Et innlegg på den ganske kjente (og forholdsvis radikale) liturgibloggen PrayTell, sier at noen signaler fra Vatikanet indikerer at det kan bli en litt større åpning for gifte katolske prester. (Men så har jeg også hørt at man nå en tid vil vente litt med å gi flere dispensasjoner til slik søknader – så det hele er ganske uklart.)
I alle fall skriver dette blogginnlegget:
Reports from Rome in recent days suggest that there may be a movement in the current position over priestly celibacy. Archbishop Pietro Parolin is quoted as saying that “The issue of priestly celibacy is one of the thorniest issues facing Pope Francis.”
Now that is, at least, a recognition that there is a problem. For so long is has been a matter of “no discussion.” Things are as they are and are to remain so. Now we have this comment from the new Secretary of State and we should presume that he was speaking with the full knowledge of Pope Francis. …
Disjusjonen under er ganske interessant (for meg i alle fall), for der snakker man både om disse gifte prestenes (og diakonenes) arbeidssituasjon, avlønning og flere andre ting.
Bra hvis man kan få en avklaring vedrørende de praktiske og pastorale utfordringene gifte ordinerte prester møter i sin tjeneste. Men på et overordnet plan; hvilket problem man forventer å løse ved å tillate ekteskap for ordinerte prester og på den måten slå sammen to institusjoner i krise: ekteskapet og presteembetet, er meg en gåte.
Sjølv om eg ikkje har problem med fleire gifte katolske prestar (eg som ikkje er katolikk), så ser eg at dette kan by på ein del problem. I dei fleste ikkje-katolske land har katolske prestar ansvar for særs store kyrkjelydar, og det katolske ‘presteyrket’ er ikkje akkurat skreddarsydd for ekteskapet. Eg kan ikkje sjå for meg at dette vil vere mogeleg å gjere t.d. her i Norge, der den katolske kyrkja er minoritetskyrkje. Ein måtte ha tilsett fleire prestar, ein måtte ha heva lønningane og ein måtte ha gjeve prestane mindre å gjere på grunn av ektefelle og familie. Eg kan sjå for meg at dette kanskje kunne vore mogeleg i større katolske land som Italia og Frankrike, men der er det også problem. Eg trur ikkje kyrkja hadde hatt råd til dette.