Katekisme

Den katolske kirke om skriftemålet – del 5.

Skriftemålet er ekstra aktuelt nå i fasten, for det er vanlig for katolikker å skrifte sine synder til en prest som en del av forberedelsen til påske. Her er femte og siste del om skriftemålet i katekismens kompendium:

Hvilken virkning har skriftemålet?

310. Hvilke virkninger har dette sakramentet?
Virkningene av botens sakrament er: forsoning med Gud og følgelig syndenes forlatelse; forsoning med Kirken; gjenopprettelse av nådens stand såfremt den var gått tapt; ettergivelse av den evige straff som var fortjent ved dødssyndene, og i det minste en delvis ettergivelse av timelig straff som følger av synden; fred, en rolig samvittighet og åndelig trøst; styrking av åndelig kraft til å kjempe den kristne strid

311. Kan man i visse tilfeller feire dette sakramentet med et generelt skriftemål og en felles absolusjon?
I alvorlige nødstilfeller (for eksempel i umiddelbar dødsfare) kan man gripe til en felles feiring av forsoningen med generelt skriftemål og generell absolusjon. Her må man ta hensyn til Kirkens retningslinjer, og de troende må ha til hensikt å skrifte alvorlige synder individuelt så snart de får anledning til det.

312. Hva er avlat?
Avlat er Guds ettergivelse av timelige straffer for synder hvor skylden allerede er slettet ut. En slik avlat oppnår de troende under bestemte betingelser for seg eller for de avdøde. Det skjer gjennom Kirken, som i kraft av makten til å løse og binde åpner for dem Kristi og de helliges fortjenesters skattkammer.

LES ALT KOMPENDIET SIER OM SKRIFTEMÅLET HER.

Den katolske kirke om skriftemålet – del 4.

Hvordan kan Kirken ha fullmakt til å tilgi synder? Slik leser vi videre om skriftemålet i katekismens kompendium – del 4:

Hvilken fullmakt har Kirken?

307. Hvem meddeler botens sakrament?
Kristus har betrodd forsoningstjenesten til sine apostler, til deres etterfølgere biskopene og til biskopenes medarbeidere, prestene. Slik blir disse redskaper for Guds barmhjertighet og rettferdighet. Fullmakten til å forlate synder utøves i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.

308. Hvem er det forbeholdt å tilgi bestemte synder?
Å tilgi bestemte, særlig alvorlige synder (lik de som straffes med ekskommunikasjon) er forbeholdt Den hellige stol, stedets biskop eller de prester som har fått fullmakt av disse. Ved livsfare kan imidlertid enhver prest avløse fra enhver synd og fra enhver ekskommunikasjon.

309. Er skriftefaren bundet av skriftemålets hemmelighet?
Fordi dette er en stor og meget delikat tjeneste som krever aktelse overfor dem som skrifter, er enhver skriftefar, uten unntak, og under trussel om meget streng straff, pålagt fullt og helt å ivareta ”det sakramentale segl”, det vil si den absolutte taushetsplikt om de synder han har fått vite om i skriftemålet.

LES ALT KOMPENDIET SIER OM SKRIFTEMÅLET HER.

Den katolske kirke om skriftemålet – del 3.

Hvor ofte skal man skrifte, og hva må man nevne for presten i skriftemålet? Slik leser vi videre om skriftemålet i katekismens kompendium – del 3:

Når skal man skrifte?

304. Hvilke synder må en skrifte?
En må skrifte alle alvorlige synder en ennå ikke har skriftet, som en husker etter en omhyggelig samvittighetsransakelse. Å skrifte de alvorlige synder er den eneste ordinære måte å oppnå tilgivelse på.

305. Når er en forpliktet til å skrifte alvorlige synder?
Enhver troende som har nådd skjels år og alder, skal skrifte de alvorlige synder minst én gang i året, og alltid fall før en mottar den hellige kommunion.

306. Hvorfor kan også de dagligdagse synder komme med i skriftemålet?
Kirken anbefaler sterkt at vi også skrifter venielle synder, selv om det ikke er strengt tatt nødvendig. Dette hjelper oss nemlig til å forme vår samvittighet på en riktig måte, til å kjempe mot våre dårlige tilbøyeligheter, til å la oss helbrede av Kristus og til å gjøre fremskritt i vårt åndelige liv.

LES ALT KOMPENDIET SIER OM SKRIFTEMÅLET HER.

