Generelt

Fool’s Talk: Recovering the Art of Christian Persuasion

Apologetikk, Generelt /

guinness_fools_talk Os Guinness er en av personene knyttet til Francis Schaffer (som jeg skrev om i går) som betydde aller mest for meg – riktig nok mest for en del år siden. Han skrev i fjor ei bok jeg nå har kjøpt (i Kindle format): Fool’s Talk: Recovering the Art of Christian Persuasion.

På Amazon kan vi lese følgende om boka:

In our post-Christian context, public life has become markedly more secular and private life infinitely more diverse. Yet many Christians still rely on cookie-cutter approaches to evangelism and apologetics. Most of these methods assume that people are open, interested and needy for spiritual insight when increasingly most people are not. Our urgent need, then, is the capacity to persuade—to make a convincing case for the gospel to people who are not interested in it.

In his magnum opus, Os Guinness offers a comprehensive presentation of the art and power of creative persuasion. Christians have often relied on proclaiming and preaching, protesting and picketing. But we are strikingly weak in persuasion—the ability to talk to people who are closed to what we are saying. Actual persuasion requires more than a one-size-fits-all approach. Guinness notes, «Jesus never spoke to two people the same way, and neither should we.»

Following the tradition of Erasmus, Pascal, G. K. Chesterton, C. S. Lewis, Malcolm Muggeridge and Peter Berger, Guinness demonstrates how apologetic persuasion requires both the rational and the imaginative. Persuasion is subversive, turning the tables on listeners’ assumptions to surprise them with signals of transcendence and the credibility of the gospel.

This book is the fruit of forty years of thinking, honed in countless talks and discussions at many of the leading universities and intellectual centers of the world. Discover afresh the persuasive power of Christian witness from one of the leading apologists and thinkers of our era.

Boka har fått flere priser, bl.a. hos Christianity Today. Og her intervjues Os Guinness om boka.

Francis Schaeffer: Skjebnetime

Apologetikk, Generelt /

skjebnetime Jeg ble for noen få dager siden kontaktet ang en mulig nyutgivelse av Francis Schaeffers bok Skjebnetime, som jeg oversatte til norsk i 1985. Francis Schaeffer og hans arbeid på L’Abri betydde mye for meg i mange år, og da jeg ble kontaktet om boka, dukket mange gamle minner opp (jeg møtte bl.a. min kone på L’Abri i Sveits i 1985). Tidligere i dag leste jeg bl.a. om en debatt om Francis Schaeffer i Norge i 2011 – se her.

Boka ble visst utgitt på nytt i 2010, men når er visst også denne utgaven utsolgt. Slik skrev jeg i mars 2007, da jeg la denne boka ut på nett – HER:

Vinteren 1985 arbeidet jeg med å oversette denne boka – «The Great Evangelical Disaster» – av Francis Schaeffer fra engelsk til norsk. Boka kom ut på norsk i 1986 under navnet “Skjebnetime”, og det er nå mange år siden den har vært mulig å få kjøpt.

Boka var skrevet av Francis Schaeffer i 1984, en amerikaner som startet et kristent studiesenter i Sveits, L’Abri – og som i mine unge år var viktig for min teologiske og intellektuelle utvikling. Jeg leste alle de 20 bøkene han nevner i forordet på slutten av 70-tallet

Jeg har sett på boka igjen nå, og den tar egentlig opp svært aktuelle spørsmål om normoppløsningen i vår tid, og hvordan kristne kirker og enkeltpersoner skal kunne stå fast på Kirkens gamle syn.

Jeg er selv blitt katolikk siden jeg oversatte boka, og vil derfor naturlig nok ikke dele Schaeffers syn på f.eks. reformasjonen, men det er fortsatt mange ting i denne boka som jeg vurdere som svært nyttige og viktige.

Hele boka kan leses her.

Tilbake i Oslo om to uker

Generelt /

Jeg har nå stort sett vært bortreist siden midten av oktober, bare avbrutt av to korte opphold i Oslo. Til sammen vil jeg være borte litt over fem måneder, av disse er det fire måneder (ulønnet) studiepermisjon og fem uker ferie (fra 2015 og 2016). Forrige helg var nokså feriepreget, siden det var min kones fødselsdag og store deler av hennes familie bor her i Oregon – vi feiret henne fire hele dager til ende.

