Vi kan lese på veldig mange nettaviser (bl..a. her) følgende melding fra Associated Press:
In a rare move that needed the pope’s approval, a Lutheran convert was ordained Tuesday as a Catholic priest in Germany and is being allowed to remain married to his wife – who has already become a nun.
Harm Klueting, 61, was ordained by Archbishop Joachim Cardinal Meisner in a private ceremony at the city’s seminary, the Cologne archdiocese said. Pope Benedict XVI gave Klueting a special permission to remain married to his wife Edeltraut Klueting, who became a Catholic Carmelite nun in 2004.
The Rev. Federico Lombardi, the Vatican’s chief spokesman, said the exception is rare but there have been similar cases. «It doesn’t happen every day,» he said.
Klueting and his wife were Lutherans when they married in 1977 and both served as Lutheran clerics before converting to Catholicism several years ago. They have two grown children. …
At en gift, tidligere luthersk prest blir katolikk, er ikke så veldig uvanlig, men at hans kone skal være nonne, har jeg ikke hørt om før. Når viser det seg at konen ikke er nonne, men tredjegrads karmelitt (T.OCarm). Les mer om dette hos kirkerettseksperten Edward Peters og hos father Z. Både p. Harm Klueting og fruen, Edeltraud, er professorer – den nyordinerte presten sågar dobbeltprofessor – i historie og teologi.
Det er nok en del rart med denne meldingen fra Associated Press. Rent bortsett fra at de ikke skiller mellom nonne og tredjeordens karmelitt, så har man for eksempel dette med «special permission to remain married to his wife». Om ekteskapet er sakramentalt og fullbyrdet, så er det jo ikke bare det at man ikke trenger noen spesiell tillatelse til å forbli gift, man kan simpelthen ikke unngå å forbli gift uansett hva man gjør så lenge begge parter er i live…og man går jo ut ifra at han ikke fikk en «spesiell» tillatelse til å la være å ta livet av sin kone!
Om det ikke er sakramentalt, så vil det jo heller ikke være gyldig mellom to personer som allerede var gyldig døpt på det tidspunktet de ble gift, noe jeg regner med er tilfelle med lutheranere. Da ville nok kanskje lutheraneren ha fått en spesiell tillatelse til å gjøre det han trodde var et ekteskap til et virkelig ekteskap, og man kan da kanskje ha større forståelse for uttalelsen i meldingen. Jeg har likevel mine tvil om at det er dette som er tilfelle.
Om meldingen referer til tillatelse til faktisk å utøve de ekteskapelige privilegier og dermed ikke være sølibatær så er det jo en annen sak igjen, men da blir det jo enda merkeligere at meldingen henviser til konen som «nonne», noe som med nødvendighet ville ha medført et løfte om sølibat. Jeg går ut ifra at tredje orden karmelitter kan avgi et slikt løfte, men ikke nødvendigvis gjør det, selv om jeg kan ta feil på det området.
Det ville forresten såvidt jeg vet ikke være første gang at en eller begge av et ektepar med gjensidig tillatelse (fra hverandre og nok en dispensasjon fra Kirken) ble ordensfolk, så i den forstand kunne man forstå at hans kone allerede hadde blitt nonne (om det nå faktisk hadde vært tilfelle) og at han nå kunne bli prest som gift tidligere lutheraner. Men det hadde jo uansett ikke vært snakk om en tillatelse til å kunne «forbli gift» men en tillatelse til å ordineres på tross av at man er en gift mann (men i et slikt tilfelle allerede sølibatær).