Generelt

Jeg skrev nylig litt om Vårt Lands nye og seriøse debattforum verdidebatt.no, og om et innlegg der som støtter paven i hans uttaleser om kondomer og AIDS. Nå ser jeg at denne debatten fortsetter, ved at Ida Thomassen fortsetter å kalle paven en løgner/ at han bryter det 8. bud – se her. (Slik uttalte hun seg også for en måneds tid siden, og jeg skrev litt om her. Det er kanskje litt underlig at man skal kunne sette fram slike helt feilaktige anklager i aviser eller på nettet, selv om det er under fullt navn.)

Jeg følger med hvordan det går med Vårt Lands nye (og prisverdige) tiltak. Vil de klare å få stor nok interesse om forumet, vil debatten der bli saklig og høyverdig etc.? Man må skrive under fullt navn (med noen få unntak, ser det ut som) for å skrive der, og man må regsitere sitt mobilnummer for å få passord til å komme i gang. Det er altås ikke mulig å være anonym der, man må virkelig stå til ansvar for det man skriver.

Jeg ønsker verdidebatt.no lykke til. Og hvis de lykkes med dette konseptet, kan deres modell kanskje benyttes også av andre. Jeg tenker her på et seriøst katolsk forum (med litt tyngde og interesse bak), som jeg absulutt syns det er behov for.

Min venn fra Bergen, Erik Andvik, hadde et leserinnlegg i Vårt Land i dag: «Paven hadde rett». Jeg tenke at jeg skulle ta med noe av det han skrev her på bloggen, og var glad da jeg så at han også hadde publisert det på Vårt Lands nye verdidebatt.no. Slik skriver Erik:

Den 28. mars referte Vårt Land kritikken mot paven for hans uttalelser på vei til Afrika om kondomer og AIDS (”Medisinsk refs til Paven”). Paven sa at kondomdistribusjon ikke er løsning på AIDS-problemet, men at det i realiteten forverrer problemet. Paven ble beskylt for å ha «forvrengt vitenskapelige fakta for å begunstige katolske dogmer». Men hans utsagn viser seg å være bygget på et solid vitenskapelig grunnlag.

Edward Green, medisinsk antropolog og leder for AIDS Prevention Research Project ved Harvard University sier i sin bok Rethinking AIDS Prevention, ”Den vitenskapelige teorien utviklet på 1980-tallet som påsto at markedsføring av kondomer ville løse Afrikas AIDS tragedie har vist seg å være uholdbar.” Etter 25 år med kondomdistribusjon, sier Green, ”har forskere intet godt bevis for at kondomer reduserer HIV-spredning blant den generelle befolkningen i Afrika sør for Sahara.” Ifølge Green, har kondomkampanjer riktignok redusert antallet nye HIV-smittede i noen små konsentrerte epidemier blant høyrisikogrupper, som for eksempel homofile i San Francisco og prostituerte i Bangkok. Men slike kampanjer har ikke fungert i Afrikas store epidemier. … …

Slik skriver DagenMagazinet på siden nettsider. Og de fortsetter: Seniorforsker ved Harvard universitetet i USA, dr Edward Green, har skrevet fem bøker om aids-epedemien i verden. Flere av dem tar opp det internasjonale arbeidet som gjøres for å hindre spredning. Green, som regner seg som liberal, går langt i å støtte paven. «Den vedtatte sannhet innen forskning og media er at kondom senker antallet aids-smittede. Men en rekke studier viser det motsatte. Vi finner ingen sammenheng mellom mer kondombruk og lavere smitterate i Afrika», sier han til catolichnewsagency.com.

«Teoretisk skal kondomer virke, og noe bruk av kondom burde være bedre enn ingen bruk av kondom. Men det er teoretisk, sier han.» Greens neste bok vil se nærmere på denne industrien, som årlig får milliarder i støtte og som aktivt trenerer all snakk om atferdsendring.

Fra artikkelen på catolichnewsagency.com tar vi med: According to Dr. Green, science is finding that the media is actually on the wrong side of the issue. In fact, Green says that not only do condoms not work, but that they may be “exacerbating the problem” in Africa.

According to Green, the Catholic Church should continue to “do what it is already doing,” avoid “arguing about the diameter of viruses” and cite scientific evidence in connection with scripture and moral theology.

