18. oktober feires evangelisten Lukas, som var av hedensk familie og omvendte seg til den kristne tro. Han ledsaget Paulus på hans reiser og skrev Evangeliet basert på hans prekener. I Apostlenes gjerninger forteller han om den første Kirkens liv inntil Paulus’ første opphold i Rom. I Matutinbønnen leser vi fra «Prekener over Evangeliene» av Den hellige pave Gregor den Store:
Kjære brødre, vår Herre og Frelser har noe å lære oss, noen ganger ved sine ord, noen ganger ved sine handlinger. For hans handlinger er i seg selv Iære, for når han gjør noe uten ord, viser han oss hva vi bør gjøre. Slik sender han disiplene ut, to og to, for å forkynne fordi det er to kjærlighetsbud, nemlig kjærlighet til Gud og til vår neste.
Herren sender disiplene ut for å forkynne to og to, for uten ord å la oss forstå at den som ikke elsker andre, overhodet ikke bør ta på seg forkynnergjerningen.
Det er betegnende at han sendte dem ut foran seg, to og to, til hver eneste by og hvert eneste sted han ville besøke. Herren følger nemlig etter sine forkynnere; for forkynnelsen kommer først, og så kommer Herren selv for å ta bolig i vårt sinn. Først kommer belæringens ord, og såblir — ved hjelp av dem — sannheten mottatt i sinnet. Derfor sier Jesaja til dem som forkynner: Rydd vei for Herren, gjør veiene jevne for vår Gud. Salmisten bekrefter det: Rydd vei for ham som stiger opp over solnedgangen. Herren stiger opp over solnedgangen, for fra det sted hvor han steg ned ved sin lidelse, der viste han seg i stor herlighet ved sin oppstandelse. Han er nemlig steget opp over solnedgangen fordi han, da han sto opp fra de døde, hadde trådt den død han hadde lidt, under fot. Når vi forkynner hans herlighet for deres sinn, bereder vi altså vei for ham som stiger opp over solnedgangen, slik at han, når han kommer etter, kan opplyse dem ved sin kjærlighets nærvær.
La oss nå høre hva han sier til de forkynnere han sender ut: Avlingen er rik, men høstfolkene få; be derfor høstens Herre sende arbeidere ut for å høste inn grøden bans. Det er få arbeidere for en så rik høst, noe vi bare kan nevne med dyp sorg. Det finnes nok av mennesker som kan høre gode ting, men det er ingen som kan fortelle dem det. Verden er full av prester, men vi møter sjelden noen i arbeid med Guds innhøsting. Vi har mottatt presteembetet, men vi utfører ikke de oppgaver som hører med til det.
Men tenk, kjære brødre, tenk på det som er skrevet: Be høstens Herre sende arbeidere utfor å høste inn grøden hans. Be for oss at vi skal kunne utføre det arbeidet for dere som dere har rett til, at vår tunge ikke lammes når vi må formane dere, og at vår taushet ikke må anklage oss foran den rettferdige dommer når vi har tatt på oss forkynnergjerningen.