Generelt

På vei til Kappadokia

I dag reiser vi til Kayseri (tidl. Cæsarea) i Kappadokia, for å være i det området i fire dager. Vi skal bo i Ürgüp de første dagene, vi skal se flere av de gamle kirkene, besøke utendørsmuseet i Göreme en dag og også se en av de underjordiske byene. Slik værmeldinga ser ut, går vi ‘under jorda’ fredag, siden de da har meldt muligheter for snø!

Hotellet vi har bestilt skal ha trådløst internett i lobbyen, men det kan være at vi ikke så lett kommer på nett som her i Istanbul.

OPPDATERING:
Vi er kommet vel fram til Ürgüp, og alt ser bra ut her; landskapet, hotellet etc. Men det sludder i kveld, og været ser ut til å skifte flere ganger hver dag.

For første gang inne i Den hellige visdoms kirke

I dag tidlig var vi inne denne berømte kirken i Konstantinopel – verdens største og flotteste kirke i nesten 1000 år. Det er flott være inne i kirken og merke proporsjonene og størrelsen – og tenke på historien. Men det er lenge siden det var en kirke, og Tyrkia har ikke vært så veldig interessert i å få fram de første 1000 år av bygningens historie. Det er faktisk svært lite av de gamle mosaikkene man kan se – mye er ødelagt, og noe er fortsatt skjult – og de få kjente mosaikkene fra ortodoks tid er faktisk ganske små (og bortgjemt) – se to av dem over. Jeg kan ikke si at jeg var skuffa (jeg hadde ikke venta så mye mer), men jeg gikk ut av bygningen med en litt trist følelse.

Vi var også inne i mosaikkmuseet her i Istanbul, som for det aller meste er gulvmosiakker fra 500-tallet, fra det gamle keiserpalasset. Disse mosaikkene var visst det viktigste funnet i Istanbul i hele sist århundrede, og har en hel del flotte dyre- og jaktscener – se en av dem under.

Konstantinopels nedgangstider og forfall

I sist innlegg – se her – skrev jeg litt om den tyrkiske beskrivelsen av Konstantinopel før den falt den ottomanske hæren – at det stod svært dårlig til med byen. Bildet over viser enden av den flotte hippodromen (de fire hestene er nå i Venezia) med hagia Sofia i bakgrunnen. Bildet har jeg funnet på nettstedet http://www.byzantium1200.com (takk til Bjørn Are for tips), men også forfatterne av disse informasjonssidene sier følgende: «Please note that after 618 when grain supply from Egypt was cut forever, Byzantine economy never recovered except for a few periods in 8th-9th century. Due to revolts, iconoclasm, great fires, very strong earthquakes, lack of funds to maintain the monuments, reuse of materials, plagues, centuries of time and the most devastating of all: the 4th crusade, Byzantium never looked as good as in many of these reconstructions. Even in 1200 most of the Great Palace was in ruins and was not used anymore. When turks arrived in 1453 the city was a large village with ruins scattered around and in a very sorry state. Reconstructions on this website will try to show the monuments as they were built or modified until 1200 and as if they were maintained properly (which was never the case).»

Hele dagen i Istanbuls arkeologiske museum

I dag var vi hele dagen i Istanbuls arkeologiske museum – et museum ble bygd for å huse de store gravfunnene i Sidon, Libanon i 1887 – og siden bygd ut en hel del. Bildet over er en del av en bronsestatue (i helfigur) av den romerske keiseren Hadrian.

Bildet under (fra museets samlinger om Konstantinoples/Istanbuls) historie, viser hvordan man vurderer Konstantinoples posisjon de siste årene før den falt, og hvordan dagens tyrkere vurderer starten av den ottomanske overtakelsen – med konverteringen av svært mange kirker og andre bygninger (over 200) til moskeer. Her kan man se dette bildet i stort format (for å lese teksten bedre).

