Generelt

Jeg har nettopp hørt meg gjennom de fire bindene av Jan Guillous Arn-bøker; Vägen till Jerusalem, Tempelriddaren, Riket vid vägens slut og Arvet efter Arn, og lært en hel del om Sverige på 11- og 1200-tallet. Klosterkirken Varnhem er viktig i Guillous fortelling, og på svensk wikipedia leser vi bl.a.:

Varnhems klosterkyrka är en kyrkobyggnad i Varnhem i Skara stift. Den är församlingskyrka i Varnhems församling. Kyrkan ligger vid Billingen i Västergötland, 14 km öster om Skara och 13 km väster om Skövde.

Fram till 1937 hette Varnhems församling Skarke. Klosterkyrkan fungerar som församlingskyrka och under sommaren ingår den i Klosterstaden Varnhem som är en turistanläggning som har skapats för att ta emot den anströmning av besökare som intresset kring Jan Guillous historiska romansvit om tempelriddaren Arn har skapat.

Varnhem är en romansk-gotisk kyrkomiljö. Kyrkan är byggd i kalksten och består av ett treskeppigt långhus med högkoret i öster och ett tvärskepp strax innan koret. Kyrkan har ett bastant lökformat centraltorn och ett par mindre torn i väster. Yttermurarna är stadgade med kraftiga strävpelare som ger ett mäktigt intryck. Runt högkorets absid finns en koromgång med mindre utbyggnader (kapellkrans). Mellan långhuset och den norra korsarmen finns en sakristia och på motsvarande plats i söder familjen de la Gardies utbyggda gravkor.

Interiören rymmer flera detaljer som knyter an till kyrkans långa byggnadshistoria. Strax framför det bevarade lekmannaaltaret ligger riksföreståndaren Birger jarls gravtumba med skulpterad häll. …

På platsen för Varnhems kyrka i Västergötland finns också de äldsta spåren av kristendom i Sverige, de senaste utgrävningarna har gett bevis för att kristnandet av Västergötland skedde 100 år tidigare än man tidigare trott. Man har funnit gravar från vikingatiden som vittnar om ett kristet gravskick. Den helhetsbild som undersökningar med C14-dateringar ger gör det troligt att den kristna begravningsplatsen togs i bruk under sent 800-tal. På platsen byggdes först en träkyrka och därefter en stenkyrka som tros ha uppförts senast på 1040-talet vilket gör den till den äldsta stenkyrkan på svensk mark, utanför Skåne.

Kung Sverker den äldre donerade flera gårdar och lät instifta ett cistercienserkloster tillsammans med biskop Eskil i Sverige, även rika privatpersoner gjorde stora donationer som fru Sigrid av den Erikska ätten, som donerade sin stora gård Varnhem till cistercienserorden. …..

Vårt Land skriver i dag om Magnus Malms siste bok: Som om Gud ikke finnes: En bok om sekularisering.

«Dette er et forsøk på å bryte stillheten rundt sekulariseringen. I både Norge og Sverige har vi vent oss til det som en normaltilstand», sier Malm om sin nye bok. Malm mener at vi lurer oss selv til å tro at samfunnet blir sekularisert av seg selv, mens det i virkeligheten er en helt annen kraft som er årsaken. «Jeg tror kirken sekulariserer verden, og ikke omvendt», sier han.

Malm peker på at selv om man gjerne skiller mellom konservative og liberale i kirken, er begge fløyer skyldige i denne saken. «Den liberale tradisjonen har sekularisert troens kjerne. Har Jesus virkelig stått opp? Er undere­ virkelige? Skjedde det en jomfrufødsel, eller var det bare en metafor? De konservative derimot, er nøye med kjernen, men sekulariserer alt annet. De mener Gud ikke er interessert i eller har noe med politikk, miljø og økonomi å gjøre. Troen blir en privatsak, og det er en feilslutning, sier Malm, som mener dette er en arv fra opplysningstiden. Da var det en akkumulert aggresjon over hvordan kirken og staten hadde oppført seg, og man mente at kirken måtte bort fra staten. Konklusjonen ble dermed at troen ble en privatsak. Men feilslutningen var at kirken ikke bare ble fjernet fra staten, den ble også fjernet fra samfunnet», sier han.

…. (noen politikere) «sier det samme som makten alltid har gjort: Dette er ikke kirkens oppgave. Men det er det kirken selv som skal definere. Og jo, kirken skal ytre seg, fordi­ denne verdenen er Guds verden. Den kan ikke privatiseres. Men den kan heller ikke politiseres, altså bli kortsiktig partipolitikk. Det er viktig at kirken er forankret i Skriften og dens 2000-årige tradisjon. Ellers blir kirken en slags meningslobby for den til enhver tid rådende oppfatningen.»

Malm tror at det sekulære samfunnet vil blir mer og mer utfordret av muslimske innvandrere i årene som kommer, og at kirken har noe å lære. «Her kommer det mennesker som ikke mener at troen på Gud er en privatsak. Som sier at troen også handler om hvordan jeg kler meg, hva jeg spiser, hvordan jeg forholder meg til sex og penger. På mange måter ligner islam, slik normale muslimer praktiserer det, mer på den opprinnelige kirken enn vår sekulariserte opplysningskristendom, som har blitt totalprivatisert», sier Malm.

Jeg må bekjenne at jeg et godt stykke på veie deler Malms synspunkter, både på den liberale teologiens fallitt, og på de konservative kristnes tendens til å fjerne den kristnes tro fra den virkelige verden.