Den katolske kirke om skriftemålet – del 2.

Skriftemålet er ekstra aktuelt for katolikker (og burde vel være det for alle kristne) akkurat nå, for fasten er tradisjonelt den tida flest mennesker skrifter sine synder til en prest, som en del av forberedelsen til påske. Slik leser vi videre – del 2:

Omvendelse og skriftemål

299. Trenger de døpte omvendelse?
Kristi kall til omvendelse gir stadig gjenklang i de døptes liv. Omvendelsen er en stadig oppgave for hele Kirken, som er hellig, men rommer syndere i sitt eget skjød.

300. Hva er den indre botferdighet?
Indre botferdighet er ”et sønderbrutt og sønderknust hjertes” (Salme 51,19) holdning, og gjennom den guddommelige nåde blir hjertet beveget til å svare på Guds barmhjertige kjærlighet. Den innebærer smerte og avsky for de synder som er begått, den faste beslutning om ikke å synde mer i fremtiden, og tillit til Guds hjelp. Den blir næret av håpet om guddommelig barmhjertighet.

301. I hvilke former uttrykker botferdigheten seg i det kristne liv?
Botferdighet uttrykkes i mange forskjellige former, særlig gjennom faste, bønn, og almisse. Disse og mange andre former for bot kan den kristne praktisere i dagliglivet, særlig i fastetiden og på fredager, botsdagen.

302. Hvilke elementer er vesentlige ved forsoningens sakrament?
To elementer er vesentlige: at mennesket omvender seg under den Hellige Ånds tilskyndelse, og absolusjonen fra presten, som i Kristi navn meddeler syndsforlatelsen og fastsetter botsøvelsene.

303. Hva gjør den skriftende?
Den skriftendes handlinger er: omhyggelig samvittighetsransakelse; anger (eller omvendelse), som er fullkommen når den springer ut av kjærlighet til Gud, og ufullkommen når den skyldes andre motiver – og som inneholder forsettet om ikke mer å synde; bekjennelse, som består i å skrifte syndene for presten; godtgjørelse eller boten som skriftefaren ilegger skriftbarnet. Den skal gjøre godt igjen den skade synden har forårsaket.

LES ALT KOMPENDIET SIER OM SKRIFTEMÅLET HER.

Hva lærer Den katolske kirke om skriftemålet?


Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme er nylig kommet på norsk,og jeg vil her presentere hva Kirken lærer om SKRIFTEMÅLET. Dette er svært aktuelt akkurat nå, for fasten er tradisjonelt den tida flest mennesker skrifter sine synder til en prest, som en del av forberedelsen til påske. Slik leser vi:

Hva er skriftemålet?

296. Hva blir dette sakramentet kalt?
Det blir kalt botens sakrament, forsoningens sakrament, tilgivelsens sakrament, skriftemålets sakrament eller omvendelsens sakrament.

297. Hvorfor finnes det et forsoningens sakrament etter dåpen?
Siden det nye liv i nåden som vi har mottatt gjennom dåpen, ikke har fjernet menneskenaturens svakhet, og heller ikke tilbøyeligheten til å synde (concupiscientia), har Kristus innstiftet dette sakramentet for de døptes omvendelse når de gjennom synd har fjernet seg fra Ham.

298. Når ble dette sakramentet innstiftet?
Den oppstandne Herre innstiftet dette sakramentet da Han påskedags aften viste seg for sine apostler og sa til dem: ”Motta den Hellige Ånd. Om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt.” (Joh 20, 22-23)

LES MER OM HVA KOMPENDIET SIER OM SKRIFTEMÅLET HER.

Kompendiet til katekismen er klar


I dag kan vi lese på www.katolsk.no at «St. Olav forlag har nå ferdigstilt sin oversettelse av Kompendium til Den Katolske Kirkes Katekisme, og boken foreligger for salg i St. Olav bokhandel. Boken koster kr. 198.-

I juni 2005 presenterte pave Benedikt XVI en sammenfatning av Den Katolske Kirkes Katekisme. Siden publiseringen av Katekismen i 1992, den såkalte «verdenskatekismen», har man følt behov for «en kort, konsis katekisme som inneholder alt og dog bare de vesentlige og grunnleggende elementer i katolsk tros- og morallære,» sa paven i forbindelse med lanseringen.»

