Generelt

Lakeland, Pensacola, Toronto. Stedene er kjent for utspringet av store vekkelser. De tre byene har svært mange kristne hørt om, men de fleste vet knapt hvor byene ligger på kartet. Navnene gir enten gode følelser om noe som kan ha hatt skjellsettende opplevelser for ens åndelige liv, eller en rynker på nesen og har dårlige erfaringer med vekkelsesvinden som kanskje blåste en over ende.

Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg vite at det skulle komme en voldsom vekkelse over Oslo og at Norge skulle bli frelst. Tjuefem år etter hører jeg fremdeles at Norge skal ha en helt spesiell posisjon i den neste vekkelsen. På disse årene har Norge blitt ytterligere sekularisert, stadig færre er kristne, og vekkelsen virker lengre unna enn noen gang. Men drømmen om vekkelse er for mange kristne like sterk, selv om mange har opplevd skuffelser og nederlag med vekkelser som døde ut eller ikke kom. … …

Slik skriver Espen Utaker – les videre her – nokså skeptisk til den siste av de store vekkelsene som proklameres fra USA. Vi katolikker kjenner oss ikke i det hele tatt hjemme i slike typer «gudstjenester», og når læremessige innovasjoner også dukker opp, blir vi enda mer urolige.

I Lakeland i Florida arrangeres det nå møter som mange karakteriserer som en enestående vekkelse, og bevis på at Gud virker i vår tid – DagenMagazinet skrev om det på mandag. Men man skal lete lenge etter noe som er mer forskjellig fra en katolsk messe; vi katolikker kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus, for å bære fram messens hellige offer, og motta Kristus i kommunionen. Men det som skjer på disse møtene har jeg problemer med å karakterisere:

Det er fullt trøkk fra første minutt, og volumet er som på sterke ungdomsmøter i Norge. Det er stort sett høy musikalsk kvalitet og lovsangslederne som brukes gir sitt ytterste. Sangen varer mellom en og halvannen timer, og responsen i forsamlingen er overveldende. Hender strekkes i været overalt. Folk kneler, hopper og danser der det er plass, og de fleste synger med av full hals: «Sing your song of deliverance, dance your dance of victory», «You are free» og «Shout to God with a voice of triumph». Disse er typiske sanger, og versene repeteres mange ganger, mer enn det som er vanlig i karismatiske kretser, uten at det ser ut til at folk blir leie. I søndagsmøtet forsøkte lovsangslederen å stoppe lovsangen for å komme videre i møtet, men forsamlingen ville rett og slett ikke. De fortsatte å synge og juble, og etter noen minutter måtte lovsangen fortsette.

Bentley smiler bredt. – Jeg vil bare ha Jesus, roper han.

Les gjerne mer om dette HER og HER.

Det er vel svært sjeldent i Norge at katolikker og muslimer er så enige om et viktig spørsmål at de offentlig uttaler seg sammen, men det skjedde altså i dag:

Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette.

Oslo, 2. juni 2008

Brevet er undertegna av biskop Bernt Eidsvig og hovedimam Senaid Koblica – og denne informasjonen er henta fra katolsk.no.

Fedag kveld var vi på konsert med Bob Dylan – jeg hører faktisk ganske mye på hans musikk. Fra Aftenbladet har jeg tatt denne oversikten over sangene han framførte – det er faktisk ikke så lett å høre, siden han framfører dem så forskjellig fra gang til gang.

«Rainy Day Woman».
«Don’t think twice, it’s allright».
«Rollin’ and Tumblin’»
«Tangled up in Blue»
«I’ll Be You’r Baby Tonight»
«High Water (For Charley Patton)».
«Just Like a Woman»
then two quiet songs (no names)
«Highway 61».
«Workingman’s Blues # 2»
«It’s Allright Ma».
«Beyond the Horizon»
«Summer Days»
«Masters of War».
«Thunder on the Mountain».
«Like a Rolling Stone».

Jeg skrev nylig om folkemøtet for ekteskapet som skulle holdes i Stavanger i kveld. Jeg var bedt om å holde en appell, og strevde litt med å finne ut hvordan jeg skulle gripe det an. Muligens var jeg litt for «kristelig» eller «bibelsprengt», men på den annen side var det jo som katolsk prest jeg stod der … … De ca 50 motdemonstrantene som stod rett rundt oss og ropte slagord, gjorde det ikke lettere.

Jeg samla det jeg hadde å si rundt to hovedpunkter:

HVA lærer den katolske Kirke om ekteskapet?
og
HVORDAN vet vi at ekteskapet best defineres slik?