Avbildet foran hagia Sofia

Vi ankom Istanbul i ettermiddag uten noen problemer. Det er litt kaldere her enn vi hadde regna med, men vi sjekka temperaturene før vi reiste (i Kappadokia er det visst fortsatt ofte frost om nettene), så vi har med varme klær.

Hagia Sofia var stengt i dag, men vi skal inn og se den i morgen eller onsdag. Imorgen skal vi gå en del rundt i byen, i gater og basarer, og også besøke dagens gresk-ortodokse område og kirker. Onsdag tilbringer vi vel hele dagen på det arkeologiske musset, og onsdag flyr vi til Kappadokia – fire dager der før vi kommer tilbake til Istanbul og setter kursen hjemover.

Moderering av kommentarene skjer nok litt sjeldnere enn vanlig, men vi har trådløst internett på rommet – og to (gamle) bærbare datamaskiner med oss – så vi er ikke avskåpret fra omverdenen. (PS Jeg har tatt pavens ord på alvor, om bruke moderne kommunikasjonsteknologi aktivt.)

Brasils bispekonferanse har tilbakekalt ekskommunikasjonen av abortleger

«Brasiliens Nationale Bisperåd meddelte fredag, at det tilbagekalder ekskommunikeringen af den niårige pige og lægerne, der udførte aborten. Pigen var i fare for at dø, hvis hun havde gennemført graviditeten. Hun ville have født tvillinger.» Slik kan vi lese i det danske Kristeligt DagbladVårt Land skriver også om dette.

Jeg syns nok disse nyhetsmeldingene til en viss grad er forvirrende, for Vatikanet som sådan (ved f.eks. en kongrasjon som har myndighet på dette området) har jo ikke blandet seg inn. Så langt jeg kan se, er det bare et par ekeltpersoner som har uttalt seg. Bispekonferansen har heller ikke direkte myndighet over en biskops avgjørelser. Det er nok likevel klart at disse ekskommunikasjonene er tilbakekalt. For det første virker det ikke som man virkelig hadde undersøkt om jentas liv var i fare (i så tilfelle var aborten en moralsk riktig avgjørelse), og for det andre var det helt upassende å offentliggjøre ekskommunikasjonene slik det ble gjort – sier kardinal Rino Fisichella

På Kristeligt Dagblad kan vi videre lese:
Vatikanet blander sig nu i sagen om en niårig brasiliansk pige, der fik en abort efter at være voldtaget af sin stedfar. Både pigens mor og lægerne, der udførte aborten, blev ekskommunikeret af den katolske kirke – altså smidt ud af kirken.

– Før man overhovedet tænkte på ekskommunikering, var det nødvendigt og hastende at redde (den niårige pige, red.) for at bringe hende tilbage til et menneskeligt niveau, som præster burde være eksperter og mestre i, siger Rino Fisichella fra Vatikanets videnskabs-etiske akademi.

– Uheldigvis led vores lære nederlag, da det i manges øjne forekom, som om den var ufølsom, uforståelig og med mangel på barmhjertighed, siger han til Vatikanets egen avis, Osservatore Romano, søndag.

Hva bør vi se i Kappadokia?

Neste uke skal min kone og jeg ei uke til Konstantinopel/ Istanbul og Kappadokia. Vi vet i forholdsvis stor grad hva vi ønsker å se (stort sett gamle kirker og museer), men vi er litt usikre på om vi skal besøke noen steder som kan knyttes til den hellige Paulus. I Kappadokia skal vi se på de gamle hulekirkene og andre interessante ting i Kaysati/Göreme-distriktet, men vi er litt usikre på om vi skal ta turen ned til Tarsus. Kanskje er det også andre byer som knyttes til Paulus i den delen av Tyrkia (men vi skal ikke ned til Efesus og andre steder ved kysten i denne omgang)? Jeg vet at Anna er en Paulus-elsker og -kjenner, kanskje hun kan gi oss noen råd?