LES HELE NYHETSMELDIINGEN HER
OG BESTILL GJERNE BOKEN I ST. OLAV BOKHANDEL,

Hva lærer den katolske kirke?

Den siste uken har det vært litt diskusjon på norske blogger om hva Den katolske kirke lærer. Og for å si det rett ut: Her har det blitt påstått mange absurde ting.

Men det er faktisk ganske lett å finne ut hva Kirken lærer. DEN KATOLSKE KIRKES KATEKISME kom ut i 1992, den kom ganske snart ut på norsk, og den kan leses online her: http://www.katolsk.no/kkk

Her finner protestanter hva vår kirke virkelig lærer. Jeg regner med at man da finner at det meste av katolsk tro er helt normal kristen lære, men at det er noen punkter man er uenig i. Disse omdiskuterte punktene er jeg gjerne med og samtaler om. (Men jeg vil gjerne spares for underlige påstander om ting som katolikker visstnok skal lære, men som faktisk er helt absurde.)

Å finne balansen i trosopplæringen

Torvild Oftestad ved Det (katolske) kateketiske senter skriver nylig en artikkel om hvordan katekesen må være balansert. Der skrive rhan bl.a.:

Et kjennetegn på den katolske tro er at den holder for sanne saker som tilsynelatende er paradokser, altså står i motsetning til hverandre. Utgangspunktet er personen Jesus Kristus, han er samtidig sann Gud og sant menneske, å overdrive det ene på bekostning av det andre er vranglære.

Dette er et prinsipp som vi med stor nytte kan overføre på katekesen. Ikke bare med henblikk på det strengt dogmatiske innholdet, men også i hvordan vi fremlegger stoffet. Det er alltid et ”både og” i katekesen. …

Det betyr at når vi formidler troen, skal vi tale både til hode og hjerte. Den kristne lære er mat for den intellektuelle appetitten, den gir svar på de store spørsmål og gir våre hoder noe å arbeide med. Men en ensidighet her gjør troen kun til en intellektuell øvelse. …

Vi må også balansere ord og ritualer. Læren om Gud har også en praksis: liturgien. ”Troens lov er bønnens lov”, heter det. Kjennskap til Gud får man både ved å lære om ham og ved å tilbe ham i liturgien. Katekesen må ta høyde for å benytte seg av begge deler.

Liturgi og evangelisering er et annet slikt ordpar. I liturgien vender de troende seg oppover til Gud, i evangeliseringen vender vi oss utover til mennesker som ikke tilber ham. Katekesen må få frem samhørigheten mellom disse. …

Et siste ordpar er moral og sosialt ansvar. Det er temaer som ofte settes opp mot hverandre i debatter i og om Kirken. Katekese om moral skal handle om hvordan vi med den Hellige Ånds hjelp skal leve som etterfølgere av Kristus, det handler om vår fornyelse i Kristi bilde. Men det bærer i seg sterke sosiale implikasjoner. ….

HELE ARTIKKELEN KAN LESES HER – Åpne nr 5/2006 av Broen og gå ned til side 25.

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

Nokså nylig er kompendiet til Den katolske kirkes katekisme (som ble utgitt i fjor) lagt ut på internett på engelsk. Det ligger på Vatikanets hjemmesider og kan leses (lastes ned) her: (På norsk er det bare selve katekismen som ligger på nett, her:)

Jeg vet også at den norske oversettelsen ble ferdig for noen få måneder siden, men jeg vet ikke sikkert når den blir utgitt i bokform i Norge – eller når den norske teksten blir lagt ut på internett. Slik lyder i alle fall et par av spørsmålene og svarene på norsk:

Spørsmål 2. Hvorfor ligger det i mennesket en lengsel etter Gud?
Gud selv, som har skapt mennesket i sitt bilde, skrev inn i dets hjerte en lengsel etter å se Ham. Også når denne lengselen ofte blir miskjent, opphører ikke Gud med å trekke mennesket til seg. For i Ham skal det leve og finne den fylde av sannhet og lykke som det uavlatelig søker. Mennesket er altså ifølge sin natur og sitt kall et religiøst vesen som er i stand til å komme inn i et fellesskap med Gud. Denne inderlige og levende forbindelse med Gud gir mennesket dets grunnleggende verdighet. (26-30, 44-45)

Spørsmål 3. Hvordan kan man erkjenne Gud gjennom fornuftens lys alene?
Ved å gå ut fra skaperverket, det vil si verden og den menneskelige person, kan mennesket gjennom fornuften alene erkjenne Gud som alle tings opprinnelse og mål, og som det høyeste gode, som sannhet og uendelig skjønnhet. (31-36, 46-47)

(Nummerne i parentes viser til paragrafene i den store katekismen.)

