De nordiske folkekirkene er ikke fornøyde med departementets svar
I går nevnte jeg det som også avisa Dagen skrev om; at nå vil også de nordiske folkekirkene bli nødt til å spørre personer om de ønsker å bli registrert i Norge – det er visst bare Den norske kirke som skal slippe dette. (De skal fortsatt kunne registrere folk uten å spørre dem når de flytter ut og inn av landet (som de gjorde med vår katolske biskop i 2005), og de skal visst automatisk få skrive inn barna som tilhørige DNKrk hvis én av foreldrene er medlemmer der. Men at barna blir registrert som medlemmer ved dåp i Norge er jo selvsagt ikke noe problem verken for DNKrk eller for andre kirkesamfunn.)
I dag skriver Vårt Land at de nordiske folkekirkene ikke er fornøyde med svaret fra departementet – og det må innrømmes at her har de norske myndigheten rotet ganske mye. Slik leser vi:
Brevet vi fikk var ikke klargjørende, så vi har med hjelp fra vår advokat sendt et brev i retur med flere spørsmål, for vi trenger bedre svar, sier Per Anders Sandgren til Vårt Land.
Han er sokneprest i den Svenska kyrkan i Norge, som har fire forsamlinger her til lands med 22.000 medlemmer.
Det er disse medlemmene striden står om. For vel et år siden ble det klart at medlemmene i de nordiske folkekirkenes filialer i Norge ikke har meldt seg inn selv. Trossamfunnene fikk nemlig overført medlemmene som hadde flyttet til Norge fra moderkirken i hjemlandet. …
Hvordan disse kirkesamfunnene skal bekrefte sine medlemmer er så langt helt uklart (gjelder det alle medlemmer, eller bare de som er registrert de siste årene, eller skal man nå begynne å spørre dem?). Det skal man visst samtale med Fylkesmannen om, men det går de ikke med på i første omgang. Artikkelen slutter slik:
Assisterende fylkesmann Bjerkmo vil ikke gå inn på hva slags praksisendringer det kan bli snakk om.
– Først vil vi gjerne ha møter med kirkene, og høre hvordan de har tenkt å løse saken, sier hun til Vårt Land.Sokneprest Sandgren er klar på hva han vil gjøre først:
– Før vi ber om et slikt møte, må departementet svare oss.
Which is just as well. In fact, Mother Teresa is of interest to me not because she was enlightened more than others on matters spiritual. On the contrary, my continued interest in her is explained particularly because she herself was in the dark all her life. Not many religious “professionals” would admit this “deficiency” as Mother Teresa did in her talks and writings to her spiritual directors. Honesty and integrity separate her from theological hypocrisy often manifested at institutional level.