Abortleger i Brasil er blitt ekskommunisert

Vårt Land skriver i dag at: «Legane som utførte abortinngrepet etter at ei ni år gammal brasiliansk jente vart gravid etter valdtekt, er lyst i bann av den katolske kyrkja. Det same er mora til jenta.» Denne saken er blitt så mye nevnt i media de siste dagene, at også den katolske informasjonstjenesten, og biskop Eidvig, har sendt ut ei pressemelding om den – som kan leses her. (Der presiserer biskopen at han ikke har noe mer informasjon om denne saken enn det som står i aviser.)

Og nettopp mangelen på presis informasjon om hva som har skjedd her, syns jeg gjør det vanskelig å samtale om det på fornuftig måte. Kirken tillater abort når morens liv står i fare (og det er uklart om det virkelig gjorde det her), men voldtekt gir i seg selv ikke tillatelse til abort (så alvorlig ser Kirken på abort).

En katolsk ekspert på kirkerett skrev om dette for seks dager siden (for saken er ikke helt ny) følgende om det (lille) han visste om bakgrunnen – og han legger ikke skjul på at det er stefaren han er moralsk indignert over (og det gjelder nok for alle):

«If reports coming out of Brazil are accurate, an abortion performed against the unborn baby of nine-year-old rape/incest victim has resulted in the declared excommunication of the doctors who committed the abortion (1983 CIC 1398) and of those who directly assisted in the deed (1983 CIC 1329). The mother of the aborted baby (the term «mother» hardly seems to make sense here) was not excommunicated for a number of reasons, but her age alone would have been sufficient to prevent her incurring any penalty (1983 CIC 1323).

This is not the first time Archbishop Jose Cardoso Sobrinho of Olinda e Recife has vigoursly defended innocent human life in his particular church. I blogged about him in January 2008 regarding his firm stance against distributions of «morning after» pills.

As for the perpetrator of the rape, there isn’t a mine shaft deep enough on this earth for him. Purely personal opinion, that.»

Kirken bør finne ut om en vanlig, eller forbedret, samboerkontrakt, kan være til nytte

Jeg skrev for noen dager siden følgende om tanker om diskusjoner blant kristne om den nye, kjønnsnøytrale ekteskapsloven: «At man opplever den nye ekteskapsloven som problematisk forstår jeg, men å gå så langt som å påstå at kristne heller bør inngå samboerkontrakter enn å inngå ekteskap etter den (nye) loven, syns jeg er ganske så sært.» I dag har imidlertid Claes Tande skrevet e lang og god kommentar til dette spørsmålet, som jeg velger å gi litt bedre plass og trykke her:

Jeg vil ikke kommentere DagenMagazinets gjengivelse av Flemestads forslag, som jeg forsåvidt heller ikke kjenner i detalj. Jeg tror imidlertid jeg forstår anleggendet, og oppfatter derfor ikke tanken som underlig.

Men jeg vil betrakte dette fra en annen synsvinkel, der det bærende element er i hvilken utstrekning kirken skal imøtekomme dem av sine medlemmer som har samvittighetsproblemer med å inngå et ekteskap som ikke er fritt for statsdefinerte elementer og konstallasjoner som de tar avstand fra. Husk at en borgerlig ekteskapsinngåelse er knyttet til fremføringen av et høytidelig samtykke og til partenes signaturer over deklatoriske og ofte i det minste indirekte definitoriske utsagn.

Jeg nevner noen eksempler, og tar det trinnvis:

* Når borgerlig ekteskap kun kan inngås dersom partene gir etter for en tvang om å relativisere sitt eget ekteskaps uoppløselighet (ved å innrømme sin ektefelles rett til skilsmisse og bekrefte sin egen), avtvinges de en forsikring som – dersom den er ærlig ment – definerer ekteskapet i strid med katolsk lære.

* Hvis kirken nekter å gjennomføre sakramental ektevielse med mindre paret har innhentet borgerlig ekteskapstillatelse, men den borgerlige ekteskapslov forbyr ekteskap mellom jøder og ariere (rettstilstanden i Tyskland etter Nürnberglovene), da bryter kirken med sin egen sakramentslov som sier at alle mennesker har rett til å gidte seg (medmindre etc. etc. – og en raseklausul er ikke blant unntakene).

