Data/blogg

Stor debatt om retningslinjer for blogger – med utgangspunkt i verdidebatt.no

I går brukte jeg en del tid på å lese gjennom en debatt om retningslinjene for verdidebatt.no, som også får betydning for andre nettjenester. Debatten starta med dette innlegget (fra en blogger på Verdidebatt som vurderte å trekke seg), og er debattert er hel del på ‘Den tvilsomme humanist’ HER, HER og HER. Der står det bl.a.:
«Grunnen til at jeg er skeptisk er at jeg sterkt misliker Verdidebatt.nos sammenblanding av avis og sosiale medier. Avishuset Vårt Land er en stor og tung kommersiell aktør i norsk presse. Med Verdidebatt prøver de å skape «Norges viktigste nettsted for verdifull debatt», hvilket om ikke annet er svulstig.

Måten de vil skape dette på, er ved å utnytte skrivetrangen til Norges bloggere og kommentarfeltskribenter. Med andre ord ønsker en kommersiell aktør å skape en arena som skal reflektere godt tilbake på seg selv, ved å … utnytte sosiale skribenters skrivetrang til å få dem til å skrive gratis for seg.»

Dette gratis-argumentet viser seg vel å ikke helt holde mål, men mer problematisk var det at regningslinjene ga Vårt Land svært store rettigheter mht å bruke stoffet på Veridebatt videre i avisa. Men det ser også ut til at dette punktet kan løses, ved at reglene forandres litt.

Et annet interessant punkt er at innlegg og kommentarer ikke kan slettes (eller forandres) etter at de har kommet «på trykk». Det er for at debatten (de andre kommentarene) ikke skal bli hengende i lufta, om det de har kommentert eller imøtegått plutselig blir borte.

Jeg har selv registrert med på verdidebatt.no, for å skrive kommentarer. Jeg har ikke skrevet noen (blog)innlegg der så langt, og er litt usikker på om jeg kommer til å gjøre det. (Jeg syns forøvrig også at verdedebatt.no er en noe underlig blanding av en blog og et debattforum. Og den tette forbindelsen til Vårt Land er også litt (potensielt) problematisk, men jeg syns det er et spennende prosjekt.)

Det går bra med verdidebatt.no – sier debattlederen

Vårt Lands debattleder, Espen Utaker, skriver i dag at det går bra med deres nye initiativ, verdidebatt.no. Jeg er glad for å lese at folk bruker sidene, og jeg har selv besøkt dem forholdsvis ofte og sett flere interessante inspill der. Likevel syns jeg at kommentarene til en del av innlegge fortsatt kan være lite interessante, og nokså repeterende og kverulerende (f.eks. her) – slikt er vel ikke til å unngå.

De såkalte «røstene fra kloakken», som Utaker skriver om, er jo kommet der nettaviser (og andre nettsider) har gitt muligheter til å kommentere helt anonymt, og (nesten) uten kontroll. De grove overtrampene får man helt sikkert kontroll med når alle må registrere seg med fullt navn, som i VL’s forum, men i en del tilfeller bør man også her skumme raskt gjennom en hel del uinteressante kommentarer. Men slik skriver Utaker:

» For nøyaktig en måned siden laserte Vårt land . Vi var rimelig spente på hvordan dette ville gå. Avisenes nettdebatter er utskjelt, og har fått stempelet: «røster fra kloakken». Frustrasjonen har vært stor i ulike avishus om hvilke grep man skal ta om denne type debatt.

Vårt land måtte finne på et helt nytt grep. i flere måneder utviklet våre eminente teknikere en ny debattplattform. Vi ville sette som krav at enhver debattant måtte bruke sitt eget navn, og ikke skjule seg bak pseudonymer som er vanlig på nettdebatter. Slik skulle vi tiltrekke oss seriøse debattanter. Det manglet ikke på advarsler om at det ikke ville gå. Debatten ville rett og slett dø ut. For få ville være villig til å blottlegge seg og sitt navn.

Men selv i mine mest optimistiske stunder har jeg ikke drømt om det forumet vi nå har. På disse fire ukene har rundt 700 leservennlige innlegg sett dagens lys på verdidebatt.no. i tillegg kommer alle kommentarene til innleggene. 419 bloggere har registrert seg på verdidebatt så langt. Siden har over 10.000 visninger per dag. Vi jobber daglig med å forbedre sidene ytterligere, slik at det skal bli enda lettere å finne fram til de mange perlene som er lagt ut.

På verdidebatt.no blogger både gamle og unge, kristne, muslimer og humanetikere. Vi har gjesteskribenter og faste skribenter Og ikke minst har journalister og redaktørene i Vårt Land sine egne blogger.

Verdidebatt.no har overbevist meg om at seriøs debatt på nett er mulig. Takk til alle som har bidrar med sine gode innlegg, og til alle dere andre: Bli med og blogg!»

