Helge Simonnes skriver på Vårt Lands verdidebatt at: «Stiftelsen Ja til mor, far og barn har i dagens Vårt Land en helsides annonse der mange sitater fra Nina Karin Monsen gjengis. Stiftelsen, under ledelse av Øivind Benestad, har sterk støtte i kristenfolket. Stiftelsen har vært en tydelig og viktig alternativ stemme i motstanden mot den nye ekteskapsloven, men er det riiktig å stille seg bak en så sterk språkbruk som Monsen står for?» … Kristenfolket må lære seg å veie sine ord slik at det som formidles, ikke oppfattes som homofobi.
Jeg er tilbøyelig til å være enig med Vårt Lands redaktør her; jeg tror ikke denne voldsomme retorikken og de svært negative karakteristikkene av homofile er rette veien å gå, verken for å forsvare det heterofile ekteskapet eller kristen etikk mer generelt.
Her er et eksemplet på den Monsen skriver:
Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskap, det kristne ekteskap, er irrelevant. De forstår ikke begrepet, anerkjenner og respekterer det ikke og har ikke rett til å overta det eller ødelegge det.
I demokratiet skal ikke sære, minimale mindretall herske, man skal ikke lage absurde lover. Det er forskjell på kvinner og menn, mor og far, voksne og barn, og hvem som er i slekt med hvem. …
Slaget imot homolobbyen er jo allikevel tapt. Det er godt at i hvertfall N K Monsen står imot det sterke presset
Nei Holøen: Slaget er Ikke tapt. Jeg synes det er bra å «kalle en spade en spade». Kristne skal fordømme homofilpraksis. Nina Karin Monsen er tapper og fortjener honnør. Homofili i praksis er en åndsmakt som bare kan møtes med åndskraft fra Kristus.
Sverre D.
Syns du ikke, Sverre, at Monsen går litt for langt i sine karakteristikker av homofile?
Nina Karin Monsen roper ut sannheten og viker ikke unna. Hun er ikke redd. Virker nesten «profetisk». Skulle ønske de som var mot den nye ekteskapsloven kunne være like sterke! For ikke snakke om våre åndelige ledere!
Sverre D.
Nei jeg synes ikke at Nina Karin Monsen går for langt..Fordi hun roper så høyt at folk må høre..
Sverre D.
Ja, Holøen, vi kan tape et slag – men ikke ”krigen”!
Kristen etikk og annen allmenn utøvende religiøs og åndelig virksomhet er i våre dager under sterkt press. Fra offentlige myndigheter – så vel som fra pressgrupper innen sekulariserte homofile- og ateistiske minoriteter (som f.eks. humanetikere).
Man skal selvsagt IKKE hetse homofile FORDI de er homofile. Det er en arvelig egenskap, som i gjennomsnitt ca 3% av befolkningen har. N. K. Monsen hetser ikke homofile, men tegner opp konsekvensene av deres livsstil og praksis relatert til barn og ekteskapets naturlige funksjoner. Man kan spørre om en liten minoritet være årsak til, at landets lover forandres som form og intensjon, for nasjonens øvrige 97%! Nina Karin Monsen sitt moralske- og filosofiske bidrag til denne refleksjon er så absolutt på sin plass, og det er viktig. Rett og slett for at ”samfunnet” ikke skal forvitre – for derfor på sikt å gå i oppløsning. Kjerne-familien har til alle tider vært menneskets grunnstein og fundament, uansett tidsrom, kultur, etnisitet og religiøs tradisjon! – Det er vi mennesker som skaper og forvalter lover i en verdslig og juridisk forstand. Mot eller med Guds vilje, mot eller i overensstemmelse med Moder natur. I våre gamle lover het det; Med lov skal landet bygges – ikke med ulov ødes». Når det gjelder denne nye lov, kan vi aldri «vende det andre kinn til»!
Så når katolikken og forfatteren, moral-filosofen og ikke minst kvinnen; Nina Karin Monsen, i dag får sin gjeve pris, så varmer det mitt hjerte! Jeg låner noen ord fra Journalist Johannes Morken er i Vårt Lands samfunnsavdeling, og han skriver bl.a. følgende den 2.05.2009 ang. Prisvinner Nina Karin Monsen;
”Monsen er uvanleg krass i boka «Kampen om ekteskapet og barnet» der ho hamrar laus mot politikarar og aktivistar som gjennom lova har fått omdefinert ekteskapet. Monsen er modig. Ho skil mellom det ho er overtydd om er rett og gale i eit samfunn der det liberale, politisk korrekte etter hennar syn kastar grunnfesta verdiar ut i mørkret. «Det absolutt promiskuøse samfunn er innført», hevdar Monsen – og utløyser ikkje uventa raseri. Ho stiller spørsmåla som stortingsfleirtalet hoppa lettvint over, som dette: Har Stortinget rett til å planleggje ufrivillig farlause, og – om nokre ord – morlause barn? Har vel hundre politikarar rett til einsidig å nekte barn fulle menneskerettar? Og kan Stortinget med eit pennestrøk oppheve den til no rådande definisjonen av eit ekteskap?”
Meget treffende og godt formulert av denne journalist i henhold til sak, hva N. K. Monsen kjemper for, og som har avstedkommet et voldsomt raseri og ”føleri”, ikke minst KRASSE angrep på N. K. Monsen som person og menneske fra – ja ikke minst – homorelaterte kretser og medianskribenter! N. K. Monsen har skrevet en rekke kronikker og avisartikler siden 1970. Hun var fast skribent i Aftenposten i ca. ti år, og har skrevet flere hundre kronikker og artikler, i all hovedsak om moralfilosofiske emner. Hun har holdt over seks hundre foredrag. Hun sitter i representantskapet for avisen Vårt Land. Monsen har ved en rekke anledninger blitt trakassert av sine meningsmotstandere, med en absolutt topp i forbindelse med pristildelingen. Når N. K. Monsen nu får Fritt Ord-prisen, så får hun den for hennes «gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt», nettopp fordi hun har våget å gå sin egen vei.
Hilsen Tor.
Oddvar, jeg syns hun har litt mer frihet enn deg for eksempel til å si hva hun mener, for hun taler på egne vegne. Er ikke Bibelens ord enda sterkere om homofili? Men jeg forstår ditt standpunkt, og er enig i at Kirken må være særlig forsiktig med hva tales på sin vegne, og legge vekt på at personene må alltid respekteres og godtas, selv om praksisen deres må tydelig fordømmes. Den katolske kirkes katekisme er en god eksempel og kan følges til forbilde når det uttrykker seg om det temaet (nr 2357 – 2359 http://www.katolsk.no/kkk/k3_24.htm#h8 ). Forresten er det ikke en måte å unngå slaget, for teksten til Den katolske kirkes katekisme ikke blir akseptert av homolobbyen. «Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt «(2 Tim 3,12).
På en annen blogg fant jeg følgende utsagn:
«…..men allikevel er det befriende at det finnes reaksjonære stemmer der ute som ikke lar seg true til taushet av den svette konsensusen her i landet.
Vi har blitt til Kirkelig Kulturverkssted. Alle er Petter Nome og Kari Bremnes, Haakon og Mette Marit våre smaksidealer.
Æsj!»
– Denne kommentatoren (som etter alt å dømme er uenig med meg i sak) treffer spikeren på hodet.