Nå har vi ca 10 dager der jeg skal ha min ‘leseinnspurt’; det er fortsatt 3-4 liturgiske bøker jeg skal lese, i tillegg til de ca 30 jeg allerede har lest (og stort sett skrevet om her på bloggen). Vi reiser om knapt to uker hjem via Island (Icelandair fra Seattle) og da stopper vi der i to dager på vei hjem til Oslo. Og så er denne (sannsynligvis) siste studiepermisjonen over – det var 10 år siden jeg sist hadde seks måneder til studier, og før det noen måneder tidlig på 90-tallet – og jeg kommer hjem til Oslo og til arbeidet i menigheten.

Preken i requiemmessen til høyesterettsdommer Antonin Scalia

Generelt, Katolsk /

funeral_scalia

First Things gjengir her hele preken til Fr Paul Scalia, som han holdt i sin fars begravelse for noen dager siden

We are gathered here because of one man. A man known personally to many of us, known only by reputation to even more; a man loved by many, scorned by others; a man known for great controversy, and for great compassion. That man, of course, is Jesus of Nazareth.

It is He Whom we proclaim: Jesus Christ, Son of the Father, born of the Virgin Mary, crucified, buried, risen, seated at the right hand of the Father. It is because of Him, because of His life, death and resurrection that we do not mourn as those who have no hope, but in confidence we commend Antonin Scalia to the mercy of God.

Scripture says, Jesus Christ is the same yesterday, today and forever. And that sets a good course for our thoughts and our prayers here today. In effect, we look in three directions: to yesterday, in thanksgiving; to today, in petition; and into eternity with hope.

We look to Jesus Christ yesterday—that is, to the past—in thanksgiving for the blessings God bestowed upon Dad. In the past week, many have recounted what Dad did for them, but here today, we recount what God did for Dad; how He blessed him. We give thanks, first of all, for the atoning death and life-giving resurrection of Jesus Christ. Our Lord died and rose not only for all of us, but also for each of us. And at this time we look to that yesterday of His death and His resurrection, and we give thanks that He died and rose for Dad. Further, we give thanks that Jesus brought him to new life in Baptism, nourished him with the Eucharist, and healed him in the confessional. We give thanks that Jesus bestowed upon him 55 years of marriage to the woman he loved—a woman who could match him at every step, and even hold him accountable.

God blessed Dad with a deep Catholic faith—the conviction that Christ’s presence and power continue in the world today through his Body, the Church. …..

The New York Times skriver også om denne begravelsen, bl.a.:

The nation’s leaders, including justices, judges, lawmakers, current and former vice presidents and a presidential candidate, gathered for a mostly solemn two-hour funeral Mass. The longest-serving member of the current Supreme Court, Justice Scalia died at age 79 last weekend at a Texas ranch after nearly 30 years on the highest bench. …

The Oregon Coast

Generelt /

16febr_oregon_coast
Nå har vi bodd ei uke i en leilighet i Lincoln City på den ganske berømte Oregon Coast – det er fint her, men ikke særlig varmt (10-12 grader) som bildet viser. Forrige helg hadde vi familiebesøk (fra min kones familie) lørdag, søndag, mandag, siden har vi studert ganske mye og gått på stranda. Kommende helg skal vi også treffe familiemedlemmer tre dager (det var hovedgrunnen til at vi kom hit), og så blir det igjen tid til studier de neste ukedagene.

Det er litt underlig å være 9 timer etter Norge tidsmessig, for selv om vi står opp tidlig (før 6) er folk i Norge da på vei hjem fra jobb – og jeg leser Aftenposten og Vårt Land for neste dag hver ettermiddag. Jeg har vært i Oregon mange ganger før (vi gifta oss her for litt over 30 år siden), men det har stort sett vært om sommeren og det har ofte ikke vært mer enn to uker, og nå skal vi være her akkurat fem uker.

Sherborne Missal

Generelt, Liturgi /

Sherborne_missal_pp_17-18

I The Liturgy in Medieval England: A History av Richard W. Pfaff, som jeg nå leser, leste jeg nettopp – i kapittelet om Benedictine liturgy after 1215 – om the Sherborne Missal. Sherborne was ( a Benedictine abbey from 998 to 1539.)

