I dag fortsetter vi i middagsbønna å lese fra Salme 119, det er bokstaven vav, som i starten av et ord nesten alltid betyr ‘og’ – og også modifiserer verbets tid. v44 som vi ser over sier: «ve’ashmera toratcha tamid» (og vi kjenner igjen ordet ‘tora=lov’) = ‘og jeg vil holde din lov alltid’:
Salme 119 (118), 41-48 (Vav)
v41 Herre, la din miskunn og frelse komme til meg etter ditt ord.
v42 Så kan jeg svare dem som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.
v43 Ta da ikke sannhetens ord fra min munn, for jeg venter på dine dommer.
v44 Så vil jeg i all fremtid stadig holde din lov.
v45 La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!
v46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
v47 Jeg har min glede i dine bud, og jeg elsker dem.
v48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter.