Generelt

100 år siden Sigrid Undset ble katolikk

Også First Things skrev om Sigrid Undsets opptakelse i Den katolsk kirke på 100-årsdagen sist fredag:

One hundred years ago today, at the age of forty-two, Norwegian novelist Sigrid Undset entered the Catholic Church. It was a quiet affair: just her godmother—photographer and fellow convert Mathea Bådstø—and a few others gathered in the recently-completed St. Torfinn’s chapel in Hamar, on the shores of Lake Mjøsa in eastern Norway. The next day, the Feast of All Souls, Undset received her First Communion in the same chapel, alongside two other village children—an experience she described as “like being in Paradise.” …

… the date of her entrance into the Church, the Feast of All Saints, must have held profound significance for her. The recognition of a host of hidden “friends,” which Undset had absorbed from her vast and sympathetic reading of medieval literature, comes through on nearly every page of her masterful trilogy, Kristin Lavransdatter. Completed before her conversion, the saga introduces us to a number of Norway’s heavenly intercessors: St. Sunniva, St. Hallvard, and, most significantly, Norway’s patron saint, the great St. Olav Haraldsson, Rex Perpetuus Norvegiæ. Kristin develops a particular devotion to him: “He was the one she had heard so much about that it was as though she had known him while he had lived in Norway and had seen him here on earth. …” 

Bildet er av Aage Remfeldt – klikk på det for å se en større utgave.

I dag hadde far fylt 100 år

Min far døde dessverre for snart 31 år siden, men i dag er det 100 år siden han ble født; 2. november 1924.
Bildet over er mine foreldres bryllupsbilde fra 15. august 1953 – og mor lever fortsatt.

Ganske mange menighetsbesøk

Jeg har i flere år (siden høsten 2016) reist mye rundt i våre menigheter på Østlandet om søndagene, noen ganger også litt lengre bort fra Oslo. Denne sommeren har det likevel blitt enda flere og mer varierte besøk enn noen gang før. Slik ser sommeren ut for meg i år – søndag formiddag:

Juni: Lunden kloster, Kongsvinger, Hamar, Arendal, Sandefjord

Juli: Tønsberg, St Olav Oslo, Kongsberg, Fredrikstad

August: Askim, Hønefoss, St Olav Oslo, Hamar

September: Tønsberg, Kongsvinger, Kongsvinger, Porsgrunn, (Roma)

Besøk fra USA

Vi har nylig hatt besøk av to av mine svigerinner med ektefelles fra USA. Vi gikk ned hele Akerselva for et par dager siden. PÅ bildet under har vi en velfortjent matpause i Nydalen.

Biskop Eriks bok nevnes i First Things

I tidsskriftet First Things augustnummer omtales biskop Erik Varden igjen når hans bok Chastity: Reconciliation of the Senses omtales. Artikkeen begynner slik:

In March 2022, the Nordic Bishops’ Conference sent an open letter to the president of the German Bishops’ Conference, Bishop Georg Bätzing of Limburg. The Nordic bishops began by mentioning their historic debt of gratitude to the German Church: In Norway, for instance, the nineteenth-century Catholic revival owed much to German missionaries, and to this day the Bonifatiuswerk charity funds Norwegian church buildings. Yet the Nordic bishops wrote that in the “German Synodal Way” they saw the threat of a “capitulation to the Zeitgeist,” rather than an answer to the challenges of the present out of the riches of Scripture and tradition. “True reforms in the Church,” they note, “have set out from Catholic teaching founded on divine Revelation and authentic Tradition, to defend it, expound it, and translate it credibly into lived life.”

One year later, in March 2023, the Nordic Bishops illustrated the point by issuing a pastoral letter on human sexuality. The document is full of sensitivity to the aspirations of those who pursue sexual liberation of various kinds, and of merciful love toward those dissatisfied with their sexual nature, but it challenges those aspirations and dissatisfactions with an attractive presentation of a theological view of our embodied being. Now, one of the letter’s signatories, Erik Varden, bishop of Trondheim and Cistercian of the Strict Observance (Trappist), has written a full-length treatment of the subject.

Bishop Varden’s book acknowledges that the scandal of sexual abuse of minors by Catholic priests and religious has contributed to a general discrediting of the ideals of celibacy and chastity. …

Hele artikkelen/bokanmeldelsen kan leses her:  https://www.firstthings.com/article/2024/08/immortal-diamond
Og etter bokomtalen ser forfatteren igjen på hvor den katolske kirke har utviklet seg så forskjellig i Tyskland og i Norge/Norden, og skriver.