Vårt besøk i Kappadokia fortsetter. Lørdag og søndag så vi hundrevis av huler, mange titalls kapeller og kirker, og hadde ei flott tid – til og med været var ypperlig, 10 til 14 grader og for det meste flott solskinn. Lørdag var vi i Göreme-området hele dagen, først i utendørsmuseet der bilder over er fra – fra kirken som kalles ‘Den mørke’: Så var vi i Göreme sentrum et par timer, før vi gikk tur i flere av de flotte dalene rundt byen, med flott natur (se under), og mange flere huler og kapeller.

Søndag reiste vi en times tid vestover fra Ürgüp (der vi bor), til den berømte Ihlara-dalen, der vi igjen så flott natur og stadig flere huler og kirker – det nederste bildet er derfra. Før vi reiste tilbake til hotellet, besøkte vi også byen Güzelyurt, med den berømte klosterdalen. På vei dit så vi et skilt som proklamerte: «Hvis man ikke har sett Güzelyurt, har man ikke sett Kappadokia.»

I går begynte dagen med snø – se første bilde – men tidlig på ettermiddagen, da vi hadde besøkt tre underjordiske byer, var all snøen borte, og sola strålte fra en skyfri himmel. (Siste bilde viser vårt (hule)hotell med balkong, rett før sola gikk ned.)

De underjordiske byene, Keymaki, Ozlüce (liten og mindre kjent) og Derinkuyu, ligger en times biltur sørvest for Ürgüp, og på veien tilbake kjørte vi gjennom et nydelig landskap og stoppa et par timer i en dal ved siden av Mustafapasha og gikk gjennom landskapet og så fire kapeller der. Disse kapellene/kirkene var ikke vedlikeholdt i særlig grad, og vi håper å se finere kirker når vi i dag (lørdag) skal bruke hele dagen i den berømte Göreme-dalen.

I dag reiser vi til Kayseri (tidl. Cæsarea) i Kappadokia, for å være i det området i fire dager. Vi skal bo i Ürgüp de første dagene, vi skal se flere av de gamle kirkene, besøke utendørsmuseet i Göreme en dag og også se en av de underjordiske byene. Slik værmeldinga ser ut, går vi ‘under jorda’ fredag, siden de da har meldt muligheter for snø!

Hotellet vi har bestilt skal ha trådløst internett i lobbyen, men det kan være at vi ikke så lett kommer på nett som her i Istanbul.

OPPDATERING:
Vi er kommet vel fram til Ürgüp, og alt ser bra ut her; landskapet, hotellet etc. Men det sludder i kveld, og været ser ut til å skifte flere ganger hver dag.

I dag tidlig var vi inne denne berømte kirken i Konstantinopel – verdens største og flotteste kirke i nesten 1000 år. Det er flott være inne i kirken og merke proporsjonene og størrelsen – og tenke på historien. Men det er lenge siden det var en kirke, og Tyrkia har ikke vært så veldig interessert i å få fram de første 1000 år av bygningens historie. Det er faktisk svært lite av de gamle mosaikkene man kan se – mye er ødelagt, og noe er fortsatt skjult – og de få kjente mosaikkene fra ortodoks tid er faktisk ganske små (og bortgjemt) – se to av dem over. Jeg kan ikke si at jeg var skuffa (jeg hadde ikke venta så mye mer), men jeg gikk ut av bygningen med en litt trist følelse.

Vi var også inne i mosaikkmuseet her i Istanbul, som for det aller meste er gulvmosiakker fra 500-tallet, fra det gamle keiserpalasset. Disse mosaikkene var visst det viktigste funnet i Istanbul i hele sist århundrede, og har en hel del flotte dyre- og jaktscener – se en av dem under.

I sist innlegg – se her – skrev jeg litt om den tyrkiske beskrivelsen av Konstantinopel før den falt den ottomanske hæren – at det stod svært dårlig til med byen. Bildet over viser enden av den flotte hippodromen (de fire hestene er nå i Venezia) med hagia Sofia i bakgrunnen. Bildet har jeg funnet på nettstedet http://www.byzantium1200.com (takk til Bjørn Are for tips), men også forfatterne av disse informasjonssidene sier følgende: «Please note that after 618 when grain supply from Egypt was cut forever, Byzantine economy never recovered except for a few periods in 8th-9th century. Due to revolts, iconoclasm, great fires, very strong earthquakes, lack of funds to maintain the monuments, reuse of materials, plagues, centuries of time and the most devastating of all: the 4th crusade, Byzantium never looked as good as in many of these reconstructions. Even in 1200 most of the Great Palace was in ruins and was not used anymore. When turks arrived in 1453 the city was a large village with ruins scattered around and in a very sorry state. Reconstructions on this website will try to show the monuments as they were built or modified until 1200 and as if they were maintained properly (which was never the case).»

