Generelt

Jeg oppdaget at det var 1. april i dag, da jeg leste følgende nyhet på katolsk.no:

… Hennes Majestet Dronningen egenhendig ber om å få den berømte olavsarmen med olavsrelikviet tilbake.

I begjæringen, som ble levert biskop Eidsvig via det apostoliske nuntiatur i Stockholm, heter det:

Da vår kong Fredrik VII i 1862 meget generøst skjenket benet som gave til dronning Josephine, fordi biskop Studach hadde anmodet om dette på vegne av norske katolikker, kan han umulig ha vært klar over at relikvien faktisk var ekte. Kongen skriver jo i sine daglige memoarer at han anså benet som en raritet blant andre rariteter i Kongens Museum i København og at nordmennene for hans del gjerne kunne venerere dette eldgamle skinnbenet. Nå når benet vitterlig synes å stamme fra Olav den hellige, synes det Oss derfor tilforlatelig å anmode om å få det tilbake snarest, slik at det kan stilles permanent på utstilling i Kongens Museum i København, hvor det historisk sett utvilsomt hører hjemme. ….

Som de fleste andre ble jeg overrasket og lei meg da jeg hørte at Inge Lønning døde brått i går. Det er blitt skrevet svært mye om ham i løpet av denne mandagen på mange nettaviser, og Vårt Land har lagt ut hele dette intervjuet de hadde med ham 8. februar:

– Hvilket råd vil du gi dagens unge?

– Man skal aldri gi råd til unge. De gjør alltid det motsatte. Hovedregelen er at man skal svare hvis noen ber om råd. Hvis ikke, holder man kjeft. Som universitetsrektor ble jeg spurt hvilke råd jeg ville gi om yrke og studium. Jeg vet ikke noe annet fornuftig svar enn å følge hva man har lyst til og er opptatt av. Å spekulere i hva arbeidsmarkedet trenger er bortkastet. Det endrer seg.

– Hva var da din motivasjon for å studere teologi?

– Jeg startet med norsk bifag, som det het den gang, og hadde tenkt å fortsette med litteratur og historie. Men nysgjerrigheten på teologien ble etter hvert for sterk. Det har jeg aldri angret på. Jeg tror Jan Kjærstad, også en av mine studenter, har rett når han sier at teologi er universitetets eneste allmenndannende fag. Teologi er flere fag slått sammen – språk, historie, filosofi og etikk.

– Har du fått tilfredsstilt nysgjerrigheten?

– Ja. Ikke slik at det ikke er noe igjen av den. Jeg får fortsatt aha-opplevelser, særlig når jeg arbeider med bibeltekster. Når jeg fra tid til annen forbereder en preken oppdager jeg alltid noe jeg ikke har tenkt på før, selv om jeg har lest teksten mange ganger før. Særlig Johannes-evangeliet er som en kinesisk eske. Ballasten man får gjennom mange års bibelstudium gir innsikt i nåtiden.

– Hvordan?

– Det gir et korrektiv. Faren er jo at man blir slukt av sin samtid med hud og hår og tror at den er det fullkomne. Bibelstudiet gir en distanse som gjør at man får et annet perspektiv. Først og fremst når det gjelder å skille mellom stort og smått, mellom viktig og uviktig, mellom det som er umistelig og det som kan unnværes.

NARAL Pro-Choice America, is an organization in the United States that engages in political action to oppose restrictions on abortion and expand access to abortion. NARAL is often used as a short form of the name. The organization was formerly known as the National Association for the Repeal of Abortion Laws, then the National Abortion Rights Action League, and later the National Abortion and Reproductive Rights Action League.

Jeg leste nylig en ganske sjokkerende nyhet (egentlig) om president Obama, som er veldig stolt av denne organisasjonen som har sørget for at millioner av barn i USA er blitt aborterte:

Obama tells NARAL activists to ‘celebrate’ Roe, says ‘I couldn’t be prouder’ of them

WASHINGTON, D.C., February 7, 2013, (LifeSiteNews.com) – President Barack Obama addressed abortion activists at NARAL Pro-Choice America’s annual dinner on Tuesday, saying in his videotaped remarks that he was joining them to “celebrate the historic Roe v. Wade decision handed down 40 years ago.”