Richard Pfaff skriver (s 236-237) om denne missalen: «Sherborne seems to have been an abbey of medium size (15-20 men) and income … In these circumstances it becomes all the more astonishing that, probably between 1396 and 1406, there should have been commissioned, and illustrated by a prominent artist, the missal that … «is the unrivalled masterpiece of English book production in the fifteenth century».»

Etter at alle kloster ble oppløst av kongen (Sherborne i 1539), vet man lite om missalen, men den var i Frankrike «from at least 1703 to 1797, then (by 1800) in the posession of the Duke of Northumberland, who kept it at Alnwick castle until 1983, when Trustees of the then Duke placed it on indefinite loan at the British Library; in 1998 the Library bought it.»

Bildet under viser korsfestelsen, og er den eneste helsides miniatyren i missalen.

Sherborne_missal_p_23

Richard John Neuhaus: A Life in the Public Square

Generelt, Katolsk /

neuhaus_biography I dag har jeg lest ferdig ei bok som kom ut for akkurat ett år siden: Richard John Neuhaus: A Life in the Public Square Neuhaus har betydd mye for meg, helt siden 1991, da jeg begynte å lese det nystartede tidsskriftet First Things, og også hørte at (den tidligere lutherske>) Neuhaus kort tid før dette hadde blitt katolikk. (Jeg skrev litt om mitt forhold til Neuhaus den dagen han døde i januar 2009.)

Biografien ble anmeldt i mange aviser da den kom ut, New York Times skriver bl.a.:

At the time of his death six years ago, the Rev. Richard John Neuhaus was arguably the most prominent conservative Roman Catholic in America. He was leader of the “theocons,” as critics labeled them, right-leaning Christian intellectuals grouped around First Things, a journal Neuhaus founded. Popes John Paul II and Benedict XVI knew him personally, as well as by his work, and George W. Bush sought Neuhaus’s counsel before and during his time as president. His 1984 book on the place of faith in politics, “The Naked Public Square,” has been credited with helping to define the climate in which Ronald Reagan won re-election.

Yet Neuhaus did not begin as a conservative, a Catholic or indeed in America. He was born and baptized the son of a Lutheran pastor in Pembroke, Ontario. Later, as a Lutheran pastor himself in New York, Neuhaus was an activist liberal — ally of Martin Luther King in the civil rights struggle, co-founder of Clergy and Laity Concerned About Vietnam and antiwar delegate to the 1968 Democratic National Convention in Chicago.

Each half of Neuhaus’s life supplies ample material for a biography. …

… A man of the cloth as engaged in public life as Neuhaus was makes a difficult subject for a biography: The cavalcade of events threatens to overwhelm the spiritual side of his life. Boyagoda draws attention back to Neuhaus’s faith whenever he can, particularly in the moving final chapter, as Neuhaus approaches his death. But an adequate spiritual biography would have to be quite different from an account of a public life as full as the one Neuhaus’ led, and inevitably Boyagoda has to choose his focus. Here it is on the outward man, and Boyagoda has explored and explained this fascinating American as well as anyone could have hoped.

Les mer om denne boka her.

Katolikker fra Irak

Generelt, Katolsk /

Det fins også latinske katolikker fra Irak i Norge, men jeg tror nok de fleste katolikker fra Irak (i Norge og andre steder) tilhører den kaldeiske ritus (som bruker en dialekt av Jesu eget språk, arameisk). Avisa Dagen skriver om disse kaldeiske kristne (og nevner såvidt at de er katolikker) i en artikkel der hovedbudskapet et at alt håp er ute for de kristne i Irak. De skriver bl.a.:

Fader Rooni Yousif er Norges første kaldeiske prest. Han ser ikke lenger noen fremtid for kristne i hjemlandet. «Hvordan kan verden hjelpe de kristne til å bli værende i Irak?»

Vi stiller spørsmålet til Norges nye kaldeiske prest, på koselige Café Jordbærpikene på Tveita senter i Oslo. Svaret er blottet for kos.

«Det er for sent. Det hersker en fullstendig mangel på tillit. De har mistet troen på at de har en fremtid i Irak», svarer fader Rooni kontant.

Svaret ryster meg. Gang på gang har jeg hørt kirkeledere advare mot at Irak tømmes for kristne, hvis de ikke får hjelp til å bli, men aldri før har jeg hørt noen si at det faktisk er for sent.

«Men hvis verden virkelig mobiliserer», prøver jeg.

Den kaldeiske presten rister på hodet. «Det er for sent nå, svarer han. Altfor mange har reist.»