Den nye nettvirkeligheten – lærerikt i Stavanger Aftenblad

Svein Egil Omdal har ofte interessante og lærerike synspunkter på den nye informaskonsteknologien, og i dag skriver han også noe mange bør lese.

Han kaller artikkelen «Web 2.0 mot jus 1.0» (dvs. moderne netteknologi mot utdatert rettsforståelse), og tar utgangspunktet i en journalist som skrev direkte (dvs. publiserte direkte) en rettsak, og mottok også samtidig innspill fra leserne. Dommeren likte det ikke, og avisa har fått det skriftlig at det er ulovlig – noe de umiddelbart anka. Omdal nevner også bystyremøter som er blitt publisert direkte på samme må (også med samtidige innspill fra leserne), som eksempel på det nye som er i ferd med å komme. Slik skriver han bl.a.:

«Om kort tid kommer det første kommunestyret til å vise referatet og leserinnspillene på veggen mens møtet pågår, slik at demokratiet blir interaktivt i sanntid. Kanskje dukker det opp vanlige borgere som lager sine alternative referater. Dette kalles web 2.0 og er generelt akseptert som et stort tidsskille.

… Direkte rapportering stiller nye krav til journalistene. Tiden som ble brukt til ettertanke forsvinner, dermed må den første tanken være klarere. Rettsreferater krever skarp etisk refleksjon, pressens rolle er ikke å føre skam til skade for ofrene. Når refleksjonen skal utføres med bredbåndsfart, uten konsultasjon med andre i redaksjonen, nytter det ikke å overlate jobben til journalister som først tenker riktig ved andre gangs forsøk. Journalistikk er å skrive fort og riktig, enhver idiot kan skrive fort og galt.

Hvis dommerne i Drammen og andre domstoler innser at et åpent rettssystem i fremtiden må akseptere publikums digitale deltakelse, får det være medienes plikt å unngå å sette enhver idiot på jobben.

Min første ‘nettbok’ – Dell Mini 12

Etter å ha tenkt på det i mange måneder, og etter å ha lest om mange alternativer (fra den første Asus EEE), har jeg nå kjøpt meg ei nettbok (netbook). Jeg valgte Dell Mini 12 av flere grunner – selv om jeg nesten aldri har handla hos Dell tidligere: Maskinen har 12 tommers skjerm (og tilsvarende stort tastatur), jeg kunne faktisk ikke tenke meg noe mindre, den har 6 cellers batteri (det var også et krav jeg hadde) og ca 6 timers levetid på batteriet, og den er absolutt helt stille (jeg kan ikke fordra viftestøy). Den har faktisk ingen vifter i det hele tatt, og harddisken på 1,8 » er i praksis også lydløs. Så langt (etter fire dager) er jeg svært godt fornøyd med Dellen.

Maskinen kommer med Windows XP (siden Windows Vista ikke vil fungere noe særlig godt på en så svak prosessor), og all programvare virker uten problemer – og maskinen virker ikke treg. Hvile- og dvalemodus virker upåklagelig; maskinen våkner etter hvilemodus på mindre enn 10 sekunder, etter dvalemodus tar den heller ikke lang tid, et godt webkamera er inkludert osv. Det eneste ørlille problemet med Windows er at jeg syns det bruker mye minne, og siden maskinen bare har 1 GB (som ikke kan oppgraderes), skal man være litt forsiktig her.

Som linux-fantast har jeg selvsagt også installert Linux på maskinen – og dobbeltbooter med Windows. Jeg installerte Ubuntu Netbook Remix 9.04 i går kveld, og det gikk greiere enn jeg hadde regna med, bl.a. virka det trådløse kortet med en gang – og jeg har aldri boota en maskin og installert et operativsystem fra en USB-minnepinne før. Men etter noen timer tok jeg bort det spesielle skrivebordet Remix kommer med (skjermen er jo 12 » og har 1280×800 oppløsning) og nå kjører jeg vanlig Gnome, eller helst XFCE på maskinen. Ubuntu bruker svært mye mindre minne enn Windows XP, men er mer krevende på prosessoren ser det ut til, og litt treg av og til – det er i alle fall førsteinntrykket.

En ganske interessant blog

Jeg har nevnt bloggen til Eyvind Skeie noen ganger før, men det er dessverre litt for lenge mellom hver gang jeg leser den. I dag har jeg lest en hel del innlegg fra mars og april i år, og finner dem ganske oppbyggelige – bl.a. er han så norsk, litt forfriskende for en prest i den svært så internasjonale katolske kirken i Norge. Han er også litt ‘pludrende’ i stilen, kanskje (som noen misliker), men er samtidig livsnær og lærerik. Han skriver bl.a. om et par begravelser:

I morgen drar Gerd og jeg til Kristiansand med bil, for å delta i begravelsen til Anne Katrine Skjevesland. Vi ble kjent med henne her på Nordstrand, hvor hun bodde med sin mann Olav og Stine og Steinar da barna var ungdommer, og våre barn var med i det samme miljøet. .. vi har skrevet noen minneord om henne, og .. jeg gjengir den siste delen av dem her:

«Gjennom sitt livsløp og sin væremåte viste Anne Katrine Skjevesland sin kjærlighet og trofasthet til sin familie, sine venner og til Guds rikes arbeid. Dette var søylene i hennes liv. Det står et vakkert, godt og rikt bilde igjen etter Anne Katrine. De som møtte henne, vil savne henne, og samtidig bære dette bildet med seg i takknemlighet.