Det første eksempelet var fra vår tids Norge, den annet fra Tyskland for to generasjoner siden. Kirken har da likevel (etter de nødvendige kirkerettslige tilrettelegginger og beslutningsprosesser) holdt fast ved en rett til å ektevie folk uavhengig av om de på forhånd har innhentet statlig ekteskapstillatelse, evt har giftet seg borgerlig, evt motsetter seg at kirken melder deres ekteskap tuil myndighetene.

Da er vi ved resonnementets annet trinn:

Store norske leksikon er nå “på nett” – gratis


Store norske leksikon
er i dag lagt ut gratis på nett, og leserne kan foreslå forandringer i leksikonet – men i motsetning til Wikipedia, blir ingen forandringer vist før de er godkjent av fagansvarlig. (Se de første anmeldelsene av leksikonet her: Din sideNettavisenComputerworldWikipedia

Jeg nevner dette bl.a. fordi jeg er blitt ansvarlig for det katolske stoffet. Det er ganske mye katolsk stoff der (SE HER), og direkte feil håper jeg det er lite av. Men det ligger en del arbeid foran oss for å legge til ekstra stoff, og muligens ta bort noe som ikke er så aktuelt.

Se på det, og vær gjerne med og foreslå forandringer!

Underlig forslag om “kristne samboerkontrakter”

Noen kristne hisser seg for mye opp mht den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven, etter mitt syn. Loven er en katastrofe, det er jeg enig i, men har loven egentlig noen betydning for mitt eller andre heterofile ekteskap? Jeg kan ikke se at den har det, for en kristen forståelse av ekteskapet bygger jo (selvsagt) ikke på statens forståelse eller definisjon av ekteskapet.

Det er lett å si slikt for oss katolikker, kanskje, for en katolikk er jo ikke gyldig gifte før han/hun er gift i Kirken. Vi krever at samfunnet også må ha registrert ekteskapet (enten dette skjer samtidig med den kirkelige vigselen eller før), men det er jo den katolske forståelsen av ekteskapet som gjelder i Den katolske Kirke. Kirken har også obligatorisk foreberedelse av alle som skal gifte seg, flere ekstra spørsmål ved ekteskapsinngåelsen, samtidig so presten lyser Herrens velsignelse over ekteparet.

Dette er vanskeligere for protestantiske kirker, som har en mye mindre utvikla ekteskapsteologi, ingen obligatosiske ekteskapskurs, en mindre tydelig liturgi – og etter at prestene mista retten til å prøve ekteskap for 4-5 år siden, forstår jeg at Den norske kirke ikke lenger fører egne vigselsbøker.

At man opplever den nye ekteskapsloven som problematisk forstår jeg altså, men å gå så langt som å påstå at kristne heller bør inngå samboerkontrakter enn å inngå ekteskap etter den (nye) loven, syns jeg er ganske så sært. (At alle kirker kanskje må innføre esktra kirkelig vigsel, syns jeg derimot høres fornuftig ut.) Slik leste jeg i DagenMagazinet i går:

Samboerkontrakt kan bli løsningen for kristne
Et offentlig registrert samboerskap med kirkelig vigsel kan bli løsningen for kristne som finner det uakseptabelt å være registrert under den nye ekteskapsloven.

Roald Flemestad, i Den nordisk-katolske kirke i Norge, gjør det klart at en slik løsning må debatteres seriøst blant kirkesamfunn utenfor statskirken. I debatten lørdag ble det da også vist til et forslag som skisserer som mulighet at det gjennomføres en full kirkelig vielse, men uten at presten vier på vegne av staten. Prestekontoret sender derfor ingen papirer til offentlige myndigheter, og paret går heller ikke til byfogden for å bli registrert eller borgerlig viet. Isteden skriver paret under en samboerkontrakt som gir tilnærmet samme rettigheter og plikter som ekteskap, og der det slås uttrykkelig fast at paret anser seg som gift, med de rettigheter og plikter det medfører.

