Zenit.org melder at pave Benedikt i går, på Lætare søndag, deltok i en ordets gudstjeneste i den lutherske kirken på via Sicilia i Roma. De skriver bl.a.:
In the German-language service, in which both the Pope and a Lutheran pastor gave homilies, the Pontiff affirmed, «We hear many laments about the fact that there are no new developments in ecumenism, but we must say, and we can say it with much gratitude, that there have already been elements of unity.»
In his address, which the Holy Father delivered without a written script, he invited his listeners to be thankful for the fact that «we are here together on this Laetare Sunday, that we sing together, that we listen to the Word of God together, that we listen to each other, all looking to the one Christ and, thus, rendering testimony to the one Christ.»
Benedict XVI was welcomed with prolonged applause in the Christuskirche on the Via Sicilia in Rome. The choir, composed of Lutherans and German Catholic seminarians, intoned Mozart’s «Jubilate Deo.» … …
… In his remarks, the Pope cautioned against being content and resting «with the successes of the ecumenism of recent years.» He noted that still «we cannot drink of the same chalice and we cannot be together around the altar.» The Pontiff continued, «This should make us sad because it is a sinful situation, but unity cannot be created by men.»
«We must entrust ourselves to the Lord, because he is the only one that can give us unity,» the Holy Father affirmed. «Let us hope that he will bring us to this unity that we now await.»
… Benedict XVI said that the first point of confluence between Lutherans and Catholics «must be the joy and the hope that we already experience, and the hope that this unity might be deeper.»
After the Sunday service, the Pope participated in a fraternal gathering with community and its pastor.
OPPDATERING:
Father Z. kommenterer at denne lutherske kirken ser mer katolsk ut enn de fleste katolske kirker. Se bildet under og vurder selv.
Flott bilde av pave Benedikt! Han bruker til og med prekestolen. Nydelig ad orientem-alter, men akk så av-duket! Litt tidlig i fastetiden etter min mening ;-)
Har du fått med deg at Den norske kirke reorienterer seg i spørsmålet om bønneretningen i messen? Se saksfremlegget til Kirkerådet om dette spørsmålet her: http://sigurdhareide.wordpress.com/2010/03/10/fortsatt-ad-orientem-i-den-norske-kirke/
Sigurd skrev:
«….,siden mange katolikker fortsatt tror versus populum-feiring er foreskrevet av (et eller) Annet Vatikankonsil og i tråd med oldkirkelig praksis.»
Dette stemmer sikkert, men eldre katolikker som fulgte med under det annet Vatikankoncilet, kjenner nok til hva som det der blev bestemt. Noen år etter koncilet redegjorde også p. H. Rieber-Mohn ganske grundig om disse forhold.
Det er helt sikkert, Hallvard, at Vatikankonsilet ikke sa noe om ‘versus populum’, men det var en tendens i tida, også fra før konsilet, som mente at dette var bedre og ‘mer opprinnelig’ – noe som senere er blitt motbevist.
Vel, jeg stiller meg spørrende til den antagelse at de første presbytere i det første århundre e.v.t. ikke feiret messe «versus populum». Johannes’ Åpenbaring vitner vel nettopp om en slik praksis. (For dem som er interessert i liturgiske aspekter ved Johannes’ Åpenbaring vil jeg anbefale Ugo Vannis arbeider.)
Ang. spørsmålet om bønneretningen i eukaristien i oldkirken, bygger jeg på Ratzinger som bl.a. bygger på Bouyer og Peterson. Ratzinger vektlegger i tråd med dem (særlig Bouhyer) kirkebyggets sammenheng med synagogen: «Man ser ikke lenger i retning Jerusalem … Man ser nå mot øst, mot den oppgående sol … Kristus … historiens sanne lys.» «Bønn rettet mot Østen er i den tidlige Kirke blitt betraktet som en apostolisk tradisjon … dette har alltid vært betraktet som et vesentlig kjennetegn for den kristne liturgi.» (Ratzinger: Liturgiens ånd, St. Olav Forlag 2001, s. 48-49).
Ratzinger viser videre til Bouyer om misforståelsen av gjestebud i oldkirken: «Ideen om (at) feiringen versus populum er den opprinnelig form, og særlig svarer til det siste aftensmåltidet, hviler helt enkelt på en feilaktig forestilling om kristne eller ikke-kristne gjestebud i oldtiden. Den ledende i bordfellesskapet i den tidlige kristne tid tok aldri plass direkte overfor de øvrige deltagere. Alle satt eller lå på den konvekse siden av et sigma- eller hesteskoformet bord … I den kristne oldtid ville det aldri ha kunnet komme frem noen idé om at den som første forsetet skulle innta sin plass versus populum. Måltidets fellesskapskarakter ble understreket nettopp gjennom den motsatte ordning: nemlig den kjensgjerning at alle befant deltagere befant seg på samme side av bordet.» (Samme, s. 55) Ratzinger tilføyer at «de kristnes eukaristi overhodet ikke kan bli tilstrekkelig beskrevet med begrepet «måltid».» Men det er jo delvis en annen sak!
For en grundigere gjennomgang av bønneretningen i kristen gudstjeneste, bl.a. hvordan overgangen fra bordefellesskapet til større gudstjenester med alter kan ha skjedd, viser jeg til Langs bok: Turning Towards the Lord. Orientation in Liturgical Prayer –
http://www.ignatius.com/Products/TTL2-P/turning-toward-the-lord-2nd-edition.aspx
Her er innledningskapitlet hans: http://www.adoremus.org/0405LiturgicalPrayer.html