Å Jesus, du som kjente dødens gys / og merket gravens kulde i ditt hjerte: / Kom til meg med din trøst og med ditt lys, / og del med meg min ensomhet og smerte. / Vær hos meg i min sorg og på min vei, / og gjør den til en pilgrimsvei mot deg.»

Denne begravelsen var i slutten av mars. En ferskere begravelse er denne:

Ellers tenker jeg mye på … i disse dagene. Han var en god venn, og vi bygget to hus, tett i tett, her på Nordstrand. Siden viet jeg Kjetil til Hilde, og de fikk to gutter sammen, Eirik og Sindre.
På onsdag morgen døde han, etter en lang tids sykdom, og kommende torsdag skal jeg forrette i hans begravelse i Kristiansand. Det lovet jeg ham å gjøre for en del uker siden.
Det var vemodig og uvirkelig og sitte å snakke med haml om hans egen begravelse. Men han hadde mot til å gjøre det, og så kom altså døden, altfor tidlig, i forhold til hans familieliv og det han fremdeles hadde å bidra med i mange sammenhenger. – Det blir kaldt når døden kommer. Men håpet varmer, og troen på oppstandelsen i Jesus Kristus.

Helsides artikkel i Stavanger Aftenblad bygget på en eneste blog

– samt noen tanker rundt debatten om den nye ekteskapsloven.

I Stavanger Aftenblad i dag står det en artikkel av Mie Hidle om Nina Karin Monsens argumenter mot den nye ekteskapsloven, og det faktum at hun nylig fikk «Fritt Ords pris» – en artikkel som nesten fullt ut er bygd på diskusjonen på en eneste blog: www.bjornnorsk.blogspot.com – debatten fra i fjor sommer er samla HER.

Har Aftenbaldet her vært for lite kritiske når de har tatt inn en artikkel bygd på så tynt grunnlag, eller sier dette noe om bloggenes økende betydning i vårt samfunn? Jeg skal ikke ta med mange sitater fra avisartikkelen (som så bygger på bloggen), men her er litt:
«matematikeren Smestad, som i sin blogg i fjor omtalte Monsen som «filosof», i anførselstegn. … Monsen skrev: «Å kalle meg for ‘filosof’ er jo mobbing?» Smestad svarte: «Jeg forbeholder det begrepet til adferd som har betydelig varighet. At jeg ved én anledning har kalt deg ‘filosof’, vil jeg derfor ikke karakterisere som mobbing.» Monsen parerte: «Jeg vil.» Hun påpekte at redelige debattanter «forsøker å lytte og forstå».

Vel, her er noen av Monsens uttalelser om Smestad fra samme samtale: «Du er matematiker og burde være i stand til å forstå at tallet to kan telle alt som er to.» … «Du bare føler. Kanskje matematikere ofte bare føler? De kan kanskje bare tenke når de ser tall?» «Har du ex.phil.-eksamen i logikk (jeg har matematisk logikk som et av mine støttefag til magistergraden i filosofi, har undervist i logikk i nesten tyve år).» «Du er dårlig å debattere.» «Du er dårlig fordi du ikke forstår hva en lov er, når du debatterer en lov. Det gjør forhåpentligvis dine studenter og dine kolleger. Men de har ikke lært det av deg.»»

Monsen kommer ikke godt fra det i denne artikkelen i Aftenbladet, så man risikerer altså noe når man kaster seg utpå dette nye offentlige mediet som en blog er.

Jeg satt også igjen med en nokså ambivalent følelse etter å ha lest Aftenbladets artikkel; at de jeg er svært uenige med i sak likevel ser ut til å være mer saklige. Det er for så vidt ikke en ny følelse; også i fjor vår og sommer syntes jeg at mange som argumenterte mot den nye ekteskapsloven overspilte en hel del. Man prøvde å finne alle slags mulige grunner til at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ville ødelegge vårt samfunn, men en hel av argumentene virker ganske svake for meg. F.eks. har noen sagt og skrevet etter at loven ble vedtatt: «De har tatt fra oss vårt ekteskap. Den nye loven har forandra det ekteskapet vi inngikk for mange år siden.» Men det argumentet kan jeg ikke forstå; de gifta seg med en person av motsatt kjønn, de lova hverandre troskap og kjærlighet til døden skiller dem ad. – Det løftet gjelder vel fortsatt, uten noen forandring.