Flemestad har selv sans for en slik mulighet. Ekteskapet vil da kunne bygges på en juridisk kontrakt samtidig som offentlighetskravet sikres gjennom en kirkelig vigsel. Løsningen vil da komme som en erstatning for den kirkelige vigselsrett slik den er gitt av departementet på grunnlag av den nye ekteskapsloven.

Tolv år gammel jente holder foredrag for 250.000 mennesker – om abort

Ei jente på tolv år, fra Toronto, holdt et foredrag på skolen, som nå er blitt sett av over en kvart million mennesker. Hun ble fraråda å velge temaet ‘abort’ for sitt foredrag, og dommerne i skolekonkurransen ville først diskvalifisere henne, men til slutt fikk hun første plass. Her er litt av det hun sier:

«What if I told you that right now, someone was choosing if you were going to live or die? What if I told you that this choice wasn’t based on what you could or couldn’t do, what you’d done in the past or what you would do in the future? And what if I told you, you could do nothing about it? … …

Why do we think that just because a fetus can’t talk or do what we do, it isn’t a human being yet?» She asks in the video. «Some babies are born after only five months. Is this baby not human?

«We would never say that. Yet abortions are performed on 5-month-old fetuses all the time. Or do we only call them humans if they’re wanted?»

She continues, «No, fetuses are definitely humans – knit together in their mother’s womb by their wonderful Creator who knows them all by name.»

Pave Benedikt minnet katolsk politiker på det ufødt barns menneskeverd

I dag møtte pave Benedkit Nancy Pelosi rett etter den vanlige onsdags-audiensen. Og Vatikanet gjorde noe så sjeldent som å kunnegjøre rett etter møtet, at alle mennesker har retten til å leve fra unnfangelsen av. Slik leser vi på Vatikanets nettsider:

Following the General Audience the Holy Father briefly greeted Mrs Nancy Pelosi, Speaker of the United States House of Representatives, together with her entourage.

His Holiness took the opportunity to speak of the requirements of the natural moral law and the Church’s consistent teaching on the dignity of human life from conception to natural death which enjoin all Catholics, and especially legislators, jurists and those responsible for the common good of society, to work in cooperation with all men and women of good will in creating a just system of laws capable of protecting human life at all stages of its development.

Nancy Pelosi er Speaker of the House of Representatives i USA, og en aktiv katolikk som støtter fri abort. John Allen skriver om hvordan paven håndterte dette møtet (der det heller ble ikke gitt anledning til å ta bilder):

Pope’s meeting with Pelosi a classic Vatican ‘both/and’
Pope Benedict XVI’s much-awaited encounter this morning with U.S. Speaker of the House Nancy Pelosi, perhaps the most prominent pro-choice Catholic in America, amounted to a classic Vatican “both/and” exercise, striving to balance the demands of external diplomacy and internal church discipline.

By meeting Pelosi, Benedict signaled that he wants lines of communication to remain open with the new American leadership, even if the Vatican has deep differences with its policies on the “life issues.”

OPPDATERING 19/2:
Vårt Land skriver i dag (ganske godt syns jeg) om dette møtet, og har følgende overskrift:
Fikk abort-leksjon av paven
Benedikt XVI ber politikere beskytte menneskelivet fra unnfangelsen av. Demokraten Nancy Pelosi er taus om abort etter møte med paven.

Pave Benedikt gjentar at antisemitisme ikke har noen plass i Kirken

Avisa DagenMagazinet melder at «Pave Benedikt XVI sier at all fornekting av Holocaust og forsøk på å bagatellisere jødeforfølgelsene er utålelig. I et møte med jødiske ledere torsdag sa han også at han tar avstand fra alle former for antisemittisme. Paven fremholdt at fornekting av Holocaust er spesielt alvorlig når det blir gjort av en prest.

Pavens uttalelser er de første til jødiske ledere etter at kontroversen om den katolske biskopen Richard Williamson brøt ut i januar. Biskopen fornekter holocaust og sier at det aldri fantes noen gasskamre.

