Katolsk

Italienere ber om helgeners forbønn

Det italienske ukemagasinet, Famiglia Christiana, gjorde nettopp en undersøkelse som ble offentliggjort 31. oktober – dagen før Allehelgensdag, som i Norge feires søndag 5. november i år. Undersøkelsen viste at 70 prosent av italienerne ber om helgenenes forbønn, tall som viser at folkereligiøsiteten fortsatt er sterk i Italia, til tross for den sterke sekulariseringen i Europa.

Padre Pio, the Capuchin stigmatic and healer canonized by John Paul II on June 16, 2002, under the name Saint Pio of Pietrelcina, topped the poll, with 31 percent of Italians saying they’ve asked for his help. In second place, at 25 percent, was St. Anthony of Padua.

I undersøkelsen kom både jomfru Maria og Jesus svært dårlig ut, men personlig lurer jeg på om ikke disse tallene må være feil; for ber ikke italienerne Hill deg, Maria eller Fadervår? I alle tilfeller så leser vi: The fact that the Madonna and Jesus are very little invoked, that the preference goes to the saints and that it’s not understood that we’re talking about different levels, is a sign that our Christians are very ignorant, despite years of catechesis and religious instruction in schools.

LES MER OM DETTE HOS JOHN ALLEN.

Evig liv er ikke en myte, men en framtid som gir mening til det daglige liv

Pave Benedikt snakket onsdag om temaer som har med ukens to store fester å gjøre; Allehelgensdag og Alle sjelers dag. Der sa han bl.a.:

Does modern man still expect eternal life, or does he consider it as part of a worn out mythology? In this day and age, we are so much absorbed by things of this world that it is sometimes difficult to think about God as a player in history and our lives.

Human existence, by its very nature, tends towards something greater, something that transcends itself. The longing for justice, truth and complete happiness in human beings cannot be suppressed. …

Sometimes Christians, too, seem to view “eternal life” as something quantitative, as “a life that lasts forever”. In fact, it is “a new quality of life, fully immersed in God’s love, one that frees us from evil and death and places us in endless communion with our brothers and sisters who partake in the same Love.

LES MER AV PAVENS ANGELUS-BUDSKAP
.

Alle sjelers dag – bønn for de avdøde

Alle sjelers dag er dagen katolikker minnes og ber for de avdøde, men Allehelgensdag handler om Kirkens helgener. Den norske kirke minnes jo de døde på sin Allehelgensdag – ikke helgener (som de ikke har), og det ber heller ikke for de døde (så navnet på dagen er noe forvirrende).

I våre kirker leser vi gjerne en lesning 2. Makkabeerbok (12,43-46), som viser at det er godt å bære fram offergaver og bønner for de avdøde, så de kan få hjelp når de skal renses fra sin syndeskyld (i skjærsilden). Slej lyder teksten vi leser:

I de dager samlet Juda inn penger blant alle sine menn og fikk inn nærmere 2.000 drakmer sølv. Disse pengene sendte han til Jerusalem for at det der kunne bæres fram et syndoffer. Det var riktig og klokt gjort og viste at han regnet med oppstandelsen fra de døde. For dersom han ikke hadde ventet at de falne skulle stå opp, hadde det vært unødvendig og tåpelig å be for de døde. Dessuten hadde han for øye den herlige lønn som venter dem som dør i troen på Gud – en from og gudfryktig tanke! Derfor ordnet han med dette sonofferet for de døde, så de kunne bli løst fra sin syndeskyld.

LES ALLE TEKSTENE FOR ALLE SJELERS DAG HER.

Bønn for preste- og ordenskall i Oslo Katolske Bispedømme

Kall er Guds svar på vår bønn

Jeg ble i dag minnet om at vi kommende fredag, 3. november, skal be om at mennesker må kalles av Gud til å gjøre spesiell tjeneste i vår kirke. Biskop Eidsvig har nemlig bestemt at det hver første fredag i måneden skal feires messe for preste- og ordenskall i samtlige menigheter i hele bispedømmet.

I Oslo følges disse messene alltid opp med en samling etterpå, der ulike kongregasjoner får presentere sitt arbeid. Hvordan bønnen i messen skal følges opp rundt om i landet, bl.a. her i Stavanger, er vel fortsatt noe uklart.

I invitasjonen leser vi: Messe og treff er særlig myntet på alle som på en eller annen måte engasjeres i eller av preste- og ordenskall. Både de som har sitt eget kall i bønnen og de som har andres kall i bønnen er velkommen!