Misforstå meg ikke; JEG MENER AT DEN NYE EKTESKAPSLOVEN VIL HA NEGATIVE SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER, men jeg syns mer prisnippielle og teologiske argumenter er de beste i denne debatten – som denne felles katolsk-muslimske uttalelsen fra juni -08:
«Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette.

Vi, de undertegnede, ønsker med denne erklæring å markere at:

1. Ekteskapet er et forhold mellom en kvinne og en mann og er en grunnleggende samfunnsordning.

2. Kvinner og menn er skapt til å utfylle og ha omsorg for hverandre i et kjærlighetsfullt samliv, som gir muligheter for å sette barn til verden og føre slekten videre.

3. Barn trenger både en mor og en far som omsorgspersoner. Forskjellen mellom kvinner og menn er ikke bare kulturbetinget, men først og fremst biologisk grunnet. Mennesket er fra begynnelsen av skapt av Gud til kvinne og mann.»

Jeg holdt selv et innlegg mot den foreslåtte ekteskapsloven i fjor, som man kan lese her.

Er blogging kommet for å bli – og hvordan kan bloggene bli bedre?

For noen dager siden skrev jeg om at jeg (og andre katolske bloggere) er blitt sterkt kritisert (for å skrive om helt unødvendige og personlige ting på nettet, eller for å tillate kommentarer som ikke holder mål). Denne debatten har fått meg til å tenke litt, både på min egen blog og på kritikerne. Sistnevnte er oftest mennesker som ikke kjenner noe til blogger og nettdebatter, men de leser av og til (gjerne når de selv er blitt omtalt) litt sporadisk og usystematisk på slike nettsteder, liker ikke hva de ser, kritiserer sterkt det de har opplevd, og så trekker de seg raskt tilbake fra denne typen media.

Jeg syns det hadde vært bedre om de hadde satt seg skikkelig inn i sakene før de kritiserte dem, og at de kunne si noe annet enn at «dette nye liker vi ikke» – at de helle kunne ha engasjert seg for å lede denne nye medievirkeligheten inn i en mest mulig fruktbart spor.

I dag vil jeg nevne (som positive eksempler) to erfarne (gamle?) sentrale og samfunnsengasjerte kristenledere som nå blogger aktivt; Thor Bjarne Bore og Oddbjørn Evenshaug. Les det de skriver, og kommenter det gjerne – på deres egen blogger eller her.

Internett blir stadig viktigere

«TV er i ferd med å miste posisjonen som den viktigste og mest populære medieflaten. I stedet er det internett som vinner frem, langt raskere enn tidligere antatt.

Neste sommer vil internett for første gang stå for vårt største mediekonsum. Europeere vil ifølge ferske prognoser bruke hele 12,7 timer i uken på nettet. Til sammenligning vil vi bare sitte 11,5 timer foran fjernsynet.

… Prognosene baserer seg på utviklingen de siste fire årene, og utbyggingen av gode bredbåndstilbud til brede lag av befolkningen oppgis som hovedgrunnen til våre skiftende medievaner.

… Nedgangen i TV-titting betyr likevel ikke at forbrukere ser mindre på video- og fjernsynsinnhold. Det er bare «måten» de konsumerer dette på som har endret seg.

Analysen tar utgangspunkt i at 83 prosent av alle europeiske husholdninger nå har bredbåndstilgang. Det betyr at 390 millioner personer i Europa har internett hjemme.»

Slik leser jeg HER i dag, og jeg innser også at jeg selv ligger i forkant av denne utviklinga; i mange år har internett vært viktigere for meg enn fjernsyn, de siste tre åra har jeg nesten ikke sett på fjernsyn i det hele tatt.

Også en annen nyhet i dag bekrefter dette; at nettkirken.no blir relansert/ oppgradert. Dette nettestdet har blitt drevet av Sjømannskirken/ Den norske kirke i rundt 10 år, og får nå ensiktsløftning og en dobling av antallet prester som svarer på henvendelser. (Jeg skrev nylig også om verdidebatt.no, som Vårt Land lanserte for noe få dager siden.)

Blogging og debatt – mer kritikk og nye forsøk

I går og i dag har jeg fått flere e-mailer som kritiserer ting som har stått på bloggen min – med tilkynting til noe jeg skrev om i mars og reflekterte over i dette innlegget. Uklarheten og uenigheten ser først og fremst ut til å handle om skillet mellom innlegg og kommentarer på bloggen, men jeg vurderer det slik at noen heller ikke liker det jeg har skrevet i mitt innlegg, men så omformulerer man sin kritikk til først og fremst gjelde kommentarene. Vi får se hva som skjer, så langt går debatten (og kritikken av min blog) mellom 3-4 personer bare pr e-mail.

