I dagens audiens fortsetter paven den svært så personlige (fra en paves side) fremstilling av Kirken mål, mening og organisering, ut fra fortellingen om Peter.
Her er et resymé av dagens katekese fra Vatikanets pressekontor.
Kjære brødre og søstre
I dag vil jeg igjen fokusere på apostelen Peter. Kristi undervisning, på samme måte som hans oppførsel, var vanskelig å godta, og mange trakk seg derfor tilbake fra Ham. Men når Jesus spør de tolv, «Vil dere også gå?» så svarer Simon Peter, «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror .. at du er Guds Hellige.»
På denne måten starter Peter Kirkens Kristologiske trosbekjennelse. Selv om den var ufullstendig, var hans tro likevel autentisk og åpen – og ikke en tro på en ting, men på en person, Kristus. Peter var likevel ikke fri fra menneskelig svakhet, det kom en tid da han til og med forrådet sin Mester.
Troens skole er derfor ikke en triumfmarsj, men en reise som daglig merkes av lidelse og kjærlighet, prøvelser og trofasthet. Peter kjente fornektelsens ydmykhet, og for denne gråt han bittert. Men da han hadde lært av sin egen maktesløshet, var han klar for sin oppgave.
Denne oppgaven, som blir muliggjort ved at Herren tar imot Peters vaklende kjærlighet og igangsatt med ordene «Følg meg» (Joh. 21), er merket av håp. På tross av sitt svik vet Peter at den Oppstandne Herre er ved hans side. Hans lange trosreise, alltid åpen for Jesu Ånd, gjør ham til troverdig vitne; en som kjenner den sanne gleden som ligger i Kristus, frelsens vei!
Som vanlig kan hele katekesen leses på www.zenit.org sine sider.
Pastor,
Det er godt sagt. Jeg kan ikke si meg uenig på noe punkt. Det der er klarhet.
Jeg har også gitt mitt besyv til St.Peder og kalt ham et ekstremt lite troende menneske, nemlig heller det våkne erfaringsmenneske og handlingens mann.
Men så ser vi klart her at han trodde ingen ting men trodde på en person. Og det er helt klart av hva jeg også har sett om den saken i Nytestamentet. Så det er godt sagt.