LES MER OM DETTE HER.

En uvanlig biskop i USA

Biskop Fabian Bruskewitz i Nebraska sa i et foredrag 19. oktober: «La det være vår bønn at Gud vil gi oss, her og nå, karft til å våge å være forskjellige, til å stå for det Kristus lærer oss uansett hva det måtte koste.»

Bruskewitz er en ganske uvanlig biskop, han konservativ og våger å gjennomføre det han står for innenfor sitt eget bispedømme, et bispedømme som bl.a. utmerker seg ved å ha et stort antall prestestudenter. Han sier bl.a. i sitt foredrag:

I have chosen for the title of my talk «Facing the Crisis: Some reflections on the Current Crisis in the Church.» …. As she journeys through history and into our time and place, the Catholic Church carries deep within her the assurance of Jesus Christ that she will last until the end of time, and they he will be with her until He comes again in glory on the clouds of heaven. …

That being said, we should however, realize that the Catholic Church in the United States, and to a large extent throughout the Western World, is facing a very formidable series of crises. …


LES HELE FOREDRAGET HER
.

Bok om paven

Se de flotte bildene av pave Benedikt – en søt liten gutt og en ivrig, sympatisk ung prest, i tillegg til bildene fra vår tid. Jeg kom over Peter Seewalds nye bok som rett og slett heter: Pope Benedikt XVI. Jeg har lest de to tidligere bøkene Seewald har skrever om Ratzinger, og skal vel om ikke lenge lese denne også.

På Amazons sider leser vi følgende om boken: Do you know the real Pope Benedict? Journalist Peter Seewald does. After writing an unfair attack on Cardinal Ratzinger, he was urged by Catholic readers to meet with the man he was maligning. He did so—and the result was two book-length interviews, Salt of the Earth and God and the World. Seewald also returned to his Catholic faith, saying that Ratzinger was the one who “taught me what it meant to swim against the stream.”

This book, written mainly by Seewald, describes the paths of Joseph Ratzinger’s life from his birthplace in Bavaria all the way to being the first German Pope in 482 years. It is lavishly illustrated with a collection of over 150 of some of the most personal, and most surprising, photographs. These show the Pope as he really is: “a humble servant in the vineyard of the Lord”.

DENNE BOKEN KAN MAN FINNE HER PÅ AMAZON.

Nattverdens hellighet

Jeg leste nylig en interessant blog-post om hvordan nattverden skal feires i våre (katolske) kirker; mer konkret om hvem som kan purifisere kalk, patena og ciborium etter kommmunion. Egentlig handler det vel om hvor hellig nattverden er, eller hva det betyr at det er Kristus vi mottar i det forvandlede brød og vin.

For ikke så lenge siden var den eukaristiske fasten lang og streng (fra midnatt), det var helt utenkelig at vanlige troende kunne røre ved de innviede elementer etc. Dette ble moderert noe fra midten av 50-tallet, og noen steder er det kommet så langt at det nesten blir et vanlig måltid; det kan brukes vanlige mugger, glass og tallerker til nattverden (selv om det egentlig er forbudt), og det er naturlig at hvem som helst kan ta «oppvasken» etter at nattverden er ferdig.

Man må kanskje være katolikk for å forstå de reglene som beskrives i denne bloggen.

Alle sjelers dag – skjærsilden

Mange vet sikkert at neste uke, 2. november, markerer vi Alle sjelers dag. Noen vet kanskje også at mens Den norske kirke på alle helgens dag egentlig minnes de døde, og ikke helgener, så feirer Den katolske kirke to fester i starten av november. 1. november (eller første søndag i november) feirer vi Alle helgens dag og 2. november Alle sjelers dag.

Den første av disse dagene feires alle helgener som ikke (er så viktige at de) har sine egne festdager, mens den andre dagen minnes vi og ber for våre avdøde. Hvis vi så spør hvorfor vi ber for de avdøde, så er svaret: For å hjelpe dem i renselsen i skjærsilden.

Biskop Leonard Blair i Toledo, Ohio, USA, skriver en artikkel ganske klart og tydelig om hva skjærsilden er og betyr, og hvorfor vi derfor ber for de avdøde.

