Katolsk

Kan en katolikk gå inn for en kjønnsnøytral ekteskapslov?

Generelt, Katolsk /

Jeg fikk nettopp en kommentar til et annet innlegg (som handlet om noe helt annet), men poster heller spørsmålet som eget innlegg – uten å svare på det:

Manuela Ramin Osmundsen er katolikk. I kraft av sin stilling som likestillingsminister fronter hun den nye ekteskapsloven som skal fremmes for Stortinget til våren. Som denne bloggens lesere er godt kjent med, er det stor motstand mot denne loven i mange kristne sammenhenger.

Mitt spørsmål er: Hvilke konsekvenser vil det få for Manuela Ramin Osmundsen at hun som katolikk fremmer en lov som så klart strider imot Guds ord, og Kirkens lære? Vil hun kunne nektes å delta i eukaristien?

Mvh
Bjørn Olav Hansen
bjornolav.blogspot.com

(OPPDATERING:
Se mitt innlegg under, der jeg svarer et forsiktig nei på Bjørn Olav Hansens spørsmål.)

Pave Benedikt har utgitt sin andre encyklika

Katolsk /

«SPE SALVI facti sumus – i håpet er vi frelst, sier Den hellige Paulus til romerne og på samme tid til oss (Rom 8,24). Ifølge den kristne tro er «forløsning» – frelse – ikke noe vi kan ta for gitt. Forløsning gis oss på den måten at vi er gitt et håp, et troverdig håp, som vi kan møte vår nåtid med; Nåtiden kan, selv om den er vanskelig, leves og aksepteres dersom den fører mot et mål, dersom vi kan være sikre på dette målet og dersom målet er betydningsfullt nok til at det rettferdiggjør anstrengelsene på veien. Nå reiser umiddelbart spørsmålet seg: Hvilken type håp kan noensinne rettferdiggjøre påstanden om at vi, på basis av dette håpet og kun fordi det eksisterer, er frelst? Og hvilken type visshet snakker vi om her?»

Katolsk.no har en grundig dekning av denne nyheten, bl.a. sitatet over. Der skriver de videre: «Håp, slår paven fast, er et av nøkkelbegrepene i Bibelen – i den grad at det flere steder i Den hellige skrift er ensbetydende med «tro». De første kristnes selvforståelse var formet av håpet, og paven reflekterer rundt hvordan det kristne håp setter mennesket fri.»

Følgende avsnitt syns jeg også er interessant og viktig; paven sier at vi kristne ikke er individualistisk orientert på en uheldig måte: «Pavens neste anliggende er å tilbakevise påstanden om at Jesu budskap er smalt individualistisk og kun rettet mot enkeltmennesket. Det er en flukt fra ansvaret for helheten å se det kristne prosjekt som en egoistisk søken etter egen frelse, hvor man glemmer å tjene andre. Her starter Den hellige far en analyse av det moderne samfunn og tar utgangspunkt i en av dets sentrale tenkere, Francis Bacon, og menneskenes streben etter fremskritt, fornuft og den moderne forståelsen av frihet. Det 19. århundre holdt fast at troen på fremskrittet er den nye form for menneskelig håp. Politisk krefter forsøkte å skape «himmel på jord», og det oppsto politiske revolusjoner. Her bruker paven særlig Karl Marx som eksempel og hevder at «Hans virkelige feil er materialismen; mennesket er ikke produktet av sine økonomiske betingelser (…)» Moderniteten må se på seg selv med et kritisk blikk og gå i dialog med kristendommen og dennes forståelse av håp. I denne dialogen må kristne fornye og utdype sin forståelse av håpet, og også den moderne kristenhet må rette et kritisk blikk på seg selv.»

Encyklikaen kan leses i sin helhet på engelsk her.