“To everyone at NARAL Pro-Choice America, thank you for your tireless advocacy,” Obama said. “I couldn’t be prouder of the work each of you is doing.”

Supporters of the powerful abortion lobby paid between $3,000 and $25,000 per table to attend the event.

In his video address, Obama praised the group’s outgoing president, Nancy Keenan, calling her a “friend and counselor to me and my administration.”

He welcomed her successor, Ilyse Hogue, who in a video released this week by NARAL called legalized abortion “foundational to every other thing we want to achieve for ourselves, our families, and our country.”

Hogue attacked the conservative TEA (Taxed Enough Already) Party movement in that same video, saying “The rise of the TEA Party has surfaced a real desire on the part of a few to ramp up restrictions on women’s freedom and to do what I call ‘stuff the genie back in the bottle.’”

As one of her first actions as NARAL president, Hogue last week praised the Obama administration’s controversial HHS mandate, saying it “affirms yet again the Obama administration’s commitment to fulfilling the full promise of its historic contraception policy.”

Da jeg leste om NARAL på Wikipedia, dukket også Bernard Nathansons navn opp. Han var svært aktiv i NARAL i starten, før han forstod at abort var galt/ en alvorlig synd – og flere år senere også ble døpt inn i Den katolske Kirke.

Tidligere denne uka åpnet parliamentet i London for «homofile» ekteskap. Engelske katolikker har reagert ganske kraftig på dette, bl.a. i denne artikkelen: Same-sex marriage will put Catholics under ‘intolerable moral pressures’.
Den amerikanske katolske presten, Fr. Longenecker, (som tidligere bodde i England i mange år) skriver ganske krasst om dette på sin blogg:

Today the UK Parliament took the first legal steps to sanction same sex marriage. The implications of their re-definition of marriage are very ominous indeed, and the ignorant arrogance of their lawmakers is breath taking.

Think about it for a moment. Nowhere, not in any time or any place, not in any culture or civilization from the most primitive jungle dwelling tribe to the most sophisticated society has marriage between two people of the same gender ever been contemplated. Some societies have accepted homosexuality or been lenient toward such practices, but no one has ever suggested that marriage could ever be between two men or between two women.

The idea that British lawmakers can take it upon themselves to change such a fundamental understanding of what it means to be human is simply incredible. I realize that they believe they are simply voting on an “equality issue”. This is not so. They have voted on a historic and fundamentally different definition of marriage. They have not voted to open marriage up. They have voted to destroy marriage.

Already “marriage” in our society is practically meaningless. Easy no fault divorce and multiple marriages, weddings that take place most anywhere with people writing their own ‘vows’ with their own ‘ministers’. The whole thing is a charade–a grotesque and hideous mockery of marriage, and the result will be that marriage will be meaningless. Weddings will be nothing but a sentimental display of self indulgence and the marriage itself will be a sham.

Same sex marriage actually destroys marriage, for in re-defining what marriage is, it is no longer marriage. It is something else. Furthermore, the erosion of marriage into meaningless sentimental clap trap or some sort of politically correct statement is not only the fault of the gay militants. It is also the fault of those people who break their marriage vows, divorce and then re-marry. …

Aftenposten skriver i dag at (katolikk), lagmann i Bergen og tidligere dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Hanne Sophie Greve, sier at alle som jobber i helsevesenet bør få lov til å nekte å bistå kvinner som vil ta abort. Hun siteres slik: «I dette som i andre samvittighetsspørsmål, mener jeg at samvittigheten må komme først. Jeg mener eksempelvis at reservasjonsrett burde være fullt mulig når det gjelder henvisning til abort, når det gjelder kirurgisk abort, og når det gjelder énkjønnet forelderskap.»

Hennes begrunnelse for hvorfor det bør være slik er også interessant:

Greve mener at det vil være brutaliserende for samfunnet hvis de ansatte ikke hadde hatt anledning til å reservere seg på denne måten.

Du kan ikke vingeklippe samvittigheten på ett område uten at det får konsekvenser på andre områder. Da får vi det som i etisk filosofi er den største trusselen i et fredelig samfunn: at staten erstatter samvittigheten, at man ikke trenger å tenke på om man skader andre mennesker så lenge man følger loven. Samvittigheten skal verne samfunnets svake mot de sterke der loven tier, sier Greve.

