Vi i Den katolske Kirke venter i disse dager på svar fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus ang vår medlemsregistrering de siste fem årene. Personlig regner jeg med at vi må betale tilbake en del penger for personer som direkte er blitt feilregistrert, men jeg håper at Fylkesmannen (og norske myndigheter generelt) vil se det komplekse i finansieringen av alle kirker og andre livsynssamfunn i Norge, og avsi en mild dom.
Jeg skrev noe om dette emnet i midten av mars måned, som jeg nå vil offentliggjøre. Det handler om at ca 750.000 mennesker i Norge betaler sin del av utgiftene til Den norske kirke uten å få noe igjen for det, om det urimelige at man krever en personlig (forenings)innmelding fra de andre trossamfunnene når dette ikke gjelder for Den norske kirke og at denne praksisen snart må opphøre eller forandres radikalt. Slik skrev jeg for snart 3 mnd siden:
I Norge er det slik at alle mennesker betaler som en del av sin skatt for driften av Den norske, lutherske (stats)kirke. Reglene er videre slik at hvis man er medlem i et annet kirke- eller livsynssamfunn, kan denne organisasjonen få refundert disse skattepengene – hvis ikke forsvinner pengene et eller annet sted. Rundt 1970 kunne dette fungere ganske godt, for bare noen få nordmenn stod utenfor statskirken (4% husker jeg fra mine ungdomsår), og disse få var stort sett medlemmer i noen små, nokså foreningslignende kirkesamfunn.
Men i 2015 står ca 25%, 1,25 millioner mennesker, utenfor Den norske kirke. Alle betaler fortsatt en del av sin skatt til driften av statskirken, men for en veldig stor del av disse forsvinner skattepengene ut i det store intet – de kommer ingen organisasjon til gode, og i Norge kan man jo ikke få disse pengene personlig tilbake.
Og norske myndigheter fortsetter med en «foreningsmodell», der man aktivt og personlig må finne og knytte seg til et kirkesamfunn el., ellers går pengene tapt. Denne modellen passer spesielt dårlig for de mange hundre tusener av utlendinger i Norge som allerede er medlemmer av et trossamfunn. Og rent konkret; er man ikke katolikk også her i Norge når man jo allerede er katolikk? Det samme gjelder medlemmer av de nordiske folkekirkene som bor i Norge, mens muslimer og ortodokse kristne har større problemer med å få registrert sine medlemmer (fordi deres organisasjoner er nasjonale og også oppdelt på andre måter) – og for protestantene er situasjonen enda mer komplisert.
Myndighetene forstår visst nå at de kanskje må forandre på dette systemet, og på en eller annen måte blir de nødt til å forlate den personlige foreningsmodellen, og finne noe som ligner noe mer på Den norske kirkes folkekirkeprofil. Nå går noen milliarder av våre skattepenger til de 3.85 millionene medlemmer i Den norske kirke, mens en svært stor del av de 1,25 millionene (av disse er ca 225.000 katolikker) som ikke er medlemmer i DNKrk, går glipp av disse pengene.