Herrens Ånd har oppfylt jordens krets, og han som omslutter alt, kjenner hvert tungemål, alleluja. (Visdommen 1, 7)
Slik lyder inngangsverset i pinsedagens messen, og slik messens bønner og antifoner:
KIRKEBØNN
Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la Den Hellige Ånd som din Sønn lovet oss, åpenbare det skjulte i dette offer og nådig føre oss til sannhetens fylde. Ved Kristus. vår Herre.
PREFASJON (Pinsens mysterium)
I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
Du har gjort oss til dine barn ved å gi oss arvelodd med din enbårne Sønn.
I dag skjenker du oss Den Hellige And, og således fullbyrder du påskens mysterium.
I Kirkens første tid innviet denne Ånd folkeslagene i kunnskapen om Gud
og forenet de ulike tungemål i bekjennelsen av den ene tro.
Derfor jubler all jorden i overstrømmende påskeglede.
Også himlenes krefter og englenes makter synger din herlighets pris,
idet de alle dager istemmer:
KOMMUNIONSVERS
Alle ble fylt av Den Hellige And og forkynte Guds store verk. Alleluja. (Apg 2, 4.11)
BØNN ETTER KOMMUNION
Barmhjertige Gud, du skjenker din Kirke himmelens gaver. Hold oss fast i din nåde, la din Hellige Ånd styrke oss og dette sakrament virke til vår evige forløsning. Ved Kristus, vår Herre.
Og her er messens tekster (for andre lesning og evangeliet er det også andre alternativer):
1. lesning Apg 2, 1-11
Da dagen for pinsefesten opprant, var de samlet alle som én. Da hørtes plutselig et brus i luften, lik et veldig uvær som nærmet seg. Det fylte hele huset de befant seg i, og noe som lignet tunger av ild kom til syne, de delte seg og senket seg over hver enkelt av dem. I samme øyeblikk ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål, alt etter hva Ånden gav dem å forkynne. På denne tid fantes der i Jerusalem mange innflyttede jøder, fromme mennesker, som kom fra folkeslag under alle himmelstrøk. Og da folk hørte denne støyen, strømmet de sammen i mengder. Men da hver enkelt hørte dem tale sitt eget språk, skjønte de hverken ut eller inn, og spurte, helt rystet og forvirret: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan det da gå til, at hver enkelt av oss som hører dem, hører sitt eget morsmål? Om vi er partere, medere, elamitter, om vi er fra Mesopotamia, Judea eller Kappadokia, Pontos eller Asia, Frygia eller Pamfylia, Egypt eller Lybia Kyrenaika, om vi er innflyttere fra Roma – jøder eller proselytter – eller vi er kretere eller arabere – så hører vi dem forkynne Guds storverk på vårt eget språk!»
Gradualesalme Salme 104 (103)
Omkved: Send din Ånd, Herre, og du fornyer jordens åsyn. eller: Alleluja.
Lov Herren, min sjel, Herre, min Gud, hvor du er stor! Herre, hvor mange dine gjerninger er. Jorden er full av det du har skapt.
Du tar livsånden fra dem, da dør de og vender tilbake til støvet. Du sender din Ånd, og de skapes på ny. Du fornyer jordens åsyn.
Herrens ære varer evig! Herren gleder seg over sitt verk! Min sang finne nåde hos Herren, så jeg alltid kan gledes i ham.
2. lesning 1 Kor 12, 3b-7.12-13
Brødre, ingen kan si: «Jesus er Herre,» uten ved Den Hellige Ånd. Vel er der forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme; og vel er der forskjellige tjenester, men Herren er den samme; og der er forskjellige kraftytringer – men det er den samme Gud som virker alt i alle. Og hos hver enkelt ytrer Ånden seg på en måte som tjener til det felles beste.
For legemet er ett og har likevel mange lemmer. Og omvendt: om der enn er mange lemmer, utgjør de sammen bare ett eneste legeme. Og slik er det også med Kristus. For vi ble alle døpt i én Ånd, til å være ett legeme, enten vi så er jøder eller hellenere, slaver eller fribårne, som det også er den ene og samme Ånd vi har fått å drikke av.
Pinsedagens SEKVENS.
Evangelium Johannes 20, 19-23
Om aftenen samme dag, altså den første dag i uken, hadde disiplene stengt dørene der hvor de holdt til, av frykt for jødene. Da trådte Jesus inn i kretsen og sa: «Fred være med dere!» Og i det samme viste han dem sine hender og sin side. Ved synet av Herren ble disiplene inderlig glade. Atter sa da Jesus til dem: «Fred være med dere. Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Som han sa dette, åndet han på dem, og la til: «Motta Den Hellige Ånd. Om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt.»
(Den gamle messen har samme første lesning, men et annet evangelium – SE HER.