Pave Benedikt varslet også at han planlegger å reise til Israel. Ifølge kilder i Vatikanet vil reisen trolig finne sted i mai.»

Denne meldinga ser ut til å være tatt direkte fra NTB, og sier ikke noe om hvorfor dette møtet kom i stand. Den katolske nyhetstjenesten Zenit skriver at den amerikanske *Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations» var i Italia i forbindelse med sitt årlige ledermøte i Israel. Jeg leser så i Jerusalem Post at møtet fra planlagt for lang tid siden, og at de jødiske lederne ikke ønska gjøre det pinlig for paven ved å nekte å møte ham.

I alle fall sa pave Benedikt i går til disse jødiske lederne fra USA (fra Zenit):
«What words can adequately convey that profoundly moving experience,» he asked. «As I walked through the entrance to that place of horror, the scene of such untold suffering, I meditated on the countless number of prisoners, so many of them Jews, who had trodden that same path into captivity at Auschwitz and in all the other prison camps.

«Those children of Abraham, grief-stricken and degraded, had little to sustain them beyond their faith in the God of their fathers, a faith that we Christians share with you, our brothers and sisters. How can we begin to grasp the enormity of what took place in those infamous prisons? The entire human race feels deep shame at the savage brutality shown to your people at that time.»

The Pope went on to note that he is preparing his visit to Israel, which is expected in the second week of May.

Then he reflected on the 2,000 year history of the relationship between Judaism and the Church, acknowledging that it «has passed through many different phases, some of them painful to recall.»

He affirmed that the Second Vatican Council declaration «Nostra Aetate» has guided the relationship since its redaction. «The Church is profoundly and irrevocably committed to reject all anti-Semitism and to continue to build good and lasting relations between our two communities,» the Bishop of Rome declared.

He added: «The hatred and contempt for men, women and children that was manifested in the Shoah was a crime against God and against humanity. This should be clear to everyone, especially to those standing in the tradition of the holy Scriptures, according to which every human being is created in the image and likeness of God.

«It is beyond question that any denial or minimization of this terrible crime is intolerable and altogether unacceptable.»

Benedict XVI concluded by urging that the memory of the Holocaust remain as a «warning to us for the future, and a summons to strive for reconciliation.»

«To remember is to do everything in our power to prevent any recurrence of such a catastrophe within the human family by building bridges of lasting friendship,» he said. «It is my fervent prayer that the memory of this appalling crime will strengthen our determination to heal the wounds that for too long have sullied relations between Christians and Jews. It is my heartfelt desire that the friendship we now enjoy will grow ever stronger, so that the Church’s irrevocable commitment to respectful and harmonious relations with the people of the Covenant will bear fruit in abundance.»

Slik fikk SVT gjort opptaket om Holocaust med biskop Williamson

Noen har de siste par dagene hevda at hele historien rundt biskop Williamsons fornektelse av Holocaust er et godt regissert komplott. Så langt har jeg vanskelig for å tro det.

Jeg leste bl.a. i dag et intervju med Svensk TVs Ali Fegan om hvordan programmet ble lagd. Les det han sier under eller les hele intervjuet i Svenska Dagbladet. NB: Det er interessant at det påstås at Williamsons synspunkter om Holocaust ikke var lette å finne, og at de egentlig ikke var dokumenterte før dette intervjuet.

Hur gick det då till när tv-programmet gjordes? En makalös blandning av tillfälligheter och grundlig research framträder när Ali Fegan berättar om den svenska intervjun som fått internationell uppmärksamhet på ett sätt som Sveriges Television aldrig tidigare upplevt. Sedan en vecka är SVT nedringda och omskrivna av medier som Times, Der Spiegel, Reuters, AP, AFP, New York Times och Le Figaro.

– Vi skulle göra ett reportage om SSPX i Sverige och intervjua den svenska kyrkoherden Sten Sandmark som hoppat av för att utbilda sig till SSPX-präst i Tyskland. Men vi hade inte bevis för att gruppen var så extremistisk och antisemitisk som det hävdades, säger Ali Fegan.