Kritikken denne gangen minner meg om sist omgang (med kritikk), fra en journalist i Vårt Land – se HER og HER. Den aktuelle journalisten i VL var heller ikke særlig fornøyd Vårt Lands egne debattsider, og i dag har Vårt land helt reorganisert sine debattsider, på et nytt domene verdidebatt.no. Jeg vet ikke hvorfor Vårt Land satser slik som de nå gjør, og de har satsa betydelig i dette nye oppsettet, muligens er det for å finne ei form på en verdidebatt som de kan være seg bekjent.

Vårt Land var tidlig ute med moderne datateknologi, men har også gjort flere forsøk som ikke har fanget massenes interesse. Jeg ønsker dem lykke til med disse nye blog- og debattsidene, jeg håper de blir brukt av mange, og at de kan hjelpe andre (også meg) med å redigere slike og lignende sider på en god måte.

Hvordan ser Den katolske Kirke ut på Internett i dag?

Vi har diskutert litt i det siste hvordan denne bloggen bør redigeres, og hva den bør inneholde – og noen har skrevet at det ikke fins andre steder å lufte synspubkter og frustrasjoner om opplevelser i Kirken. Den katolske Kirke har mange nettsteder (se under) med mye og lett tilgjengelig informasjon. Men det er nesten ingen steder der man kan ha en diskusjon, som på en blog eller et forum – på norsk vel å merke, på engelsk f.eks. er det jo et vell av muligheter.

Jeg har hørt at katolsk.no har vurdert å opprette et forum; datamessig er det ikke vanskelig, men det har visst så langt vært mulig å finne noen som kan ta på seg redaktøransvaret. Men alternativt skal det kanskje ikke mer til enn at noen personer går sammen og oppretter et forum, og vedlikeholder det både teknisk og innholdsmessig.

Av katolske nettsider med mye innhold har vi som sagt mange. Først må vi nevne Vatikanet http://www.vatican.va som har en svært innholdsrik side, og som nylig også har fått sin egen YouTube-kanal http://www.youtube.com/vatican Dernest kommer selvsagt katolsk.no http://www.katolsk.no som har hatt nettsider i ca 12 år, med enormt mye informasjon. Her kan man også gå direkte til de katolske nyhetene http://www.katolsk.no/nyheter/ samt at de har en flott søketjeneste http://www.katolsk.no/www/search.htm og de har lagt ut mange årganger av det klandsomfattende menighetsbladet Broen http://www.katolsk.no/broen/

Norges Unge Katolikker har også et nettsted med ganske mye nyheter http://www.nuk.no der de også har lagt ut alle side tidsskrifter, men et debattforum som de har oppretta ligger visst stort sett nede.

Av menigheter har Bergen hatt fine sider lenge http://bergen.katolsk.no , og der kan man nå også se opptak av de fleste søndagsmessene http://www.katolskmesse.com Stavanger har også OK sider http://stavanger.katolsk.no, en nokså statisk forside som tross alt har en oppdatert menighetkalender. I tillegg har vi en nyhetsblogg, der informasjonsarkene hver søndag legges ut http://stavanger.katolsk.no/blogg/, og en side der våre menighetsbald kan leses http://stavanger.katolsk.no/index_menblad.htm

Noså nylig har de to store Oslo-menighetene starta (uoffisielle?) nyhetsblogger med en del informasjon
http://st-olav.blogspot.com og http://st-hallvardmenighet.blogspot.com men jeg kan ikke se at de åpner for noe debatt eller tilbakemeldinger på disse sidene. Kateketisk senter fikk nye sider i fjor http://www.katekese.no der menighetenes kateketer kan samtale sammen i et foruum, men jeg er usikker på hvor mye det ble brukt. St Olav tidsskrift fikk også på plass egne (om nokså enkle) sider for et par år siden, der man hadde muligheten for å åpne for debatt. Men disse sidene ble dessverre stengt sist uke pga inaktivitet.

Det fins mange andre katolske informasjonssider på norsk, men så langt er det kanskje bare p. Arnfinn http://arnfinnharam.wordpress.com og jeg som har blogger med en del innlegg om kommentarer. Jeg vet at katolsk.no’s sider skal fullstendig fornyes om et par måneder – de har jobba med saken i ganske lang tid – kanskje de da får opp litt mer interaktive sider.

Synspunkter på hvordan denne bloggen bør redigeres

Når man har en blog – som i alle fall innenfor en engere skretts begynner å bli litt kjent – må man tenke gjennom hvordan man skal forholde seg til kommenterer på bloggen. Hvis man har veldig få kommentarer, slipper man vel (med glede) til alle. Jeg har lenge ikke hatt så mange kommentarer, men satte likevel for ca 18 måneder WordPress opp slik at alle kommentarer måtte forhåndsgodkjennes – siden jeg hadde fått noen kommentarer som var helt upassende.

De siste ukene har jeg som kjent hatt en ganske intens debatt med Vårt Land (med én av deres journalister, men jeg har også fått bemerkinger fra en av redaktørene) pga kommentarer på bloggen, som ble oppfattet som upassende og sårende. Dette har fått meg til å bli mer forsiktig; kanskje for forsiktig, for i går kveld fikk jeg følgende kommentar, som jeg her gir litt større plass. (Den aktuelle, sterkt forkortede kommentaren kan leses her.)