Siden Saddams fall i 2003 har tallet på kristne minket fra drøyt 1,2 millioner til nær 200.000.

Den siste masseflukten startet da IS erobret Mosul og de kristne landsbyene på Ninive-sletten i Nord-Irak sommeren 2014. Ett og et halvt år etter bor IS-flyktningene fremdeles i kummerlige, midlertidige boliger. De mangler det meste, mange av barna får ikke gå på skole, og IS-krigere okkuperer fremdeles hjemmene deres i Mosul og på Ninivesletten.

Lenge oppfordret irakiske kirkeledere de kristne til å vise mot og bli værende i Irak. Det har de fleste lederne sluttet med. …

Les mer om P. Yousif her.

Muir: Ritual in Early Modern Europe

Generelt /

muir_ritual_l For et par dager siden leste jeg ferdig boka: Ritual in Early Modern Europe, av Edward Muir, en ganske interessant gjennomgang av ritualer i samfunnet og i kirker i siste del av middelalderen. Amazon skriver bl.a. dette om boka:

Edward Muir draws on extensive historical research to emphasize the persistence of traditional Christian ritual practices even as educated elites attempted to privilege reason over passion, textual interpretation over ritual action, and moral rectitude over gaining access to supernatural powers. Edward Muir discusses wide ranging themes such as rites of passage, carnivalesque festivity, the rise of manners, Protestant and Catholic Reformations, the alleged anti-Christian rituals of Jews and witches. This edition examines the impact on the European understanding of ritual from the discoveries of new civilizations in the Americas and missionary efforts in China and adds more material about rituals peculiar to women.

Lars Roar Langslet er død

Generelt, Katolsk /

Det er med stor sorg jeg må meddele at Lars Roar Langslet døde i morgentimene idag, noen få dager efterat han hadde mottatt sykesalvingen og viaticum. …

Langslet konverterte i 1963. Det annet vatikankonsil var begynt, og Kirken hadde behov for gode formidlere. Den fremste av disse var hans nære venn, pater Hallvard Rieber-Mohn, men sammen gav de to og biskop John Willem Gran norsk katolisisme en stemme som ble forstått og tatt alvorlig. Den katolske tro var for første gang siden reformasjonen et stort og viktig tema i norsk presse og åndsliv. Lars Roar Langslet fortsatte å skrive om sin tro helt til det siste. En viktig bok var Tanker om tro (2013), som jeg anbefaler sterkt. …

Biskop Eidsvig skriver dette (og mer) og Langslet i dag.

Gunnel Vallquist er død

Generelt, Katolsk /

Svenske Dagen melder tidligere i dag at Gunnel Vallquist er død, og skriver dette om henne:

Författaren och akademiledamoten Gunnel Vallquist har avlidit, vid en ålder av 97 år, uppger Svenska akademien i ett pressmeddelande. Hon har sedan 1982 varit en av de 18 ledamöter, som bland annat utser Nobelpristagaren i litteratur.

Gunnel Vallquist var en författare och översättare som var tydlig med sin kristna tro. Hon konverterade till katolicismen, och rapporterade bland annat från Andra vatikankonciliet, det stora katolska kyrkomötet på 1960-talet som omformade kyrkans historia.

Hon har också varit ledamot av den svenska Bibelkommissionen, mellan 1973-1980, och 1976 blev hon Teologie hedersdoktor vid Lunds universitet.

När Svenska akademien i ett pressmeddelande berättar om dödsfallet lyfter de också fram hennes kristna tro, och vilket betydelse den haft för hennes författarskap.

«Gunnel Vallquist hade en stark och respekterad ställning inom den katolska kyrkan. Mycket av hennes författarskap präglas också av hennes personliga tro», skriver de.

Den svenske katolske biskopen, Anders Arborelius, skriver også slik om henne:

«Gunnel Vallquist var en välkänd röst för katolska kyrkan i flera svenska akademiska sammanhang. Efter att ha följt det Andra Vatikankonciliet på plats i Rom lyckades hon visa mycket av den katolska kyrkans utveckling i modern tid, och hon fick många att öppna ögonen för katolsk tradition och teologisk förnyelse.

Hon hade en särskild personlig kärlek till fransk spiritualitet och litteratur, och gjorde det katolska Frankrike mer känt i Sverige. Hon hade också en stor förkärlek för att debattera och var mycket engagerad i teologiska samtal, i synnerhet om kyrkans enhet. Må hon vila i frid.»