I would like to focus on the fact that next month — November — is the month traditionally devoted to the prayerful remembrance of the dead. …. …. (It is) the souls in purgatory, who are the special focus of the month of November. Except for those dead whose presence in heaven is confirmed by miracles and the church’s canonization, we simply cannot know the state of a deceased person’s soul. God alone is capable of comprehending with exquisite justice and mercy the truth of each and every person. Since we cannot know even ourselves, much less others, as God knows us, it is an ancient instinct of Catholic piety, firmly rooted in doctrine, that we commend to the mercy of God all those who have passed from this world.

Heaven is no doubt home to countless saints — including relatives and friends — whose names will never appear on the church calendar. But we do the dead no eternal kindness by denying the possibility that on the other side of the grave they may still have to face some purification from the effects of sin. When I die, I certainly want the benefit of Masses and prayers offered for me. This makes no sense if we are all ready to be canonized at our death.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

1250 mennesker i kirken en vanlig søndag

Jeg skrev i går et innlegg på vår menighets nyhetsblogg, det var en beskrivelse av hor mange mennesker som kom i St. Svithun kirke sist søndag; 1250 mennesker til sammen på de fire messene. Det er mange menensker, og en stor utfordring for prestene og andre som har oppgaver i menigheten. Klarer vi for eksempel å følge opp alle disse menenskene på andre måter?

Les dette inlegget her: http://blogg.katolsk.no/Stavanger/arkiv/37 om dere ønker det, og kom gjerne med kommentarer og synspunkter på det jeg (og andre) har skrevet.

Pavens foredrag i Verona – om Kirken i Italia

For et par dager siden holdt pave Benedikt et foredrag for Den katolske kirke i Italia – i det flotte amfiteateret i Verona. Det handler mest om hva Kirken er, og hva den kan gjøre for å påvirke samfunnet, og for å dra flere mennesker til Kristus. Paven sa bl.a.:

Dere har gjort et godt valg da dere satte Jesus Kristus i sentrum for denne konferansen, for hele livet og for vitnesbyrdet til Kirken i Italia. Kristi oppstandelse er en historisk hendelse, som apostlene vitnet om. […] Det er den største “transformasjonen” som noen gang har funnet sted, […] og den satte i gang en ny dimensjon for liv og virkelighet …

….there is an increasingly clear awareness of the insufficiency of a rationality closed off within itself and of an excessively individualist ethics: in concrete terms, there is a sense of the risk of being cut off from the Christian roots of our civilization. This sense, which is widespread among the Italian people, is explicitly and forcefully formulated by many important men of culture, even among those who do not share – or at least do not practice – our faith.

Les hele referatet av foredraget her.

Enda en protestantisk kirkeleder blir katolsk prest

I dag leste jeg at Al Kimel, som har vært episkopal/anglikansk prest – og redigert bloggen Pontifications – har fatt en dato for sin ordinasjon til katolsk prest. Det blir i høymessen i hans hjemmekirke i New Jersey søndag 3. desember, og han vil bli ordinert til diakon en gang i november.

Les hans kunngjøring her. Jeg har lest han interessante blog over et år. Når det nå har nærmet seg ordinasjonen, har han gjort bloggen sin litt mer forsiktig, og begrenset muligheten til friske diskusjoner der – siden en prest ikke bør framstå som for kontroversiell.

Derfor forlot jeg den lutherske kirken

Jeg begynte etter hvert å få problemer med å forsvare hvorfor jeg ikke var katolsk (men det er det vel en hel del som gjør, uten derfor å bli katolikker), siden Jesus ønsker at alle de kriste skal være ett, jfr. Joh. 17. Men det var likevel to helt konkrete problemer til slutt ledet meg ut av den lutherske kirke. De to problemene var i praksis to sakramenter; nattverden og ordinasjonen.

.. Det siste og mest avgjørende problemet gjorde seg da gjeldende med styrke, og førte til at jeg ikke lenger kunne være lutheraner. Jeg hadde allerede i noen år arbeidet med hvem som hadde avgjørende myndigheten mht. lærespørsmål i en luthersk kirke. På en eller annen måte måtte det være de ordinerte (prester og biskoper), men hvordan de skulle utøve denne myndigheten var ganske uklart. Det er jo slik at for lutheranerne er det ingen vesensforskjell mellom prester og biskoper, biskopene ordineres ikke en ekstra gang, men får (bare) en ekstra myndighet i kirken. Det fører bl.a. til at deres autoritet, spesielt i lærespørsmål, er ganske svak.