Kjære Oddvar;

Kirken snakker veldig mye om andres lidelser, og Den har ALL ære for det. Men, Kirken har også selv lidd mye. Ikke bare i old-kirken, men også i «moderne tid» (etter opplysningstiden). I den pre-kommunistiske Pariser-kommunen, altså den franske revolusjon, har Kirken i denne forbindelse hatt sitt første store martyrium i nyere tid, med hundretusen myrdede katolikker, ikke minst prester og ordens-brødre og -søstre! Dette myrderiet av troende prelater fortsatte helt inn i vår tid, i stort omfang av diverse marxistiske regimer. – Disse regimer erklærte seg selv som «demokratiske».

Loup og Saras utmerkede kommentar, kom litt innpå dette.

Så når Trond (en trofast og god debattant), ikke får kommentere dette (Vendée), forde «det er litt utenfor tema», så er det derfor en feilvurdering. Og en innsnevring av ordenes verdi i en sammenheng.

Mer om Linux – KDE 4.2

Jeg skrev for ikke lenge siden om min fornyede bruk av Linux, etter å ha brukt Windows Vista på min hjemmemaskin en hel del det siste året. Jeg begynte å bruke Ubuntu 8.10 på hjemmemaskinen før jul, og for to uker siden installerte jeg også KDE 4.2 på denne. I mitt siste innlegg skrøt jeg en hel del av KDE, men etter litt grundigere bruk syns jeg nok at Gnome fungerer bedre – det er bl.a. en del raskere. En interessant kommentar på bloggen i dag, fra Jacob, forklarer hvorfor det sannsynligvis er slik:

Desverre er nok ikke *buntu det beste alternativet om man skal anvende KDE 4.2. Når det gjelder *buntu er det begrensede ressurser for KDE, og *buntu har lidd under dette. Slik jeg ser det er det 3 alternativer for KDE 4.2 brukere for øyeblikket. Det påstås fortsatt at KDE 4 er ustabilt, men jeg er forundret over dette fordi jeg selv har hatt KDE kjørende stabilt lenge. Dette er naturligvis avhengig av hvordan distribusjonene har integrert KDE 4. Dog må det skytes inn at selv om skrivebordsmiljøet er stabilt og har god funksjonalitet så henger noen applikasjoner etter. Dette er ikke noe stort problem fordi man jo kan bruke KDE 3.5 applikasjoner dersom man ønsker det.

Etter mitt syn (andre er ikke nødvendigvis enig), så er KDE 4.2 det beste skrivebordsmiljøet jeg har sett uavhengig av OS (Inkludert Linux, OSX, XP, Vista og W7). Ikke minst er potensialet stort for at det vil bli enda bedre, og det ligger tykt av fart og entusiasme i blog’ene til KDE’s utviklere.

Svar til Vårt Lands journalist

Onsdag kveld publiserte jeg her på bloggen et innlegg fra Vårt Lands journalist Jarle Kallestad – les det gjerne her. Jeg kan forstå at man blir irritert og lei seg over kritikk, men jeg kan likevel ikke være enig i det Kallestad skriver. Jeg kan ha provosert ved å ha tre innlegg på bloggen der selve overskrifta inneholdt kritikk av Vårt Lands artikler (se her), og to av disse artiklene var skrevet av Kallestad. Jeg står inne for det jeg skrev der, men muligens skulle jeg ha gjort overskriftene mildere. Det kan også være at noen av kommentarene på bloggen har inneholdt unødvendige kritiske og til og med upassende uttrykk, og her må både kommentatorene og redaktøren skjerpe seg noe.

Men nå mer konkret til Kallestads fem punkter:

1) At kommentatorer på blogger og på debattsider (også Vårt Lands egne) gjerne skriver under fornavn eller pseudonym er ikke noen kritikk mot denne bloggen, for det gjør alle. (Det kan virke som om Kallestad generelt har et dårlig forhold til denne delen av Internett.)
2) Her skrives det om «små avkroker av internett» og om «tarvelighet som foregår på denne bloggen», men dette er en helt vanlig blog, jeg tror ikke den er spesielt tarvelig – selv om vi skal skjerpe oss mht karakterisering av meningsmotstandere.
3) Kritikken av Claes Tande syns jeg er helt uberettiget. Claes kom med saklige argumenter mot en av VL’s artikler, bygget på normale og gode kilder, og bør få et saklig svar fra Kallestad på det han har skrevet.
4) Her tror jeg Bjørn Are Davidsens uttrykk rett og slett ble misforstått; svært overraskende syns jeg, og Bjørn Are er en godt kjent og seriøs debattant.
5) Kallestad syns denne bloggen er et «såpass ubehagelig sted å være at jeg ikke frivillig kommer til å klikke meg inn igjen». Det vil være dumt, syns jeg, for jeg har lest Kallestads artikler i Vårt Land i 30 år og likt de aller fleste av dem, og jeg ser fram til videre kontakt, via e-post, Vårt Lands spalter og denne bloggen.