What explains the contrast between Norway and Germany? The two churches are historically close, and the Norwegians owe so much to the Germans. Why are their theological visions so different?

One important factor is the way academic theology developed in Germany. As Karl-Heinz Menke has argued, one key event was the seizure of large Catholic territories by Protestant Prussia after the Napoleonic Wars. The Prussian state established faculties of Catholic theology alongside Protestant faculties at state universities. …

… Today, German Catholicism seems in nearly irreversible decline: The most recent figures, for 2022, showed that 522,821 Germans had left the Church in a single year. In Norway, meanwhile, a much, much smaller Church is slowly growing—partly through immigration, and partly through a small stream of native Norwegian converts. Though no one expects a mass conversion of Norwegian society, the atmosphere among Catholics is hopeful. A second spring seems to be in the air.

Norway, of course, never had a large Catholic population for the state to integrate: Post-Reformation Norway had very few Catholics indeed, and the Catholic hierarchy was restored only in 1953. As a result, Norway’s Catholic theologians have never relied on the patronage and influence of liberal Protestantism. Paradoxically, one could say that the Church in Norway is healthier than Germany’s in 2024 because, in Norway, the Reformation was more successful.

Tur til Jæren

Som vanlig tar vi oss en tur til Jæren midt på sommeren, og i år var vi der fra 15. til 19. juli. Det første bildet under viser meg på toppen av Moi-fjellet, gården der man farfar kom fra (Moi i Bjerkreim kommune, på Høg-Jæren). Les om turen opp til toppen her.

Det andre bildet er fra ei strand mellom Ogna og Brusand, heilt sør på Jæren, der min bror har hytte – det er mange slike strender nordover opp til Stavanger/Randaberg.

Menigheter rundt Mjøsa

I dag feiret jeg messe i St Torfinn kirke på Hamar – det er alltid hyggelig å komme dit. Før jeg kom til kirken (etter å ha tatt et tidlig tog), gikk jeg en tur ned til Mjøsa (se bildet over, klikk på det for å se en større utgave) som var helt islagt, og siden det var overskyet var det hele litt konturløst, men ganske vakkert.

Jeg har vært ofte og vikariert i de tre katolske menighetene ved Mjøsa siden 2017 (aller mest på Hamar og Gjøvik i 2021 og 2022). Noen søk i min Outlook-kalender viser at jeg disse årene har vikariert på Hamar ca. 30 ganger, på Gjøvik 20 ganger og på Lillehammer 10 ganger.

Snø eller sommersol

Her på Gran Canaria har vi 22 grader og sol hver dag, noe badebildet av meg under viser.

I Norge, og særlig på sørlandskysten, er det derimot veldig mye snø, noe p. Sigurd Markussens bilde av St Franciskus kirke i Arendal viser.

Skoleprest igjen

Jeg var skoleprest på St Paul skole i Bergen i 6 år sammenhengende fra januar 2000, og her i Oslo (fra 2009) har jeg hjulpet med messer og med skriftemål noen  ganger på St Sunniva skole, men denne høsten er jeg vikar i fire hele måneder. Bildet under viser messen jeg feiret i dag (alle sjelers dag) for ungdomsskoleelevene (bildene kan forstørres).

Jeg feiret også messer for elevene (det er 510 av dem) i august, september og oktober – og noen ekstra messer for de ansatte. Bilder under viser messen for mellomtrinnet 17. oktober – minnedagen for Ignatius av Antiokia. (Bildene er tatt av inspektør Harald Verpe.)

Forlovelse – 18. september 1985

Vi forlova oss ved Frognerseteren 18. september 1985 – ute i det fri, siden vi ble nekta å kjøpe to glass champagne i restauranten (vi fikk bare komme inn hvis vi kjøpte full middag). Vi satte sannsynligvis ringene på hverandre et sted i skråningen bak bygningen, men muligens var det her foran restauranten. Vi var der oppe i år igjen, noen uker etter selve datoen.

Tingelstad gamle kirke

Sist søndag vikarierte jeg på Hønefoss, noe jeg har gjort 15-20 ganger siden 2016. Første søndag hver måned er det også messe på Gran om ettermiddagen (to andre søndager å måneden er det messer på Fagernes og Gol/Ål). I september har man de siste årene feiret messen i Tingelstad gamle kirke (St. Petri) heller enn i en av kirken på Granavollen, og jeg var på Tingelstadr for første gang nå på søndag. Kirka er fra ca. 1220 og krusifikset på bildet under (det samme er takbjelkene!) er like gammelt. Kirka er helt uten strøm, men pga. nokså stor vinduer (fra 1600-tallet) og dagslys så vi godt nok til å kunne lese.