——– Her er det jeg sa:———–

HVA lærer den katolske Kirke om ekteskapet?

Vi lører at ekteskapet har to hovedformål

1. Utvikling av kjærlighetsforholdet mellom de to ektefellene

2. Å få barn – og slik føre menneskeslekten videre.

Disse to hovedformålene er like viktige og begge er nødvendige.

At de er nødvendige er gjort svært klart gjennom de tre innledende spørsmålene i den katolske vigselsliturgien, før det (tradisjonelle) hovedløftet blir gitt: …

Hvorfor bør vi kjempe for ekteskapet?Les mer »

Vi var her sist fredag. Jeg står 50 cm fra kanten, det er 604 m rett ned, og jeg er faktisk reddere når jeg ser på bildet enn jeg var da jeg stod der. I bakgrunnen ser vi Lysebotn, der det kom vei ned fra Sirdalen for litt over 20 år siden.

«Vår kjærlighet til sønnen vår står fast, men det gjør også vårt syn på Guds ord. Kall oss gjerne fundamentalister, men Bibelen er klar på dette punktet.

Vi elsker ham og ønsker ham velkommen hjem, men det ville vært et svik mot ham og Guds ord om vi skulle si at det livet han lever, er OK. Vi kjenner ikke sønnen vår igjen. Han var den mest konservative av oss alle.»

Dette sier far til Arnfinn Nordbø, mens den store overskrifta på første side av Aftenbladet i dag var: Bedre død enn homofil, og nettsidas overskrift er: Har Satan tatt bolig i Arnfinn? Det siteres noen anonyme meldinger Norbø fikk av tidligere venner, som bevis for disse tendensiøse overskriftene, mens de to som uttaler seg på den kristne familiens vegne og fra Misjonssambandet (der Nordbø hadde vært med) uttaler seg på en ryddig og saklig måte, men de får bare beskjeden spalteplass langt ut i margen.

Hvor mye tendensiøs og usaklig journalistikk skal man tåle fra en av Norges største regionsaviser?

OPPDATERING
I ettermiddag sendte jeg følgende e-mail til journalisten og redaksjonen i Aftenbladet: …

Sjokkerende oppslag om homofili i Stavanger AftenbladLes mer »

Jeg skrev om Francis Beckwith flere ganger for et år siden, i forbindelse med at han kom tilbake til Den katolske kirke. Beckwith er filosof med spesiell ineresse for bioetikk, og i Vårt Land i dag (dessverre ikke på nettet) har Morten Magelsen skrevet en interessant anmeldelse av hans bok «Defending Life». Der leser vi bl.a.:

I debatten om hvorvidt abort skal være selvbestemt, er det spørsmålet om hva fosteret er som avgjør hvilket standpunkt vi bør innta. Den amerikanske filosofiprofessoren Francis J. Beckwith behandler dette temaet grundig i den ferske boka Defending Life. For det første, fosteret tilhører menneskearten. Ved befruktningen opphører egg- og sædcelle å eksistere, og danner i stedet noe helt nytt. Dette nye individet er et menneske, noe Beckwith mener vi kan innse når vi i tankene følger vår egen utvikling bakover i tid: Jeg som nå er voksen, har tidligere vært et barn, før det et foster, og et befruktet egg. Og så lenge jeg har eksistert har jeg vært det samme individet, og hele tiden et menneske.

I en serie detaljerte, presise og overbevisende resonnementer viser Beckwith hvordan alle forsøk fra dagens bioetikere på å tildele fosteret mindre enn fullt menneskeverd (avhengig av fysisk utviklingstrinn, bevissthet, evne til å føle smerte, etc.), har avgjørende svakheter. …

Francis Beckwith med solid bok om abort – fosteret er et menneskeLes mer »

Flere aviser, bl.a. Vårt Land, har skrevet om at Hillary Clinton og Barack Obama har møtt religiøse ledere for å diskutere tro. De snakker varmt om sin tro, men i synet på menneskelivets verdi og livets begynnelse, står de sterkt imot kristen moral:

– Jeg er en hengiven kristen. Jeg startet mitt arbeid gjennom å jobbe med kirker i skyggene av de nedlagte stålverkene i det sørlige Chicago, sa Obama.

Clinton sa at hun mente den enkelte mor måtte få ha det siste ordet i møte med det hun kalte «et dyptgående valg». Hun sa videre at aborter burde forbli lovlige og trygge, om enn sjeldne.