Innlegg til bloggen fra en journalist i Vårt Land

Jeg har mottatt en e-mail fra Vårt Land-journalist Jarle Kallestad, der han ber meg legge følgende tekst ut på bloggen:

«Jeg er gjort oppmerksom på virksomheten som har foregått på denne bloggen de siste dagene, og jeg er altså den som «ikke har peiling.» I motsetning til andre uten navn og med desto mer bombastiske oppfatninger og udokumenterte påstander har jeg et fullt navn. Jeg heter Jarle Kallestad, er journalist i Vårt Land og er svært interessert i medie- og kildekritikk.

Til dere som opererer i denne avkroken av internett har jeg fem korte korte beskjeder:

1) At jeg er svært lite imponert over debattanter som barer opererer under fornavn. Når jeg ser hva dere holder på med, skjønner jeg at dere ikke vil stå fram med fullt navn.
2) At jeg jeg er svært lite imponert over debattanter som velger seg små avkroker av internett for å utfolde seg med sterke adjektiver og fargerike substantiver. Kom ut i fritt lende dersom det er noe dere har på hjertet om min person og det jeg driver med. Jeg har vært journalist i 30 år og er ikke redd for saklige diskusjoner. Den tarvelighet som foregår på denne bloggen, derimot, gjør meg bare gretten.
3) At jeg er svært lite imponert over det stykket som innsenderen «Claes» – hvem nå det måtte være , Claes Olsson, kanskje? – later til å presentere som eksemplarisk kildekritikk. Kildekritikk, for det var visst bloggens tema de siste dagene, er altså noe langt mer enn å klikke seg inn på Vatikanradioens side, klippe litt fra ledelsens siste brannslukking og rope ut: «Se her! Slik henger det sammen!»
4) At bloggere som åpenlyst skriver – som den halvanonyme «Bjørn Are» skriver det i sitt innlegg av 9. februar kl. 22.51. «Ikke at jeg har særlig greie på det, men det må da være slik;-) «, i det minste viser et snev av oppriktighet. Bloggingen fra selvbestaltede forståsegpåere med «peiling» skulle dermed være fullkommen i sin parodi.
5) At jeg synes dette er et såpass ubehagelig sted å være at jeg ikke frivillig kommer til å klikke meg inn igjen på denne bloggen. De med sterke meninger om mitt arbeid, inviteres derfor ut i frisk luft.

Med vennlig hilsen
Jarle Kallestad»

Besøksrekord på bloggen

Ikke overraskende er det blitt besøksrekord på bloggen de siste dagene, mandag nådde jeg 895 besøk, og tirsdag kom jeg for første gang over 1 000. Jeg har en teller hos wordpress.com (som ikke teller mine egne besøk), og denne har siden starten i juni 2007 kommet opp i 200 000 treff.

Jeg har også en teller hos Who’s among us?, som teller hvor mange som besøker bloggen til enhver tid, og også viser hvor de kommer fra – se under. Denne telleren viser bl.a. at det er 59 ulike personer i Oslo som leser bloggen og 16 i Bergen.

Thomas S. fra Stavanger har vært på Grand Canaria de siste to ukene, og bildet under viser at han er avslørt; han har lest bloggen!

Stoff for Linux-interesserte – nå er KDE 4.2 klar

Se en større utgave av dette bildet.

For Linux-entusiaster (som bare bruker Windows om/når de må) diskuteres det om Gnome eller KDE er det beste skrivebordsmiljøet. Selv har jeg i ca 5 år nesten bare brukt KDE, men i november i fjor begynte jeg å bruke Gnome – fordi jeg fant ut at den siste utgaven av Ubuntu fungerte helt utmerket på min stasjonære hjemmemaskin – og Ubuntu bruker Gnome, mens Kubuntu bruker KDE.

Men jeg har også installert KDE på min Ubuntu-maskin, og kan skifte mellom disse etter behov. Og nå som KDE 4.2 er ferdig, har jeg prøvd det og er ganske fornøyd. Det ser ganske stilig ut, og kan man stille inn nøyaktig hvordan alt skal se ut – bl.a. hvor mange prosent transparente passive vinduer på skjermen skal være – se under.

Se en større utgave av dette bildet.

GNOME har jeg vært ganske fornøyd med, men det ser nokså annerledes ut, og kan ikke ‘tweakes’ så mye. Det var bl.a. et intervju med Linux-skaperen Linus Torvalds – som i fjor gikk over fra KDE til Gnome – som fikk meg til å prøve å gå tilbake til KDE. Viktigste grunnen til at Torvalds forlot KDE var at versjon 4.0 var så ustabil, men nå har det blitt mye bedre. (Jeg merker likevel at maskinen reagerer langsommer under KDE enn under Gnome, så jeg er usikker på hvor lenge byttet tilbake til KDE vil vare.)