Den treenige Gud

I dag feirer kirke festen for Den hellige treenighet, og om dette sentrale kristne lærepunktet sier katekismen bl.a. i artikkel 422 og 424:

«Men da tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, og fra sin fødsel av selv underkastet loven, for å løskjøpe dem som levde bundet av loven, ja, for å gi oss en plass som sønner» (Gal 4, 4-5). Dette er «evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn» (Mark 1, 1): Gud har gjestet sitt folk.492 Han har oppfylt løftene til Abraham og hans ætt.493 Han har gjort det over all forventning: Han sendte sin «elskede Sønn» (Mark 1, 11).

Drevet av Den Hellige Ånds nåde og dratt av Faderen tror og bekjenner vi om Jesus: «Du er Messias, Sønn av den levende Gud» (Matt 16, 16). Det er på denne troens klippe, den tro den hellige Peter bekjente, at Kristus har bygget sin Kirke.

Les mer i Den katolske kirkes katekisme om Kristus/ Treenigheten her:

Katekismen lærer oss om engler

Noe overraskende for mange, kanskje, leser vi i dag om englene og om hva de gjør, hvis vi følger leselisten i Katekismebloggen. Man kan også lese alt det Den katolske kirkes katekisme sier om engler her.

KORT SAGT

350. Englene er åndsskapninger som uten opphør lovsynger Gud og tjener Hans frelses råd for de andre skapninger: «Englene støtter opp om alt som er godt for oss».

351. Englene omgir Kristus, sin Herre. Særlig tjener de Ham når Han fullfører sin frelsesgjerning for menneskene.

352. Kirken ærer englene som står den bi under dens jordiske pilegrimsgang, og som beskytter hvert menneske.

353. Gud har villet skapningenes mangfold og særegne godhet, deres innbyrdes avhengighet og orden. Han har bestemt hele den materielle skapning til menneskeslektens beste. Mennesket, og gjennom det hele skapningen, er bestemt for Guds ære og herlighet.

354. Å overholde de lover som er innskrevet i skaperverket, og gi akt på de forhold som avledes av tingenes natur, er et klokt prinsipp og en moralens grunnpillar.

Fra katekismen – Guds plan for skaperverket

Planen for lesning av Den katolske kirkes katekisme som jeg har nevnte tidligere, legger opp til at vi i dag skal lese nummer 315-324. Det handler om Guds plan for sitt spaperverk, og vi leser bl.a.:

315. Da Gud skapte verden og mennesket, var dette det første vitnesbyrd for all verden om Hans allmektige kjærlighet og om Hans visdom, – første gang Han gjorde kjent «sin frie beslutnings råd» som fullbyrdes i nyskapelsen i Kristus.

319. Gud skapte verden for å gi sin ære til kjenne, og for å meddele den. Gud skapte for at skapningen skulle få del i Hans sannhet, Hans godhet og skjønnhet. Dette er den herlighet Han skapte dem for.

Hele teksten kan leses her.

En apostolisk kirke

I dag presenterer jeg noen ganske korte punkter fra katekismen om biskopenes og pavens rolle i Kirken; om kirkesns apostolisistet – meget fundamentalt for å for Den katolske kirke.

857. Kirken er apostolisk fordi den bygger på apostlene, og det i tredobbel betydning:

– den ble grunnlagt og bygger fremdeles på «apostlenes grunnvoll» (Ef 2, 20; Åp 21, 14), de vitner som ble utvalgt og utsendt av Kristus selv;

– ved Den Hellige Ånds hjelp som bor i Kirken, bevarer den og gir videre den undervisning,1390 den skatt, den sunne lære den har hørt fra apostlene;

– den fortsetter å bli undervist, helliggjort og ledet av apostlene inntil Kristi gjenkomst, takket være dem som har etterfulgt apostlene i hyrdeembedet: bispekollegiet «og præsterne, der står ved deres side, forenede med Peters efterfølger, Kirkens øverste hyrde»:

Du, vår evige Hyrde, forlater ikke din hjord, men tar den alltid i din varetekt ved dine salige apostler, så hjorden kan ledes av dem du har satt til dens hyrder og til stedfortredere for din Sønn.