Onsdag kveld kom vi tilbake fra fine dager i Nord-Italia, og om et par dager reiser min kollega på feire i tre uker. Det betyr at jeg blir nokså bundet til Oslo og St Hallvard menighet, med mange messer og alt som må dukke opp av sykebesøk og begravelser o.a., men det pleier heldigvis ikke være veldig travelt om sommeren.

Det nærmer seg også mine studiemåneder (vi reiser til Roma 12/10) og i går bestilte jeg en hel del bøker fra Amazon (om katolsk liturgi fra ca 1200 til 1600) som jeg skal lese kommende høst/vinter.

Når dette skrives på søndag, er det allerede femte dag av vår sommerferie til Nord-Italia. I går var vi i Cremona, i dag i Mantova (det meste av dagen) og i Brescia (om kvelden). I morgen skal vi kjøre til Verona og hente min svigerinne og hennes mann og sammen gå på turer høyt oppe i fjellene, i Alta Badia, og bo en uke i en landsby som heter La Valle (La Val). Deretter har vi tre dager i Milano før vi setter kursen nordover igjen. Det er veldig varmt her i lavlandet (38 gr. maks så langt), men i høyden (ca 15000 m) blir det ganske norske temperaturer.

Vi i Den katolske Kirke venter i disse dager på svar fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus ang vår medlemsregistrering de siste fem årene. Personlig regner jeg med at vi må betale tilbake en del penger for personer som direkte er blitt feilregistrert, men jeg håper at Fylkesmannen (og norske myndigheter generelt) vil se det komplekse i finansieringen av alle kirker og andre livsynssamfunn i Norge, og avsi en mild dom.

Jeg skrev noe om dette emnet i midten av mars måned, som jeg nå vil offentliggjøre. Det handler om at ca 750.000 mennesker i Norge betaler sin del av utgiftene til Den norske kirke uten å få noe igjen for det, om det urimelige at man krever en personlig (forenings)innmelding fra de andre trossamfunnene når dette ikke gjelder for Den norske kirke og at denne praksisen snart må opphøre eller forandres radikalt. Slik skrev jeg for snart 3 mnd siden:

I Norge er det slik at alle mennesker betaler som en del av sin skatt for driften av Den norske, lutherske (stats)kirke. Reglene er videre slik at hvis man er medlem i et annet kirke- eller livsynssamfunn, kan denne organisasjonen få refundert disse skattepengene – hvis ikke forsvinner pengene et eller annet sted. Rundt 1970 kunne dette fungere ganske godt, for bare noen få nordmenn stod utenfor statskirken (4% husker jeg fra mine ungdomsår), og disse få var stort sett medlemmer i noen små, nokså foreningslignende kirkesamfunn.

Men i 2015 står ca 25%, 1,25 millioner mennesker, utenfor Den norske kirke. Alle betaler fortsatt en del av sin skatt til driften av statskirken, men for en veldig stor del av disse forsvinner skattepengene ut i det store intet – de kommer ingen organisasjon til gode, og i Norge kan man jo ikke få disse pengene personlig tilbake.

Og norske myndigheter fortsetter med en «foreningsmodell», der man aktivt og personlig må finne og knytte seg til et kirkesamfunn el., ellers går pengene tapt. Denne modellen passer spesielt dårlig for de mange hundre tusener av utlendinger i Norge som allerede er medlemmer av et trossamfunn. Og rent konkret; er man ikke katolikk også her i Norge når man jo allerede er katolikk? Det samme gjelder medlemmer av de nordiske folkekirkene som bor i Norge, mens muslimer og ortodokse kristne har større problemer med å få registrert sine medlemmer (fordi deres organisasjoner er nasjonale og også oppdelt på andre måter) – og for protestantene er situasjonen enda mer komplisert.

Myndighetene forstår visst nå at de kanskje må forandre på dette systemet, og på en eller annen måte blir de nødt til å forlate den personlige foreningsmodellen, og finne noe som ligner noe mer på Den norske kirkes folkekirkeprofil. Nå går noen milliarder av våre skattepenger til de 3.85 millionene medlemmer i Den norske kirke, mens en svært stor del av de 1,25 millionene (av disse er ca 225.000 katolikker) som ikke er medlemmer i DNKrk, går glipp av disse pengene.

I dag leser jeg på Mercatornet at man «offisielt» har gitt om frykten for en befolkningsbombe på jorden – en frykt som også tilskyndet prevensjon, abort, sterilisering o.a. Slik åpner artikkelen:

It’s official. The New York Times has confirmed that the population explosion has not wreaked horrors upon the world: the apocalyptic predictions of the 1960s have fallen “as flat as ancient theories about the shape of the Earth.” Some people won’t believe that, but, if the Times says so, that’s good enough for me.

In an impressive video the Times’ Retro Report team take us back to the hysteria whipped up by Paul Ehrlich’s 1969 tract, The Population Bomb, and then sketch how it fizzled. They revisit not only Ehrlich himself (who is unrepentant) but other key figures who were believers then and have since accepted the evidence that population growth is not an unmitigated evil.

The film is frank about how extreme the population control movement became.

A young Stewart Brand, founding editor of the Whole Earth Catalogue and “totally” persuaded by Ehrlich, is interviewed at a public starve-in staged to bring home the alleged connection between children and poverty. “Maybe anyone who’s thinking about having a third child ought to go hungry for a week,” he says.

That was mild compared with Ehrlich’s proposals for blacklisting of people, organisations and companies “impeding population control”, responsibility prizes for childless marriages, a tax on children, a luxury tax on diapers and cribs, putting something in the water…

We see a newspaper article by Garrett Hardin questioning the right to have children.

There’s also an admission that the ZPG gospel was a gift to the (eugenics inspired) birth control movement.

The forced sterilisations in India under Mrs Gandhi are acknowledged – and their persistence today in some regions. …