I messen for Den hellige Wenceslaus brukes fellesmessen «In virtute» (for en martyr som ikke var biskop), og inngangsverset lyder:
In virtúte tua, Dómine, lætábitur iustus: et super salutáre tuum exsultábit veheménter: desidérium ánimæ eius tribuísti ei. – Quóniam prævenísti eum in benedictiónibus dulcédinis: posuísti in cápite eius corónam de lápide pretióso. – I din kraft, Herre, skal den rettferdige glede seg og høyt juble over din frelse. Du har gitt ham det hans sjel lengter etter. – For du kom ham i møte med milde velsignelser. På hans hode har du satt en krone av dyre stener.
Og kollektbønnen lyder slik:
Gud, du som ved martyrpalmen har ført den salige Wenceslaus fra et jordisk fyrstedømme over til himmelrikets hemmelighet, vern oss på hans forbønner mot alt som kan skade oss, og gi oss å glede oss i samfunn med ham. Ved vår Herre ….
Den hellige Wenceslaus er nasjonalhelgen for Tsjekkia og feires også i den nye kalenderen som valgfri minnedag. Katolsk.no skriver bl.a. om ham:
Den hellige Venceslas (Wenceslaus, Václav) ble født ca år 907 i Stochow (?) ved Praha i Bøhmen. Han var eldste sønn av hertug Wratislaw (Bratislaus, Ratislav) av Bøhmen. Han ble oppdratt som kristen av sin fromme farmor, den hellige Ludmila. Hun var enke etter Borivoy, grunnleggeren av det bøhmiske dynastiet Premyslid, og hadde fulgt sin mann inn i den kristne Kirke. Til hjelp i oppdragelsen hadde hun sin kapellan Paul, som hadde vært en personlig disippel av den hellige Methodios og hadde døpt Venceslas. Han lærte gutten det slaviske alfabetet. Senere fikk Venceslas videre utdannelse på slottet Budec, hvor han lærte seg latin og gresk.
Hertug Wratislaw styrte Bøhmen fra 915, men han døde ca år 920 i et slag mot madjarene, og Venceslas’ mor Drahomira overtok regjeringen. Hun hadde hedenske sympatier, selv om hun nominelt var kristen, og kirker ble revet ned og prester fordrevet. … Etter folkelig misnøye avsatte Venceslas moren og overtok selv makten i 922. Han overførte straks sin farmors jordiske rester til Praha. Han ble en rettferdig, men streng hersker, men søkte ikke å ta hevn for drapet på bestemoren. Men han begynte å bygge opp en sterk og velorganisert hær, og nølte ikke med å slå ned opprør blant sine misfornøyde adelsmenn og å gå tilbake på sin mors hedenske politikk. …
… Men Venceslas’ religiøse og verdslige politikk gjorde at motstanden ble mer bitter blant de fanatiske bøhmiske hedningene, særlig de misnøyde adelsmennene. Blant dem var Venceslas’ maktsyke yngre bror Boleslav, og da Wenceslas giftet seg og hans sønn og arving ble født, skjønte Boleslav at han ikke hadde noen sjanse til å overta tronen, og han sluttet seg til opprørerne. … og det endte med at Venceslas ble stukket ned med lanse og drept av Boleslavs menn foran kirkedøren. Dette skjedde den 28. september 927.