abuse-d-un-mineur_1329768_3214.html og http://www.catholicculture.org/news/headlines/index.cfm?storyid=5940.
Uff, så trist. Det vil si, uff så trist at det i det hele tatt forekom. Det er jo godt at det blir tatt affære, for offerets, Kirkens, og også overgriperens egen del. Jeg har ikke sett nyheter i dag og ante ingenting om dette, og er glad for at jeg leste det her først. Bønner for all involverte, og da særlig offeret, som man må håpe fremdeles kan få oppleve Kristi kjærlighet og sannhet i Kirken selv om en av hennes tjeneres utroskap har gått ut over vedkommende personlig.
En uendelig trist sak i Trondheim. Det merkeligste med dette tilfellet er at flere sier de ikke kjente til saken. Vi vet jo godt hvem han er, og hvilken nasjonalitet det dreier seg om. Vi må be for offeret i alle våre bönner nå i påsketiden. Bispedömmet må gå i seg selv, for å vurdere hvordan saken er håndtert, ikke minst overfor pressen.
Interessant å se hvordan media vrir saken bort fra det faktum at Vaticanet reagerte med én gang til at det skal ha gått 20 år før noe skjedde… Faktum er at Vaticanet reagerte med én gang offeret sa fra. At det var samarbeidsproblemer i Trondhjem, er hevet over enhver tvil. Av hensyn til offeret ble det altså anført en generell grunn for hvorfor G.M. måtte trekke seg. Kanskje det ville vært smartere å gå ut med alle opplysninger, men det kan jo hende at Kirken vil beskytte offeret som jo allerede har hatt det vondt nok. Media bryr seg selvsagt ikke om en slik detalj; det er jo saftigere å skrive om en overgrepssak – særlig når den involverer en katolsk prest. Istedenfor å berømme Kirken for å ha reagert, forsøker en å fremstille det som om det har tatt 20 år. Meget spesielt. Og urettferdig. Det eneste positive er at Kirken med dette vil komme sterkere ut: Mediekjøret fremtvinger et helt annet fokus på overgrep. Og det er bra. Så får vi heller leve med at media ikke bryr seg så meget om sannhenten, iallfall ikke i denne omgang.
Augustin;
Vedrørende innlegget til Redaktøren ”Moralsk panikk er ikke så veldig nyttig” (05.04.10), skriver du selv; ”Amen”! Altså var du enig med kontekstens innhold/ kommentarer her skulle en vel anta…
Så når du skriver på denne tråd et par dager senere; ”Ja, kollektiv straff. Det én har syndet, har vi alle gjort. Moralsk panikk, ja takk!” – så er det vel ganske så selvmotsigende.
Moralsk panikk, nei takk, vil nu jeg si. Det en person har gjordt av synd, har definitivt ikke ”alle” gjordt Det er nettopp DET som det nu er viktig å fremheve. Kirken som institusjon, er ikke skyldig i et enkelt menneskes overgrep. Ei heller Kirkens trofaste tjenere, rent allment, naturligvis.
Og det er naturligvis vitterlig tragisk og alvorlig, at en biskop her i Norge, på dette vis har forbrutt seg mot Kirkens tro og moralske grunnlag. Mine tanker kretser rundt spørsmålet om hvordan denne biskop har kunnet leve med dette, i kraft av sin mangeårige kirkelige embetsstilling?
MEN – massehysteri og massesuggesjon er aldri en gangbar vei – for seriøs behandling og refleksjon. Eller reaksjon.
Din siste kommentar her på tråden Augustin, gir jeg deg derimot FULL honnør for! Er HELT enig med deg!
Tor
Tor: Har du ikke hørt om ironi? Les det én gang til («Moralsk panikk, ja takk!»)…
Augustin;
Skynder meg å si; Så dessverre ikke ironien!
… nu ser jeg…
Beklager så meget! (:
T.