I dag var vi hele dagen i Istanbuls arkeologiske museum – et museum ble bygd for å huse de store gravfunnene i Sidon, Libanon i 1887 – og siden bygd ut en hel del. Bildet over er en del av en bronsestatue (i helfigur) av den romerske keiseren Hadrian.

Bildet under (fra museets samlinger om Konstantinoples/Istanbuls) historie, viser hvordan man vurderer Konstantinoples posisjon de siste årene før den falt, og hvordan dagens tyrkere vurderer starten av den ottomanske overtakelsen – med konverteringen av svært mange kirker og andre bygninger (over 200) til moskeer. Her kan man se dette bildet i stort format (for å lese teksten bedre).

Vi ankom Istanbul i ettermiddag uten noen problemer. Det er litt kaldere her enn vi hadde regna med, men vi sjekka temperaturene før vi reiste (i Kappadokia er det visst fortsatt ofte frost om nettene), så vi har med varme klær.

Hagia Sofia var stengt i dag, men vi skal inn og se den i morgen eller onsdag. Imorgen skal vi gå en del rundt i byen, i gater og basarer, og også besøke dagens gresk-ortodokse område og kirker. Onsdag tilbringer vi vel hele dagen på det arkeologiske musset, og onsdag flyr vi til Kappadokia – fire dager der før vi kommer tilbake til Istanbul og setter kursen hjemover.

Moderering av kommentarene skjer nok litt sjeldnere enn vanlig, men vi har trådløst internett på rommet – og to (gamle) bærbare datamaskiner med oss – så vi er ikke avskåpret fra omverdenen. (PS Jeg har tatt pavens ord på alvor, om bruke moderne kommunikasjonsteknologi aktivt.)

Neste uke skal min kone og jeg ei uke til Konstantinopel/ Istanbul og Kappadokia. Vi vet i forholdsvis stor grad hva vi ønsker å se (stort sett gamle kirker og museer), men vi er litt usikre på om vi skal besøke noen steder som kan knyttes til den hellige Paulus. I Kappadokia skal vi se på de gamle hulekirkene og andre interessante ting i Kaysati/Göreme-distriktet, men vi er litt usikre på om vi skal ta turen ned til Tarsus. Kanskje er det også andre byer som knyttes til Paulus i den delen av Tyrkia (men vi skal ikke ned til Efesus og andre steder ved kysten i denne omgang)? Jeg vet at Anna er en Paulus-elsker og -kjenner, kanskje hun kan gi oss noen råd?

Store norske leksikon er i dag lagt ut gratis på nett, og leserne kan foreslå forandringer i leksikonet – men i motsetning til Wikipedia, blir ingen forandringer vist før de er godkjent av fagansvarlig. (Se de første anmeldelsene av leksikonet her: Din side – Nettavisen – Computerworld – Wikipedia –

Jeg nevner dette bl.a. fordi jeg er blitt ansvarlig for det katolske stoffet. Det er ganske mye katolsk stoff der (SE HER), og direkte feil håper jeg det er lite av. Men det ligger en del arbeid foran oss for å legge til ekstra stoff, og muligens ta bort noe som ikke er så aktuelt.

Se på det, og vær gjerne med og foreslå forandringer!

Ei jente på tolv år, fra Toronto, holdt et foredrag på skolen, som nå er blitt sett av over en kvart million mennesker. Hun ble fraråda å velge temaet ‘abort’ for sitt foredrag, og dommerne i skolekonkurransen ville først diskvalifisere henne, men til slutt fikk hun første plass. Her er litt av det hun sier:

«What if I told you that right now, someone was choosing if you were going to live or die? What if I told you that this choice wasn’t based on what you could or couldn’t do, what you’d done in the past or what you would do in the future? And what if I told you, you could do nothing about it? … …

She continues, «No, fetuses are definitely humans – knit together in their mother’s womb by their wonderful Creator who knows them all by name.»