Dette er bilder av en messe biskopen av Toulouse feiret 16. januar i år – jeg har spesielt vanskelig for å forstå hva som skjer i det første bildet. (Det ser ut til å være under slutten av den eukaristiske bønn, under «Ved ham, og med ham og i ham …», og ingenting annet skal ved da løftes opp til Gud enn Kristi eget fullkomne offer!) Les mer om dette her.
Ingenting overrasker i Novus Ordo lenger.
Biskop De Gall er visstnok kjent for slikt som dette, slik som Christoph kardinal Schönborn er kjent for liknende bravader i Østerrike.
Neida, det er slett ingen krise i Kirken.
Den apostoliske nuncio til de Nederlandske Antiller hadde harde ord nylig til dem som gjør slikt som De Gall.
http://islandenvoy.blogspot.com/2011/01/4th-sunday-in-ordinary-time-year.html [Jeg hadde allerede lagt inn en lenke til denne prekenen. RED.]
Jeg må jo si at det tykkes meg litt urettferdig å si at ingenting overrasker i Novus Ordo lenger sånn helt uten kvalifikasjoner. Jeg er nokså sikker på at Trond vil si seg enig i at det da er langt fra alle som feirer den nye liturgien på en slik måte at man ikke veldig mange steder ville blitt særdeles overrasket og sjokkert over å se slike ting.
Selv foretrekker jeg klart den tradisjonelle liturgien selv når man sammenligner høytidelige og fromme feiringer, som holder seg til rubrikkene, av begge liturgier. Jeg vil være tilbøyelig til å si at det ville være svært overraskende å se noen som verdsetter den tradisjonelle liturgien ikke også motsette seg langt mildere utsvevelser enn det som ser ut til å foregå her. Slik kan man nok påstå at det innen Novus Ordu liturgien har åpnet seg langt større muligheter for utsvevelser og misbruk kanskje ikke minst fordi man også i den vanlige form har gått bort fra visse symbolske handlinger som hjelper oss å holde det riktige fokus i liturgien.
Det synes meg imidlertid allikevel noe urettferdig å si at ingenting overrasker i Novus Ordo lenger sånn rent uten å kvalifisere dette noe. Jeg har for eksempel hørt at det er visse områder hvor man kan vente seg omtrent det meste. I min erfaring må jeg imidlertid si at jeg ville blitt sjokkert over noe slikt selv på det stedet hvor jeg har erfart de verste misbruk jeg har vært ulykkelig nok til å bevitne, selv om jeg også før har blitt sjokkert over ting som har foregått der.
Men jeg er kanskje heldig som fremdeles blir sjokkert over ting og tang.
Jeg liker det tradisjonelle og for egen del blir dette bare rart og sært. Fromt eller ei. Men så skal det sies at jeg synes engelske messer feks med gitarspill og ruvende allsang blir rart og sært. Om jeg lar meg sjokkere? Joda, til tider så gjør jeg nok det.
Jeg forstår så absolutt hva Trond mener. – Og det finnes naturligvis verre utglidninger enn dette, når man først skal «evaluere» alle de misbruk som er registrert over de siste 40 år. Men det merkelige er jo, at 68-generasjonens klerikalere av den «progressive ånd» ikke selv forstår, det bruddet med Kirkens liturgi og lære – som de selv fortsetter at eksperimentere med, tross klare retningslinjer fra Den hellige Stol.
Og så er jeg enig med Kirsten; Jeg lar meg fremdeles sjokkere og irritere – gang på gang. Men derimot ikke overraske, i noen større grad lengre! Til det har fenomenet vart for lenge. Denne franske biskop som her er avbildet, er jo herostratisk berømt, for å sjonglere med alt innen «Gudstjenesten». Som man ser av bildene, så er dette en messe i det flerkulturelles tegn, hvor troende innvandrere fra andre religioner får fremføre sine «offergaver» i «forbrødringens tegn». Så¨var jo også selve temaet for denne modernistiske «messe», å markere «Verdensdagen for innvandrere og flyktninger» i bispedømmet Haute-Garonne.
Det er å håpe, at Vatikanet ytterligere skjerper inn hva Den hellige Messe dreier seg om, og at de biskoper som ikke vil innordne seg, får en advarsel og deretter suspensjon, om vedkommende ikke bedrer seg. Kirken kan ikke tolerere avvikende praksis. Visse «kristensosialistiske» (marxist-influerte) elementer får fortsatt boltre seg fritt tydeligvis – både her og der, men deres dager er nok talte. Kanskje er det derfor, det er så viktig for noen, å trassig markere sin gammelmodige radikalitet. For de vet, at deres «endetid» snart er nær – for pendelen har forlengst begynt å svinge den andre veien, etter å ha hengt seg opp på ytterste venstre flanke i noen tiår. – Som tiden stunder, vil nok Kirken igjen følge tidens evighetsperspektiv, hvor pendelen ikke lenger har ekstreme svingninger. Den normale tidsånd med andre ord…
Og for å avslutte med Pave Benedikt XVI sine bevingede ord; «Relativismens diktatur er vår tids største fiende»! – Nettopp!
Tor
Kirsten,
For å kvalifisere litt, så mener jeg at det tydeligvis ikke er grenser for hva som kan foregå innen Novus Ordo og jeg blir ikke lenger sjokkert av å høre/se slike ting. Det jeg derimot blir, er eitrande sint. Misunner deg Kirsten for å ha «uskylden i behold» mere enn meg.
Selv om jeg mener at å «fikse» NO er litt som å «bera havre til ein daud hest», for å si det med Einar Førde (jeg deler synet i kardinalene Ottaviani og Bacci sin intervensjon til Paul VI samt kardinal Heenans observasjoner da NO ble feiret ad experimentum i 1967), så vet jeg selvfølgelig at det går an å feire den visuelt skikkelig og at enkelte, deriblant den godeste bloggredaktør gjør dette. Det er sjeldent at NO ikke skjemmes ytterligere av alterjenter og disse «ekstraordinære» kommunionsutdelere (kan noe mer ordinært tenkes, egentlig?), så den biten trekker så og si alltid ned.
Har jo selv (da jeg ankom en indultkirke i Chicago for tidlig for en del år siden) sett NO feiret med TLM rubrikker en gang og man skulle være rimelig kjent med TLM for å se rent visuelt at det var NO som ble feiret. Estetisk sett intet mindre enn glimrende gjennomført.
Dog er det ikke overfladiske grunner som estetikk alene som er grunnlaget for mine meninger og oppfatninger på området, men det «positive» må jo også nevnes.