«Paven var en flott personlighet, veldig nærværende og en interessert samtalepartner.» Slik oppsummerer bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, den private audiensen hos pave Benedikt i Vatikanet i går. Dette kan vi lese i Vårt Land.
Og de skriver også følgende: «Vi ble tatt vel imot. At jeg som kvinne og biskop var med i LVF-delegasjonen, var over hodet ikke noe tema, sier Haugland Byfuglien til Vårt Land etter møtet.» Pave Benedikt er en vennlig og høflig mann, og økumeniske samtaler handler i stor grad om vennlighet i våre dager, siden virkelig kirkelig enhet ikke er temaet særlig ofte. Og under møtet kom jo ikke spørsmålet om hvordan den katolske Kirke vurderer det lutherske bispembedet opp – verken når det gjelder mannlige eller kvinnelige lutherske biskoper.
«økumeniske samtaler handler i stor grad om vennlighet i våre dager, siden virkelig kirkelig enhet ikke er temaet særlig ofte.»
– Hehehe.. Tankene går livlig til Harald Heide-Steens «supperådet».
Ja, jeg er hjertens enig med deg, Trond! :)
En mere diplomatisk formet ”bekreftelse” på avstanden mellom Den katolske Kirke og enkelte ”sterkt reformerte” protestantiske kirkesamfunn kan man vel ikke få.
Men en ting er dog viktig i slike sammenheng som dette; Pave Benedikt XVI får vist seg frem slik Han virkelig er, med sitt milde, kloke vesen og sin varme personlighet. Hans karisma og teologiske ferdigheter – og dermed lederegenskaper, er jo hevet over enhver tvil utenfor vår egen andedam. Så vil nok derfor et møte med Biskopen av Rom fortone seg både overraskende og positivt korrigerende, kontra det mediale inntrykk mange lutheranere har fått injisert her hjemmefra …
Og det er vel alltids noe, nu når ”enhetstanken” er fjernere enn noen sinne.
Tor