Her kan man lese denne delen av katekismen selv.

Gud er treenig

Den katolske katekisme-bloggen fortsetter med sin gjennomgang av katekismen. I dag, 15. mai, er det paragraf 238 til som leses, bl.a.:

II. Åpenbaringen av Gud som Treenighet
238. I mange religioner påkalles Gud som «Far». Guddommen blir ofte holdt for å være «guders og menneskers far». I Israel blir Gud kalt Far fordi Han er jordens skaper.237 Med enda større rett kalles Han Far fordi Han har inngått en pakt og gitt sin lov til Israel, sin «førstefødte sønn» (Ex 4, 22). Han kalles også Far for Israels konge. Fremfor alt er Han «de fattiges Far», den foreldreløses og enkens Far, de som står under Hans kjærlige beskyttelse. ……
240. Jesus åpenbarte at Gud er «Far» i en til da uhørt forstand: Han er ikke bare Far fordi Han er skaper, Han er evig Far i forhold til sin Sønn, som bare er Sønn i forhold til sin Far: «Ingen andre enn Faderen kjenner Sønnen; heller ikke kjenner noen Faderen unntagen Sønnen, og den Sønnen velger å åpenbare ham for» (Matt 11, 27).

Katekismen kan leses på norsk her.

Paven snakker om den apostoliske tradisjon og suksesjon

De siste ukene har paven fortsatt sin katekese om kirken hver onsdag, under det som kalles generalaudiensen på Petersplassen. Slik åpnet han sin undervisning onsdag 3. mai:

Kjære brødre og søstre
I denne katekesen ønsker vi å forstå litt mer om hva Kirken er. Sist gang så vi på temaet apostolisk tradisjon, og vi har sett at det ikke er en samling av ting eller ord. Tradisjon er elven av nytt liv som veller frem fra utgangspunktet, fra Kristus til oss, og gjør oss til deltakere i Guds historie med menneskene. Tradisjon er et så viktig tema at jeg vil se på det på nytt i dag. Den har stor betydning for hele Kirkens liv.

Det andre Vatikankonsil sa i denne forbindelse at Tradisjonen først og fremst er apostolisk i sin opprinnelse. «Det som Gud har åpenbart til alle folkeslags frelse, det sørget Han i sin store godhet også for å la bestå, uavbrutt og fullstendig, og bli overlevert til alle slektledd. Derfor ga Herren Kristus, som fullender i seg Guds den Allerhøyestes hele åpenbaring (kfr. 2. Kor. 1, 20: 3, 16-4,6), sin befaling til apostlene om at de skulle forkynne for all verden, som kilden til all frelsebringende sannhet og moralsk rettledning, det Evangelium, tidligere lovet ved profetene, som han selv hadde oppfylt og kunngjort med sin egen munn, og han meddelte dem guddommelige gaver. (Vatikankonsilets dogmatiske konstitusjon «Dei Verbum,» § 7).

En av mine lærere på Angelium nevnte innholdet i disse audiensene i dag, og sa at de går rett inn i de økumeniske studiene – og de økumeniske dialogene – som vi beskjeftiger oss med dette semesteret.

For å lese pavens katekese for alle onsdagsaudiensene, kan man gå til Zenit’s hovedside (på engelsk) og velge General Audience.

Er Den katolske kirke interessert i Bibelen?

Ja, i veldig stor grad, faktisk. Hvis man går ofte til messe i Den katolske kirke, får man med seg en drøss av bibeltekster, for ikke å snakke om de mange kapitlene med bibeltekster prester og ordensfolk (og andre) får med seg gjennom de daglige tidebønnene.

