I går feiret vi Kristi himmelfartsdag, og jeg merket at det var første gang jeg holdt prekener over det temaet/ disse tekstene. I mine lutherske år tror jeg ikke jeg gjorde det, og i St. Paul menighet i Bergen hadde vi konfirmasjon den dagen alle 12 årene jeg var der. Vi feiret messen for dagen, og leste tekstene, men prekenen (av biskopen) handlet alltid om konfirmasjonens sakrament som 40-50 ungdommer skulle motta. Jeg følte meg derfor noe usikker under messene i går, men nå, etter at dagen er over, har jeg i litt større grad klart å samle mine tanker om dagens tema – i fem stikkord.
Første lesning handler om selve himmelfarten, og vekten ligger mye på det majestetiske i det som skjedde, og disiplenes ærefrykt og tilbedelse – dette inntrykket blir forsterket av den bibelske salmen som følger: «Gud stiger opp under jubelrop, Herren til hornets klang. Syng, ja, syng for vår Gud, syng, ja, syng for vår Konge. / For Herren er all jordens Konge; syng for Gud med fryd. Gud hersker over alle folk, sitter på sin hellighets trone.»
Evangelieteksten legger nok vekten mest på oppdraget som gis og om utrustingen som skal komme: «I Kristi navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
Andre lesning tar også opp et sentralt tema: «Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.» Denne tanken fant jeg igjen i helligdagens bønner og antifoner; det er et svært trøsterikt budskap. Kristus er alltid der for å tale vår sak hos Faderen, og våre mange gleder og velsignelser kan vi takke ham for.
Litt mer teologisk krevende er det andre lesning sier om Kristi prestetjeneste, som beskrives med at Kristus ofret sitt blod for oss en gang for alle; en henvisning til døden på korset og på vår nattverdfeiring. (Det kan nok være at dette temaet ikke bør nevnes denne dagen.)
Til slutt kommer henvisningen til Kristi gjenkomst og den evige dom: «Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.» Dette domsaspektet la jeg (kanskje noe overraskende) en del vekt på i går, og nevnte det også på min blog i forkant.
Les alle TEKSTENE og BØNNENE for dagen.