Gratulerer p. Erik Andreas Holth!

Generelt, Katolsk /

p_holth

I et brev fra troskongregasjonen datert 1. desember i år står det at at Erik Andreas Heyerdahl Holths prestevielse i Polish National Catholic Church er gyldig, og at han dispenseres fra forpliktelsen til sølibat. Paven gir samtidig biskop Bernt Eidsvig fullmakt til å inkardinere p. Holth i Oslo katolske bispedømme og gi ham et pastoralt oppdrag.

Han vil inkardineres og settes inn i tjenesten allerede 7. februar i St. Paul menighet i Bergen, som han har tilhørt siden han ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap i 2012.

Polish National Catholic Church er «Moderkirke» for Den nordisk katolske kirke, hvor p. Holth gjorde tjeneste som prest i ti år, fra 2001 til 2011. Før det virket han syv år som prest i Den norske kirke. De senere år har han gjort frivillig innsats som kateket og leder for ekteskapskurs i St. Paul, og han har også vært nestleder for menighetsrådet.

Erik Andreas Holth er gift og har tre barn. Han blir Oslo katolske bispedømmes fjerde gifte prest.

Denne informasjonen er tatt fra katolsk.no, og det er gledelig at p. Holths ventetid nå er over. Så langt jeg vet er det ikke helt klart hva hans tjeneste skal bestå i, for det er ikke til å stikke under en stol at enkelte praktiske ting skaper problemer for oss gifte prester. P. Holth må nok fortsette sin jobb i videregående skole i (nesten) full stilling av økonomiske grunner, og vil bare kunne være prest på deltid. Av de to gifte mennene som ble ordinert i 2014 er den ene prest ved siden av full stilling, og den andre er pensjonist og jobber 50% i en menighet.

Selv ble jeg ordinert i januar 2000, og jobbet de første 6 årene 60% på St Skole i Bergen og 40% i menigheten. De siste nesten 10 årene har jeg vært prest på fulltid, men heller ikke det har vært uten problemer, for jeg kan ikke få noen ledende stilling (som f.eks. sogneadministrator) siden jeg er gift, og det ble ikke noen ordning på min avlønning før i mars 2014 – etter nokså lange og vanskelige forhandlinger.

Interessant om gamle Oslo

Generelt /

oslo_ca1600

Etter årevis med utgravinger kan arkeologene for første gang vise hvordan Barcode-området så ut for 400 år siden. «Generelt er jeg litt tilbakeholden med å si at vi arkeologer alltid skriver ny historie, men i dette tilfellet vil jeg faktisk påstå at vi gjør det.» Det sier seniorrådgiver og arkeolog Jostein Gundersen i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

I snart ti år har Norsk Maritimt Museum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) drevet arkeologiske undersøkelser i Bjørvika. For første gang kan arkeologene nå presentere et bilde av slik de tror Oslo havn så ut rett etter reformasjonen og frem til bybrannen i 1624.

Illustrasjonen er laget av arkitekt Ole A. Krogness på oppdrag fra Riksantikvaren. Den er basert delvis på funn og delvis på kvalifisert gjetning.

– Det var først da vi startet utgravingen ved Barcode, at vi virkelig fikk øynene opp for at her var det vesentlig mye ny kunnskap og informasjon som kom til å dukke opp. Dette har bidratt til å endre vår oppfatning av hvordan havneområdet har vært brukt, sier Gundersen.

Les mer om dette på osloby.no – og se den stor, hvite og flotte Hallvardkatedralen litt til høyre i bildet.

Godt nytt år!

Generelt, Liturgi /

2016jan1_strand
2016jan1_utsikt

På øverste bilde har jeg nettopp kommet opp fra årets første bad, 1/1 kl 12.00! Den ganske berømte Amadores-stranda ligger rett nedenfor vår leilighet. Det andre bildet viser utsikten fra vår balkong ved solnedgang, Tenerife i bakgrunnen.

Jeg leste mesteparten av boka Sacrificed Unveiled, av Robert Daly, SJ, i dag og har lite godt å si om den. Kommer tilbake med mer stoff om dette om ikke lenge.