Slik seg Gnome ut på min maskin. …

Nå bruker jeg Linux stadig mer – på bekostning av Windows

En gang i november i fjor installerte jeg siste versjon (8.10) av Ubuntu på min ett år gamle stasjonære hjemmemaskin, og det er utvilsomt den beste Linux-distibusjonen jeg noen gang har prøvd. Alt fungerer godt – til og med alle former for film, video, TV og musikk – og programvaren oppdateres svært så regelmessig. Denne hjemmemaskinen min kom med Windows Vista installert, men de siste to månedene har jeg nesten aldri brukt det operativsystemet. (Det er også lenge siden jeg har vært en tilhenger av Microsoft – jeg er faktisk registrert Linux-bruker nr. 397644.)


(Se større kopi av dette bildet.)

På kontoret har jeg i ca 5 år nå brukt Linux på den ene av mine to maskiner. Der kjører jeg Xandros (verson 4), som for så vidt fungerer godt, og som utmerker seg ved å samarbeide svært godt med Windows-servere og -printere. Men selv om denne virker OK, har den ikke blitt oppdatert (ingen nye pakker!) på rundt tre år – og det er faktisk litt for svakt.

Det er kanskje mange av leserne som aldri har brukt Linux, men da skal man vite at i daglig bruk vil man merke svært liten forskjell fra Windows (eller Mac). …

På besøk i Auschwitz og Birkenau

I forgårs var vi på besøk i Auschwitz I og Auschwitz II/Birkenau. På det første bildet står min kone foran den berømte inngangsporten «Arbeit macht frei.»

Her er hovedbygningen i Birkenau, der jernbanesporet går rett inn i leiren – for å lette transporten.

Her er jeg på vei ned til gasskammer/krematorium 2 og 3.

Internett er viktigere enn kirkebygninger for mange som søker kristen tro

DagenMagazinet hadde i går en artikkel som de ga overskrifta: «Velger internett fremfor kirken» . Der skriver de bl.a.:

Den danske medieforskeren Stig Hjervand har nylig gitt ut boken En verden av medier. I boken går det fram at 11,5 prosent av danskene har møtt religionen på nettet i løpet av de siste månedene. 10,5 prosent har møtt religionen i kirken. Tall fra Sverige viser det samme.

Daglig leder i medie- og kommunikasjonsselskapet Kommunion, Anders Torvill Bjorvand, tror at tendensen også gjelder Norge. …

Bjorvand ser tallene i sammenheng med at folk i stadig større grad kobler livets ulike faser og arenaer med internett, som for eksempel det å finne ektefelle. Samtidig synes han at det finnes få norske sider som er opptatt av dem som søker den kristne troen.

– Nettet avspeiler menighetene, som er lite misjonerende og evangeliserende, mener han.

Mye søking. En av dem i Norge som jobber aktivt med forkynnelse på internett, er webpastor Asbjørn Kvalbein. Han synes tallene fra Danmark og Sverige er interessante, og har selv registrert at besøkstallene på hans egen side har økt jevnt siden oppstarten. I august hadde Kvalbeins webpastorside hos Norea rundt 3.500 daglige besøk, fra hele Norden.

– Det er mye søking der ute, i dobbelt forstand. Noen havner kanskje innpå kristne sider tilfeldig, etter å ha søkt på diverse stikkord.

Nytt tema/utseende på bloggen – pga. Internet Explorer

Jeg har lagt bort mitt tidligere blog-utseende pga Internet Explorer – en nettleser som jeg selv faktisk ikke har brukt aktivt på minst seks år. Jeg hadde testa det nye utseendet på IE i juni, da jeg begynte å bruke det, men tydeligvis ikke grundig nok – jeg hadde litt problemer med å få høyremargen til å komme opp i IE, men etter hvert gikk det. Da jeg testa dette på nytt i går kveld, så jeg at høyremargen kom opp på hovedsiden, men ikke når man valgte en enkeltside. Og siden litt over halvparten av leserne (tror jeg) bruker IE, syntes jeg ikke det var akseptabelt at høyremargen forsvant, og har derfor funnet et nytt tema.

Med dette temaet – Aqueous lite av Simon Andrews – virker høyremargen helt fint i alle nettlesere (så vidt jeg vet). I IE kommer kommentarfeltet for langt ned hvis man vil skrive kommentarer, men så langt kan jeg ikke finne andre problemer. (Jeg må bytte ut noen få engelske uttrykk med norske, men det er ikke vanskelig, det tar bare litt tid.

Jeg er takknemlig for tekniske tilbakemeldinger fra leserne; hvordan ser sidene ut, er det noen problemer etc.?

PS: Jeg er ikke fått mildere holdninger til Internet Explorer etter dette bryderiet.

Skroll til toppen