Katolikker derimot ser på biskopene som apostlenes etterfølgere, de har samme myndighet og kall som apostlene, og det er også de som gir sine prester de nødvendige fullmakter. Og hvis en luthersk biskop ikke er biskop på denne måte, hva er han da, og hva er en luthersk prest? Anfektelsen, tvilen, som da kom, gikk på hele min identitet som prest, og det kunne jeg i praksis ikke leve med.

Les hele foredraget, som ble holdt 15/10, her.

Kommer den tridentinske messen tilbake?

Onsdag skrev flere italienske og franske aviser at den gamle (tridentinske) messen ville bli frigitt. Teksten til ppavens ‘Motu proprio’ er ferdigskrevet og mangler bare pave benedikts underskrift.

Dette leser jeg i dag på det tyske nettstedet kreuz.net

Lignende rykter gikk også i vår, uten at det da skjedde noe, kanskje det er falske rykter på nytt. Jeg har sympati for alle som arbeider for at messen skal feires verdig, og at eksperimenter og ‘fikse’ ideer ikke skal forekomme i messen, men personlig savner jeg ikke den gamle, såkalte tridentinske messen – siden jeg aldri har opplevd den.

Daglige nyhetsmelding og analyser av katolsk kirkeliv startet

John Allen er nå i gang med sine daglige oppdateringer på nyhetssiden: http://johnallen.ncrcafe.org/. Jeg har flere ganger anbefalt ham som en av de mest innsiktsfulle kommentatorer, han blir jo også ofte brukt av fjernsynstasjoner som CNN og BBC.

De første tre nyheten er disse (i tilleg til hans ukentlige spalte):

No decision yet on condoms, Vatican sources say
Posted: Oct 11, 2006 at 08:59 EST.

Shift on limbo accents hope, «relativizes» church’s role in salvation
Posted: Oct 11, 2006 at 08:19 EST.

Catholic soldiers face no crisis of conscience on war, Bush official says
Posted: Oct 10, 2006 at 19:04 EST.

LES SELV HER.

Viktig katolsk webside oppgradert

I flere år har jeg ukentlig lest John Allen’s rapporter fra den katolske verden som ble kalt «The Word from Rome», siden Allen i flere år bodde i Roma. Nå har hans side skiftet navn til «All Things Catholic», og Allen er flyttet til New York, og rapporterer i enda større grad fra hele den katolske verden.

I går skrev John Allen også mer om sine planer; nemlig at han planlegger å begynne med daglige oppdateringer av sin side: http://johnallen.ncrcafe.org/

Allen skriver selv slik om sine planer: In fairly short order, there will be an entirely new «John Allen» page on the NCR Cafe which will contain three distinct elements:
* Daily filings Monday through Friday, and more often when big news breaks, to help put Catholic stories in context in real time;
* The regular weekly «All Things Catholic» column, which will more closely resemble a traditional column, tightly written and focused on a single idea;
* Podcasts drawn from my lectures, interviews, media appearances, and other sources.

Les mer om det nye formatet her:

Kristne og muslimer må snakke sammen!

«Jeg vil gjerne uttrykke i dag den beundring og store respekt jeg har for muslimske troende», sa paven i dag på fransk i en tale til ambassadører fra muslimske land.

Til stede var representanter fra Kuwait, Jordan, Pakistan, Qatar, Elfenbenskysten, Indonesia, Turkia, Bosnia-Herzegovina, Libanon, Jemen, Egypt, Iraq, Senegal, Algeri, Morocco, Albania, Syria, Tunisia, Libya, Iran og Azerbaijan. Til stede var også 14 medlemmer fra Italias muslimske råd og andre muslimske representanter.

Paven fortsatte sin hilsen på denne måten:

«I have had occasion, since the very beginning of my pontificate, to express my wish to continue establishing bridges of friendship with the adherents of all religions, showing particular appreciation for the growth of dialogue between Muslims and Christians.» Deretter fortsatte paven: …

Presisering av hva paven ønsket å si

Oppstyret rundt pavens foredrag i Regensburg 12/9 har vart lenge, og flere har lurt på hvorfor paven valgte å si ting så dristig som han gjorde. I går fikk vi så følgende forklaring.

Benedikt XVI understreket i sitt foredrag positive aspekter ved den moderne tid og ønsket å utvide bruken av den rasjonelle tenkning, slik at den inkluderer religionen, og derfra ønsker han å begynne en universell dialog bygget på fornuften.