Han grävde i arkiv och på nätet och hittade till sist en artikel i Toronto Star från 1989 där biskop Williamson påstods ha förnekat förintelsen vid en mässa i staden Sherbrooke. Men det var omöjligt att få uppgiften bekräftad.

Ingen hade gått till botten med detta. Ryktet om att Williamson var förintelseförnekare hade blivit en sanning utan att någon hade bevis för det, säger Fegan.

Richard John Neuhaus’ begravelse

Jeg har i kveld lest mange rapporter (bl.a. denne) fra Richard Neuhaus’ begravelse i the Church of the Immaculate Conception på Manhattan sist tirsdag, bl.a. følgende:
It was a beautiful service witnessing to the Faith of Fr. Neuhaus, that is, the Faith to which he belonged and and which he served, a Faith shared, certainly, by nearly all who filled the church for the two-hour service. (It was standing room only.) Five bishops served (Cardinal Egan was in Rome but sent a message read from the pulpit after the liturgy), and perhaps 65 priests. The Sisters of Life were there in good number. I was struck how much hymnography has done the work of ecumenism, as did Fr. Neuhaus. We sang The Church’s One Foundation, a magnificent hymn, words penned by Samuel Welsey, I believe. I saw many familiar faces afterwards–Protestants and Catholics–for Fr. Neuhaus touched the lives and work of many.

På bønnekoret som ble delt ut i messen stod det følgende Neuhaus-sitat:
«Whatever little growth in holiness I have experienced, whatever strength I have received from the company of the saints, whatever understanding I have attained of God and his ways — these and all other gifts I have received I will bring gratefully to the throne. But in seeking entry to that heavenly kingdom, I will, with Dysmas, look to Christ and Christ alone.

Then I hope to hear him say, ‘Today, you will be with me in paradise,’ as I hope with all my being — because, although looking to him alone, I am not alone — he will say to all.»

First Things har på denne sida samla nekrologer om tidsskriftets tidligere redaktør – over 40 stk. De har også lagt ut på nett ei samling bilder. De to første viser hans ordinasjon, i 1991, av kardinal O’Connor, og Avery Dulles som tar på ham messehakelen etter ordinasjonen. De to siste bildene viser Neuhaus sammen med presidentene Reagan og George W. Bush.

Kvinnelig prest i Stavanger ønsker å vie homofile

Jeg fikk et tips om at Rogalands avis i dag hadde et oppslag om at et kvinnelig prest her i Stavanger beklager at hun ikke ennå kan vie homofile par. Man blir ganske matt når man leser slikt – hvor er de teologiske argumentene for en slik forandring av både synet på skapelsen (til mann og kvinne skapte ham dem) og synet på ekteskapet? Slik skriver avisa:

Får ikke vie homofile

Sogneprest i St. Petri menighet sier ja til å vie homofile. Det kan hun likevel ikke gjøre på grunn av manglende liturgi. Hun mener homofile samboere bør gifte seg.
– Ekteskap gir tryggere rammer enn samboerskap. Jeg er for at homofile skal få gifte seg i kirken fordi ekteskap gir rammer som støtter kjærlige, gode relasjoner, sier hun.

Den nye ekteskapsloven gir kirken rett, men ikke plikt til å vie homofile.
– Kirkerådet har ikke tatt konsekvensen av den nye ekteskapsloven ved å utvikle ny liturgi, sier presten.

Alle prestene som er domproster har satt av tid til å drøfte situasjonen, men temaet vil først tas opp til diskusjon i mai.
– Jeg kan forstå at homofile par som ønsker å gifte seg i kirken blir utålmodige, sier hun.

