For tre år siden i dag (kl 12.00) ble pave Benediks brev motu proprio (på eget initiativ), der han ‘frigjorde’ den tradisjonelle latinske messen, offentliggjort. Selv hadde jeg da i flere måneder allerede tenkt mye på dokumentet som det ryktes skulle komme, og var svært ivrig etter å få høre hva det sa, og til å lære meg denne gamle messen (som jeg aldri hadde sett før, ikke en gang på video). Jeg kan ikke riktig forklare hvorfor jeg var så ivrig; det må ha vært noe som stemte med min liturgiske utvikling mer generelt.
Father Z. kjente den gamle messen godt fra før 2007, og han skriver i dag dette om hva han gjrde for tre år siden:
Three years ago … I got up at Oh-dark-hundred to post the text of Benedict XVI’s long-expected Motu Proprio (I had an advance copy under embargo until noon Rome time). The click of the ENTER button was a blessed sound. Then I stuck the Veuve into the fridge for later.
Summorum Pontificum will prove to one of the most important events of Pope Benedict’s pontificate. In this document he gave a great gift to the Church especially because it is such a great gift to priests. Once priests learn the older form of Holy Mass – and this is especially true for younger priests – they never say any Mass in the same way again. The older form teaches them something new about themselves as priests and about what and who they are at the altar. In turn, this has a ripple effect on people around them.
Summorum Pontificum is part of Pope Benedict’s «Marshall Plan» to revitalize our Catholic identity. Let’s use this entry for your reflections on Summorum Pontificum three years later. The document went into force on 14 September 2007, but it was released today: 07-07-07.
Post here your reflections and observations. Let’s not use this thread for discussion. Just post your own points without engaging others directly. And pray for Pope Benedict!
Hvordan opplevde dere lesere dagen for tre år siden, og hvordan har dere opplevd den tradisjonelle latinske messen siden den tid?