Jeg har skrevet lite på bloggen i det siste, det kan ha flere årsaker, men bl.a. har jeg mye å gjøre. Jeg hadde en flott og svært rolig og fin nyttårsfeire, og så opplever jeg (som mange gjør) at arbeidsoppgavene står i en svært lang kø når man kommer tilbake til kontoret.

Akkurat nå har spesielt mye undervisning; to store konfirmantkull (50 i 9. kl og 40 i 8. kl) som jeg har alene, kurs i katolsk tro for 12-14 interesserte (konvertitter), ekteskapsforberdelse på engelsk og på norsk (et stort norsk kurs begynner neste uke) – pluss det mer vanlige, som dåpssamteler (før barnedåp), sykebesøk med kommunion og messefeiring. Jeg har også en begravelse neste uke, men det har vi katolske prester forholdsvise lite av, siden katolikker flest i Norge er ganske unge.

Muligens er det ‘storm i et vannglass’, men Dagbladet melder (og også andre aviser) at det reageres på at man på Kvitsund gymnas i Telemark lærer at abort er drap:

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil se på det omstridte heftet fra Kvitsund gymnas der abort betegnes som mord og homofili som en skade.

– Vi har bedt om å få tilsendt dette heftet som er omtalt, og vi har bedt skolen om å uttale seg om hvordan de følger opp den lærerplanen som de har fått godkjent. …

Jeg er litt mer overrasket om skolen også forteller hva som er årsaken til homofili – for det vet vel egentlig ingen sikkert?

Jeg leste i formiddag hos CNN om hvordan USA er det dårligste av 16 land når det gjelder befolkningens helse og levealder. På noen områder er dødeligheten 5-6-7-8 ganger større i USA enn i sammenlignbare land:

A just-released report from the Institute of Medicine and National Research Council is making news by clearly illustrating that Americans have «shorter lives and poorer health.» This is somewhat shocking, given how much we spend on health care each year — more than any of the 16 other rich countries surveyed in the study. What’s even more upsetting is that this report focused quite heavily on people who are young. In the United States, even that group fared poorly.

Why is this?

Some of the reasons involve choices make at a personal level. We eat too much, abuse drugs too often, wear seat belts too rarely and commit violence against each other to often.

Systemic issues are also to blame. We have higher levels of poverty than comparable countries, and our safety net programs are less capable of catching people when they fall. And too many also have too much trouble accessing the health care system, resulting in inefficient, ineffective and often absent care. …

Bildet over viser fødeheimen på Bryne, som åpna i desember 1955, bare knapt to uker før jeg ble født (jeg trodde tidligere at den åpna sommeren -55). Huset ble bygd som legebolig i 1920, og i 1938 ble det kjøpt av Bryne og Time sanitetsforeninger. I noen år var det nokså uklart hvordan huset skulle brukes, før det i 1955 ble bestemt at det skulle åpnes fødeheim der – i åra før hadde alle barn på Jæren blitt født på sykehuset i Stavanger. Stavanger Aftenblad skriver mer om dette:

Før åpningen ble det foretatt en omfattende ominnredning. «Det ser ikke ut til at det er spart på noen ting for å få heimen så god som mulig. Over alt er det lyse og vennlige fager, og innredningen er meget smakfull», skrev Aftenbladet i en reportasje fra åpningen.

I første etasje var det to liggestuer, fødestue, bad, vaktrom, skyllerom, spebarnstue, kjøkken og spisekrok for betjeningen.

Alt på åpningsdagen mandag 5. desember 1955 kom den første pasienten til fødeheimen på Bryne. Heimen ble imidlertid ikke ordentlig innvidd, for det viste seg å være falsk alarm, og pasienten ble sendt hjem igjen i første omgang. Likevel skulle det bli innvielser nok.

I en reportasje om den siste julen på Fødeheimen i 1969 ble bestyrer Esther Stangeland intervjuet. Da var det født hele 7470 barn på fødeheimen siden oppstarten i 1955. Snittet var på rundt 530 unger i året, og bestyreren kunne fortelle at det fram til da aldri hadde gått galt. Noe av forklaringen var at de mest kompliserte fødslene ble sendt videre til sykehus, men fødeheimen hadde likevel en god statistikk å slå i bordet med.

I mai 1970 ble fødeheimen avviklet, og seks år seinere ble huset solgt tilbake til familien Eriksen.