Festen for Herrens dåp – fra min første preken som katolsk prest

På denne dagen (liturgisk) for ni år siden feiret jeg min aller første messe, og jeg må nok si at dette, sammen med ordinasjonen dagen før, ikke hadde gitt med så mye ro til prekenforberedelsene. Her er likevel disposisjon/stikkord til prekenen jeg holdt denne dagen. I år kommer jeg til å sbakke nokså mye mer om vår egen dåp, og være litt mer konkret, bl.a. siden en av mine messer i dag er en barnemesse. Her er min disposisjon til prekenen i år 2000:

HERRENS DÅP ÅR B PREKEN (9/1 2000)

KORT INNLEDNING VED STARTEN AV MESSEN:
Vi feirer i dag festen for Herrens dåp. Vi som Guds barn vil i dag høre om hvordan Herren elsker også oss, som han elsket sin enbårne Sønn og hvordan Gud i dåpen har gitt oss nytt liv, syndstilgivelse, Åndens gave og sin kjærlighet.

Jeg vil i dag spesielt få takke Gud for kallet til prestetjenesten og for ordinasjonens gave, og jeg vil be om menighetens forbønn for min framtidige tjeneste.

For å forberede oss til denne hellige handlingen, la oss nå bekjenne våre synder.

PREKEN

Innledning
Se – der er Guds lam, han som tar bort verdens synd, hørte vi i evangelieverset, rett før evangeliet ble lest. Og i evangeliet hører vi at Jesus mottok Johannes’ dåp – til syndenes forlatelse. Ikke fordi han selv hadde syndet, men for å identifisere seg med alle menneskers synder, på samme måte som han senere også skulle dø for alle våre synder.

Min venn, Richard Neuhaus, døde i dag, 72 år gammel

Jeg kaller ham min venn, selv om jeg aldri møtte ham. Men siden februar 1991, da jeg først hørte om ham, er han vel den personen som har har hatt størst betydning for meg teologisk og intellektuelt – og det har vel aldri gått en uke, alle de årene, uten at jeg har lest noe av det han har skrevet.

Jeg var i Portland, Oregon, noen uker i februar 1991 (under den første Golf-krigen). Jeg hadde studiepermisjon fra min tjeneste som pastor i Arendal Evangelisk Lutherske Frikirke, og ønsket å studere luthersk kirkeliv i USA. Jeg oppdaget da den høykirkelige lutherske bevegelsen i USA, og en person som akkurat hadde forlatt denne, for å bli katolikk, Richard John Neuhaus. Noen få dager seinere, i den berømte Powel Bookstore i Portland, kom jeg over et av de første nummerne av tidsskiftet FIRST THINGS, som jeg har abonnert på og lest regelmessig siden da.

Økumenisk har Neuhaus også vært viktig for meg, og på dennes sida har jeg skrevet en del om hans økumeniske initiativ «Catholics and Evangelicals Together». Han døde altså i dag (etter å ha kunngjort sin alvorlige sykdom for en måned siden), og den kjente John Allen skriver om ham:

Fr. Richard John Neuhaus, a leading voice of Catholic conservatism in America, and one of those rare theologians and spiritual leaders whose influence vastly exceeded the boundaries of their religious community, has died at 72.

Neuhaus slipped away Jan. 8, shortly before 10 o’clock Eastern time. He never recovered from the weakness that sent him to the hospital the day after Christmas, caused by a series of side effects from the cancer he was suffering.

A priest of the New York archdiocese and a former Lutheran minister, Neuhaus was best known to society at large as an intellectual guru of what came to be known as the “religious right.” … …

Neuhaus converted to Catholicism on September 8, 1990, and was ordained a priest one year later by Cardinal John O’Connor of New York. In a letter to his Lutheran friends at the time, Neuhaus said he had become persuaded that the Reformation-era logic for separation from Rome was no longer justified, and that Lutheranism no longer saw itself as a reform movement within the broader church of Christ but rather as one denomination among many.

Given his Lutheran roots, Neuhaus had a lifelong interest in ecumenism. …. ….

In 2005, Time magazine took the unusual step of including the Catholic Neuhaus on a list of America’s 25 most influential Evangelicals, noting that in a 2004 session with journalists from religious publications, President George W. Bush cited Neuhaus more often than any other living authority.

Skroll til toppen