At Hillary Clinton lenge har kjempet for å forsvare fri abort er vel kjent, men Barack Obama har faktisk en enda mer ekstremt abortstandpunkt – som man kan lese om på «Closed cafeteria» her.

Ei NTB-melding i går siterer Polens ambassadør i Norge som «spår at de polske gjestearbeiderne gradvis vil flytte tilbake til hjemlandet. Årsaken er stadig bedre lønninger i Polen og ønsket om å bo sammen med familien. Ambassadør Wojciech Kolanczyk sier til NRK at han tror de fleste polakkene vil ha reist hjem om 10 år.» (Bl.a. BT har tatt med denne meldinga.)

Hvor mange polakker det vil være i Norge i åra framover, har svært stor betydning for Den katolske kirke. Vi regner med at det nå er over 100 000 polakker i Norge, og siden godt over 90 % av dem er katolikker, får det svært stor betydning de katolske menighetene. (Det har kommet flere nye polske prester til Norge, og i mange menigheter er antallet polske messer blitt tidobla på et par år.)

Hvor mange av polakkene som vil få familiene sine til Norge, vet selvsagt ingen, og enda mindre vet vi om hvor mange som vil være her om 10 år – men jeg syns likevel ambassadørens antyder et veldig lite tall.

Det har vært en debatt nå i et par dager om det var fornuftig å døpe Magdi Allam på en så offentlig måte (av paven i Peterskirken påskenatt). Slik kan vi lese:

I think we have established that in many respects we are actually in agreement. So I think the main topic at this point is regarding the prudence of this specific act: was it the wisest and most prudent path for Benedict to baptize this particular Muslim on Easter at St. Peter’s … my answer is Yes. So let me address this specific topic instead of trading in hypotheticals, which is what we have been doing until now.

5) It is good and right because it will give hope to Christians throughout (the Muslim wolrd) …

Selv er jeg litt usikker på hvor sterke flere av disse argumentene er; de kan leses i sin helhet her. Motargumentene kan man lese her.

Magdi Allam, egyptisk muslim, ble døpt av pave Benedikt påskenatt – se her. Han har nå skrevet et brev om sin nye tro, om sine problemer med islam (han ble aldri støttet av andre muslimer da han prøvde å skrive fra det moderate Islams ståsted), og om han nå frykter for sitt liv.

Yesterday evening I converted to the Christian Catholic religion, renouncing my previous Islamic faith. Thus, I finally saw the light, by divine grace — the healthy fruit of a long, matured gestation, lived in suffering and joy, together with intimate reflection and conscious and manifest expression. I am especially grateful to his holiness Pope Benedict XVI, who imparted the sacraments of Christian initiation to me, baptism, confirmation and Eucharist, in the Basilica of St. Peter’s during the course of the solemn celebration of the Easter Vigil. And I took the simplest and most explicit Christian name: “Cristiano.” Since yesterday evening therefore my name is Magdi Cristiano Allam.

For me it is the most beautiful day of my life. To acquire the gift of the Christian faith during the commemoration of Christ’s resurrection by the hand of the Holy Father is, for a believer, an incomparable and inestimable privilege. At almost 56 …

Magdi Cristiano Allam skriver om sin nye troLes mer »

I flere aviser mandag, bl.a. i Aftenposten, siteres den lutherske biskopen Olav Skjevesland, som uttrykker klart hvor uakseptabelt det er at Den norske kirke ikke selv for velge sine ledere. Han mener dagens statskirkeordning bryter med menneskerettighetene, blant annet fordi Kirken ikke selv får utpeke sine øverste ledere. …

«Ja, så lenge vi snakker om kirken som et trossamfunn og det er snakk om dette trossamfunnets rett til å selv velge ledere. I så henseende er det et brudd. Og en kirke er et trossamfunn.»

Magna Grecia er det sørlige Italia inkl. Sicilia, for alle som ikke visste det. Dit kom den greske kulturen fra ca 700 f.Kr. og dominerte hele området opp til og med Napoli (Nea polis= den nye byen). Vi var fem dager der nede, bl.a. en dag på Sicilia for å besøk Taormina, og så bl.a. det flotte gresk-latinske amfiteateret der. På vei dit tok vi båt over Messina-stredet, der tradisjonen sier at Odyssevs med sin båt og sitt mannskap møtte uhyrene Skylla og Karybdis. Skylla ligger på fastlandssida og et sted der heler fortsatt Scylla.

Når man kommer hjem fra en ferie, har det vanligvis hopa seg opp en del arbeid, så jeg får nok ikke så mye tid til bloggen før over helga.