Angående pavens sitat fra en bysantinsk keiser ca år 1400, så ønsket han å understreke at vold alltid er mot fornuften og ikke i samsvar med Guds natur. Dette gjelder for alle troende, også for kristne og muslimer. … (og) paven bekreftet søndag at sitatet fra år 1400 «på ingen måte uttrykker hans personlige synspunkter.»

Dette sa erkebiskop Silvano Tomasi, Vatikanets observatør ved FN’s kontor i Geneve, i går. Hele meldingen kan leses på Zenit her.

Paven i Bayern

Pave Benedikt ankom tidligere i dag Bayern og München, og skal være ulike steder i Bayern fram til torsdag. Programmet for hans reise finner man på norsk her. Temaet for hans reise er som vi ser på bildet: Den som tror er aldri aleine.

Paven stod i ettermiddag på Marienplatz, utenfor domkirken, Frauenkirche, i sentrum av München og mintes at han for 30 år siden hadde blitt godt mottat som erkebiskop samme sted.

It is deeply moving for me, to once again stand in this beautiful place, at the foot of the column of Mary – this place, that has witnessed two turning points of my life before.

Here, the faithful gave me a heartfelt welcome 30 years ago and I entrusted my path to the Mother of God. The leap from professor into the service of the Archdiocese of München-Freising was enormous. Under such protection and with such noticeable love of the people of Muenchen and Bayern could I dare to take over this ministry as successor of Kardinal Doepfner.

1982 I was here again, bidding farewell. Back then, the archbishop of the Congregation for the Doctrine of the Faith, the future Kardinal Seper was with me, surprised by so much affection shown to me in Munich and said «The people of Munich are like those of Naples, they want to touch their archbishop and they love him». I was allowed to get to know the Bavarian heart in this place, where I once again entrusted myself to the Mother of God.

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å skrive mye om besøket her, men viser til katolsk.no’s samleside om dagene i Bayern, med linker også til internasjonale sider.

Ny redaktør og ny giv for St Olav tidsskrift

Det er ansatt en ganske ung, ny redaktør av St. Olav tidsskrift, Henrik Holm, bare 26 gammel. Jeg leste fredag sist uke et interessant intervju med ham i Vårt Land, der han bl.a. sa at han ville «fokusere mer på norske problemstillinger enn på å formidle stoff fra Vatikanet og fra den universelle kirke.»

Jeg syns absolutt at tidsskrifte bør fornye sin profil, og ønsker den nye redaktøren lykke til med den oppgaven. Hvordan bladet skal fornyes innholdsmessig har jeg ikke noen svært sterke meninger om, men må en eller annen måte må man klare å være en aktuell katolsk stemme overfor folk i Norge i et nytt århundre. Jeg har godt håp om at et solid utdannet ungt menneske kan klare dette.

Jeg har derimot ett klart råd til Holm; at han også bruker Internet aktivt i tillegg til det trykte tidsskriftet. Han antyder også dette i intervjuet; at han vil samarbeide med det katolske nettstedet www.katolsk.no. Personlig må jeg si at jeg mottar mye mer informasjon, nyheter og artikler pr. Internet enn jeg gjør i form av bøker eller tidsskrifter – og det samme gjelder, tror jeg, for stadig flere mennesker.

Derfor håper jeg at St. Olav tidsskrifts artikler vil bli gjort tilgjengelige på tidsskriftets (nye) nettsted, samt at det der opprettes et diskusjonsforum/ en blogg der man samtale seriøst om teologiske og katolske emner.

Les mer om Henrik Holm her.

Aftenposten skriver om en stappfull kirke


«Under søndagsmessen på polsk i St. Olavs kirke må mange stå på utsiden og be. Inne er det fullt. Nå anslår den polske konsulen at det kan være over 120.000 polakker i Norge.» Dette skriver Aftenposten 3. september. Hele artikkelen kan leses her.

Det er på nytt St. Olav kirke i Oslo som er omtalt, en kirke som jeg også nevnte for en kort stund siden.

Denne gangene er det de mange polakkene i Oslo (og resten av Norge) som står i sentrum. I St. Olav kirke har man nokså nylig utvidet fra én til to poalske messer hver søndag, men fortsatt må folk stå utenfor gjennom hele messen. (Men som bildet viser deltar de også i messens gang utenfor og kneler på brosteinene.)

Andre katolske kirker i Norge opplever det samme – fulle kirker, og stadig flere polakker – men ikke i ganske så stor grad som i Oslo.

Skroll til toppen