Se en interessant film om Tingelstad gamle kirke under.

En tur til Jæren

Som vanlig tar vi en kjøretur til Jæren om sommeren, for å besøke min mor (på 92 år) og to søsken som bor der. Bilde under viser Orre gamle kirke (fra 1250) – jeg kommer fra Time (litt inn i landet), men av og til kjører vi helt ned til sjøen.

Ny leilighet i Oslo

I løpet av juni måned flytta vi til en ny leilighet i Oslo – 1,5 km fra der vi bodde i 14 år. Det var veldig mye arbeid, men vi er glad for å ha fått bedre plass og kommet oss litt ut av sentrum.

Det første bildet under viser de to nye blokkene en måneds tid før vi flytta inn – vi bor nesten øverst til venstre i høyblokka (10. etasje).

Neste bildet viser utsikten mot vest fra balkongen vår (etter at vi flytta inn).

Vårt tidligere hus i Arendal

Jeg vikarierer i Arendal denne pinsehelga, og på vei ned fra E-18 (der ekspressbussen stoppa) gikk jeg forbi vårt tidligere (fra 1988-94) hus i Arendal. Bak epletreet til høyre ser man garasjen (med kjeller under) som jeg bygde i 1989, og jeg la nytt tak og bygde ny kvist på huset i 1991-92. Dette ser ut som det gjorde da vi forlot Arendal (og reiste til Bergen) i slutten av 1994 – fargene er forandret litt og huset og vinduene kan trenge noen strøk maling.

Hyrdebrev om menneskelig seksualitet – leses også i Roma

Den nordiske bispekonferansen kom nylig med et hyrdebrev om menneskelig seksualitet, der de bl.a. skriver:

Paktstegnet, regnbuen, er i vår tid blitt merket for en kulturell og politisk bevegelse. Vi anerkjenner alt det som er edelt i bevegelsens målsetning. I den grad målsetningen taler om hvert menneskes verdighet, om lengselen etter å bli sett, deler vi den. Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning. Men vi erklærer oss uenige når bevegelsen fremmer et syn på menneskets natur som abstraherer personlighetens inkarnerte integritet, som om fysisk kjønn var tilfeldig. Og vi protesterer når slike vyer pålegges barn som om de var, ikke vågale hypoteser, men vedtatt sannhet lagt på mindreåriges skuldre som en byrde av selv-bestemmelse de ikke har kraft til å bære. Det er snodig: Vårt kropps-fikserte samfunn tar egentlig svært lett på kroppen. Det ser ikke kroppen som identitetsbærende. Det antar at eneste identitet som virkelig teller, er subjektiv selvoppfatning. Vi konstruerer helst oss selv i vårt eget bilde.

Det er interessant å merke seg at dette brevet også blir lest utenfor Norden; den kjente Vatikan-journalisten Sandro Magister den klare uttalelsen fra Norden, der andre kirkelige stemmer er svært så uklare, og han skriver i en artikkel kalt A Must-Read Letter From the Bishops of Scandinavia bl.a.:

The fact is that this confused noise of battle is drowning out the true and profound anthropological and biblical reasons in support of the Christian vision of sexuality. To the point that those who try to explain these reasons with competence and composure seem to be saying something unheard of, extraordinary, finally new and revelatory, whether one agree with it or not.

This is a bit of the feeling one gets in reading the “Pastoral Letter on Human Sexuality” that the bishops of Scandinavia circulated among their faithful today, on this fifth Sunday of Lent.

The letter starts from the biblical rainbow after the flood, but disagrees with the symbology that “gender” ideology draws from it. The sexually distinguished body, it says, even the resurrected body, is such a strong sign of human identity that it cannot be reduced to a variable subjective construction. If there is a need to take a path marked by contradictions and wounds, including a temporary “exile” from the sacraments, this is what should be done, the important thing being to know the destination. The Church’s mission is to mark this out it and provide companionship on the journey to reach it. Even a purely secular discourse on sexuality can and must be enriched, to the benefit of all.

This unusual pastoral letter was signed by the bishops of Scandinavia, that is, of Sweden, Norway, Denmark, Iceland, Finland, including a cardinal. They are at the head of Catholic communities scanty in their numbers. But the high quality of their contributions has been an element of surprise, for example at the recent meeting in Prague that brought together delegations of all the episcopates of Europe.

Skroll til toppen