Fra min ungdom husker jeg vingårdssøndagen og såmannssøndagen i månedsskiftet januar/februar i den lutherske kirke med de tradisjonelle tekstene (fortsatt) tatt fra katolske tradisjon, fra søndag septuagesima og sexagesima. Såmannssøndag har nå i flere år vært «bibelsøndagen», der man nå bare annet hvert året leser den tradisjonelle teksten fra Lukas 8 (se her for 2011).
Den katolske Kirke gjorde dessverre helt slutt på denne tradisjonelle førfastetiden i 1969. Det var en av mange ting man gjorde som var helt unødvendige og som konsilet ikke hadde bedt om. NLM-bloggen skriver nokså upolemisk om dette – under kan man lese evangelietekstene for de to søndagene.
VINGÅDSSØNDAG – Matteus 20, 1-16
På den tid sa Jesus denne lignelse til sine disipler: «Himmelriket ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård, og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. Og da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget, og han sa til dem: «Gå dere også bort i min vingård, og jeg skal gi dere hva rett er.» Og de gikk dit bort. Men han gikk atter ut ved den sjette og niende time og gjorde likedan, Og ved den ellevte time gikk han ut og fant andre stående der og sa til dem: «Hvorfor står dere her ledige hele dagen?» De sa til ham: «Fordi ingen har leid oss.» Han sa til dem: «Gå dere også bort i min vingård.» Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: «Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen; begynn med de siste og gå videre til de første.» Da de som var leid ved den ellevte timen kom, fikk de altså en denar hver. Men da så de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også en denar hver. Og da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: «Disse siste har bare arbeidet en time, og du har satt .dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete.» Men han svarte en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett; er du ikke blitt enig med meg om en denar? Ta hva ditt er, og gå! Men jeg vil gi den siste like mye som deg. Eller har jeg ikke lov å gjøre hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?» Slik skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få er utvalgt.SÅMANNSSØNDAG – Lukas 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: «En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre.» Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: «Dere skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se, høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører, men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er de som hører ordet med et godt og edelt hjerte.
Les de tradisjonelle tekstene for disse to søndagene: SEPTUAGESIMA og SEXAGESIMA.