Slik står det bl.a. i Den katolske kirkes katekisme:
§ 133. Kirken «oppfordrer inntrengende hver enkelt kristen (…) til å lære «den kunnskap om Jesus Kristus som overgår alt» (Fil 3,8) ved hyppig lesning av de guddommelige Skrifter. «For uvitenhet om Skriftene er uvitenhet om Kristus» (St. Hieronymus)»

Mai er Marias måned

Mai måned er på en spesiell måte Marias måned i den katolsk kirke – delvis pga. bokstaven M. Den 31. mai feirer vi møtet mellom Maria og hennes slektning Elisabet, men også hennes store fest 25. mars klinger tydelig med når Den katolske kirkes katekisme skriver om hennes tro og lydighet:

Maria – «salig er hun som trodde»
§ 148. Maria er den som på fullkomment vis etterlever troens lydighet. I tro tok Maria imot det budskap og det løfte engelen Gabriel bragte, for hun trodde at «ingenting er umulig for Gud» (Luk 1, 37). Hun samtykket og sa: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk 1, 38). Elisabet hilste henne med ordene: «Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse» (Luk 1, 45). Det er for hennes tros skyld at alle slekter skal prise henne salig.

Dagens katekisme-lesning

199. «Jeg tror på Gud»: det første trosbekjennelsen sier, er også det mest grunnleggende. Hele symbolet taler om Gud, og når det også taler om mennesket og om verden, gjør det så i forbindelse med Gud. Alle artiklene i Credo avhenger av den første, på samme måte som alle budene avledes av det første bud. De andre artiklene lærer oss Gud bedre å kjenne, etter hvert som Han gradvis åpenbarte seg for menneskene. «De troende bekjenner først at de tror på Gud».

Ifølge den leseplanen som Den katolske katekisme-bloggen (som senere er nedlagt) bruker er lesningen for tirsdag 9. mai § 199-202 i Den katolske kirkes katekisme. På norsk finnes teksten her – og den fortsetter:

I. «Jeg tror på én Gud»
200. (2085) Med disse ordene begynner symbolet fra Nikea og Konstantinopel. Å bekjenne at Gud er én, grunnet som det er i Guds Åpenbaring i den gamle pakt, er det samme som å bekjenne at Han eksisterer, og er like grunnleggende. Gud er Den Eneste, det er bare én eneste Gud: «Den kristne tro bekjenner at det er bare eksisterer én Gud, én såvel av natur som av vesen og væren».

201. Gud åpenbarte seg for Israel, sin utvalgte, som den Ene: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt» (Deut 6, 4-5). Ved profetene kaller Gud Israel og alle folkeslag til å vende seg til Ham, den Ene: «Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. (…) Hvert kne skal bøye seg for meg, hver tunge skal sverge meg troskap. Om meg skal de si: «Bare hos Herren er frelse og kraft.»» (Jes 45, 22-24).

202. Jesus bekrefter selv at Gud «Herren er én», og at vi skal elske Ham «av hele (vårt) hjerte, av hele (vår) sjel, av all (vår) hug og all (vår) kraft».204 Samtidig antyder Han at Han selv er «Herre». Å bekjenne at «Jesus er Herre» er spesifikt kristent. Det strider ikke mot troen på én Gud. Å tro på Den Hellige Ånd, «Herre og livgiver», er ikke å stykke opp den ene Gud:

Vi tror fullt og fast og bekjenner ganske enkelt en eneste er sann Gud, evig, umåtelig og uforanderlig, ufattelig, allmektig og uutsigelig, Fader og Sønn og Hellig Ånd, – tre Personer, men én væren, vesen eller helt usammensatt natur».

Troen på den treenige Gud

(§27) Lengsel etter Gud er skrevet inn i menneskets hjerte, for mennesket er skapt av Gud og for Gud. Gud trekker uopphørlig mennesket til seg, og det er i Gud alene mennesket finner den sannhet og den lykke det søker: Grunnlaget for menneskeverdet er å finne i dets kall til fellesskap med Gud. Allerede fra første ferd innbys mennesket til å samtale med Gud: dets eksistens skyldes jo Guds kjærlighet som skaper og opprettholder det.

Jeg nevnte nettopp den nye katekisme-bloggen som er startet (på engelsk). Heller ikke på norsk er det vanskelig å finne Den katolsk kirkes katekisme, den har ligget på internett i 10 år på denne adressen http://www.katolsk.no/kkk/ – i tillegg til at man selvsagt kan kjøpe den i bokform.

En katolsk katekisme-blogg

I påsken i år ble det startet opp en blogg av (engelsktalende) katolikker som bor flere ulike steder i verden, en blogg som har som formål å samtale og informere om Den katolske kirkes katekisme. Bloggen kalles CATHOLIC CATECHISM DIALOGUE BLOG og jeg syns det er vel verdt å følge med på hva som skjer der.

OPPDATERING: Dette nettstedet er nedlagt.

Skroll til toppen