I innlegget jeg nylig skrev – SE HER – om å forstå pave Benedikts syn på liturgien, vil jeg først ta med et utdrag fra kapittel 7; er det noen grunn til å tro at pave benedikt snart vil foirandre enkelte ting i den nye messens rudbrikker? Ikke veldig sannsynlig, skriver David Bonagura, men kanskje noe:
VI. Reforming the Letter
While the spirit of the liturgy has been Benedict’s priority thus far, his comments as cardinal still prompt speculation over whether he will make structural changes to the Missal of Paul VI. Critics of that missal have not been shy in voicing their desire for a “reform of the reform,” though they do not all agree on how to go about this. Alcuin Reid summarizes the most common suggestions:
«Proposals include the wide use of Latin, that the Roman Canon once again becomes the (sole) Canon of the Mass of the Roman rite, the replacement of the current offertory prayers with ones having a clear sacrificial theology, the restoration of the proper prayers of each Mass to their unedited form, the promotion of silence in the Liturgy, the return of many of the ritual gestures abolished in the Mass, and the return to the ancient Christian practice of priest and people facing east for what we now call the Liturgy of the Eucharist.»
Ratzinger, as theologian, commented on a number of these suggestions but did not endorse all of them. He affirmed both the desirability of the vernacular (while favoring Latin for parts of the Ordinary) and the revised offertory prayers, now called the preparation of the gifts. He likewise affirmed the eucharistic prayers introduced in 1968 (S.Car. 48). He has not specifically addressed the drastically altered texts of the Mass Propers. In a number of places he has written in favor of silence in the liturgy60 as well as celebrating the liturgy ad orientem, but the current missal permits both.
These points aside, Ratzinger has still asserted that the new missal requires some changes, although generally he has avoided mentioning specifics. He has, however, suggested three steps toward reconciling the missals of 1962 and 1970: (1) freeing the new missal from its creative options such as “sacerdos dicit sic vel simili modo”; (2) using more precise translations, particularly in English; and (3) greater use of ad orientem worship. …
«Greater use of ad orientem».
Hvor mange lokale prester i Norge følger opp dette overhodet? Er det i det hele tatt en eneste som (om bare et par ganger) feirer f.eks sine søndagsnovusmesser ad orientem? Hverdagsmesser? Private messer er en annen sak, naturlig nok.
Og biskopene da? Følger de opp pavens ønsker angående passende musikk, ad orientem, ordentlig kommunionsutdeling og så videre?
Ad orientem brukes nok noe mer enn før når man låner ‘statskirker’ som bare har et slikt alter. En hel del steder har man nå sluttet å sette inn et bord foran alterringen – men ellers skjer det lite på dette området, i katolske kirker. Men det er verd å merke seg at pave Benedikt heller ikke ønsker skape mye styr ang. dette; han vil heller at man i første omgang setter et tydelig krusifiks på alteret – mellom presten og folket.
Når det gjelder kommunion har pave benedkit vært dristigere og tydeligere, ved at alle som tar imot kommunion fra ham skal knele og motta direkte på tungen. Derfor skulle man kunne håpe at mange prester og biskoper på dette området skulel følge hans eksempel, men det skjer dessverre i veldig liten grad.