Ny studieperiode – nytt opphold i utlandet

Generelt /

15des_grancanarlia
Vi var i Norge i to og en halv uke, feiret bryllupsdag, min fødselsdag og jul, sammen med en hel del besøk hos familie og venner. Nå er vi ute på det andre av tre utenlandsopphold i løpet av min ca 5 måneders studiepermisjon. Vi er på Gran Canaria, som bildet viser, og jeg har med meg over 10 bøker om Den katolske Kirke og dens liturgi, som jeg skal forsøke å lese.

Noe har gått veldig galt i kampen for kvinners rettigheter

Generelt /

Det skriver Ola Didrik Saugstad i et innlegg på Verdidebatt. Han starter med å skrive om den amerikanske «partial birth abortion», som et eksempel på at til og med levedyktige foster mistet alle rettigheter, og så fortsetter han slik:

40 år etter at Norge fikk en abortlov som ga kvinnen rett til å bestemme og fosteret mistet sine rettigheter, har man sluttet å ville vite og høre om hvordan fostre blir behandlet. Men kanskje det etter all fortielsen er på tide at dette kommer på dagsorden igjen?

På verdensbasis utføres det 40-50 millioner legale aborter årlig. Dette enorme tallet burde kunne være et utgangspunkt for en ny og fordomsfri debatt om abort, uansett hvilket syn man har på abortloven. Et sted på veien for kvinners rettigheter har noe gått veldig feil.

Debatten om den nye abortloven i Norge var hard og følelsesmessig. Jeg tok selv del og var sterkt imot lovforslaget. Ikke fordi jeg ikke var tilhenger av kvinners rettigheter eller ønsket at noen andre skulle bestemme over en kvinnes liv, for oss som tilhørte venstresiden i norsk politikk på den tiden var dette viktige spørsmål.

Jeg var imot fordi fosteret ble fratatt alle rettigheter de første tolv uker av livet. Jeg reagerte på at fosteret ble sammenlignet med en celleklump eller en blindtarm som kunne fjernes uten at noen etisk refleksjon skulle gjøres.

Abortloven var blitt diskutert i Norge i mesteparten av det 20. århundre, likevel er det to forhold på 1960-tallet som gjorde 1970-årene til abortkampens tiår. På 1960-tallet begynte rettighetstenkningen å gjøre seg gjeldende. Afroamerikanernes kamp for borgerrettigheter representerer noe av starten i den nye rettighetstenkningen som i dag dominerer vår del av verden.

Kvinners og studenters rettigheter fulgte, deretter reproduktive og homofiles rettigheter. I medisinen kom pasientenes rettigheter i søkelyset og den tradisjonelle, paternalistiske medisinen ble utfordret. Retten til å nekte behandling og retten til å dø var krav som vokste frem. Men paradoksalt nok ble fosterets rettigheter redusert eller helt fjernet.

Det andre forholdet var P-pillen som for alvor skilte sex fra reproduksjon slik at sex i seg selv ble en rettighet. Få oppdagelser har påvirket vår kultur mer enn P-pillen. …

Nye dokumenter fra OKB i medlemsregistersaken

Generelt, Katolsk /

På denne nettsiden (se nederst) har Oslo katolske bispedømme nettopp lagt ut tre nye dokumenter i medlemsregistersaken.

Les dem gjerne selv, det er disse dokumentene som ble skrevet og sendt fra advokatfirmaet Arntzen de Besche til Kulturdepartementet i midten av desember:

Rutiner for inn- og utmelding av trossamfunn – klargjøring av praksis – direkte lenke.

Supplerende bemerkninger og opplysninger – direkte lenke.

Supplerende bemerkninger og opplysninger (ettersendelse) – direkte lenke.

Nativité

Generelt /

Nativite_de_La_Tour

Nativité (ca. 1645), Georges de la Tour (1593-1652)

60 år

Generelt /

Jeg har vært hjemme på Jæren og bl.a. feiret min 60-årsdag – med min nærmeste familie. Jeg tar ikke med noe bilde fra den feiringen, men heller et bilde fra min (lutherske) konfirmasjon, 14. juni 1970. Jeg fikk nettopp dette bilde som min (nå avdøde) moster hadde tatt, der kan man se Time kirke i bakgrunnen. (Her er jeg bare 160 cm høy, men hadde allerede nr 43 i sko. Heldigvis vokste jeg både siste år på u-skolen og første år på gymnaset.)

konf_Odv_1970

Skroll til toppen