Den liturgiske kalenderen og katolske regler om faste

Katolsk, Liturgi /

For noen få dager siden ble den liturgiske kalenderen for 2008 klar og det har medført litt debatt på denne bloggen. Noen av de «unge, konservative» har påpekt visse svakheter med den nye liturgiske kalender – i motsetning til den gamle, som man skal bruke om man leser den tradisjonelle latinske messen.

Det ble påpekt at flere helgener har forsvunnet eller fått en mindre betydning enn tidligere. Det ble nevnt St Nikolas, 6/12, som nå er valgfri minnedag, men tidligere visst var fest. Personlig syns jeg det er naturlig at han har en forholdsvis lav status, å feire han med en fest virker lite naturlig. Man kan selvsagt diskutere og forandre ulike helgeners plassering i kalenderen, og det har Kirken gjort kontinuerlig.

Det ble også påpekt at de dagene som lenge var plassert på nærmeste søndag, f.eks. epifani, Peter & Paulus, Allehelgensdag, faktisk ikke blir feiret skikkelig når de blir feiret på en hverdag. Det stemmer med min erfaring. Dette kan kanskje forklares med at det er så nytt i vårt bispedømme (fra 1/1-07), at folk i vår kultur (også katolikker) bare legger vekt på å feire jul og påske i tillegg til søndagene, at disse viktige høytidene (ennå?) ikke har fått messeplikt i vårt bispedømme, at … … Jeg vet faktisk ikke hvordan det problemet kan løses.

For det tredje ble reglene for fredagsabstinens og for fasten kritisert. Her er jeg enig i at de gjeldene reglene i Den katolske kirke er altfor milde, og fungerer ganske dårlig, spesielt fredagsabstinensen, det er få katolikker som en gang vet at man alltid skal gjøre bot om fredagen, enten ved abstinens fra kjøtt, eller på annen valgfri måte.

Fredagene er faktiske enda mildere enn de fleste tror; noen bispedømmer/ -konferanser har innført fredagsabstinens fra kjøtt i fastetida, det har bl.a. USA, men det har ikke Oslo katolske bispedømme, heller ikke andre bispedømmer i Norden, så vidt jeg vet. Som prestestudent i London hadde vi alle fester i løpet av året om fredagene (men dette ble visst forandra etter mi tid), og der ble det servert kjøtt også fredagener i fastetida!

Pave Benedikt har vist hva han virkelig ønsker

Katolsk /

På nettsidene til engelske the Telegraph ble det i går trykket en ganske skarp artikkel om hvem som er pavens medspillere og motstandere – og om mulige økumeniske konsekvenser av det han gjør. Litt for skarp mot motstanderne, etter min mening, men det er interessant at slike kommentarer kan få plass i vanlige aviser.

The 80-year-old Pontiff is planning a purification of the Roman liturgy in which decades of trendy innovations will be swept away. This recovery of the sacred is intended to draw Catholics closer to the Orthodox and ultimately to heal the 1,000 year Great Schism. But it is also designed to attract vast numbers of conservative Anglicans, who will be offered the protection of the Holy Father if they covert en masse.

The liberal cardinals don’t like the sound of it at all. Ever since the shock of Benedict’s election, they have been waiting for him to show his hand. Now that he has, the resistance has begun in earnest …

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Det katolske ordenslivet: “En annen virkelighet”

Katolsk /

Siste nummer av St Olav tidsskrift kom i posten for noen dager siden. Store deler av nummer er viet dominikanerordenen, som i år er 800 år gamel. Her tar jeg med en kort betraktning over ordenslivet generelt, skrevet av redaktøren:

Mennesker som sier ja til Jesus Kristus ved å tre inn i en orden, trengs i Norge kanskje mer enn noe annet. Selv om Norge har en statskirke og fortsatt har kristendommen som statsreligion, kan vel Norge betraktes som et av de mest «nyhedenske» samfunn i hete verden. En av årsakene til denne avkristningen av landet er at man ikke er seg bevisst den kultur som har preget landet i de siste 1000 år. Det som for nordmenn i dag er selvfølgeligheter som skole, sykehus, diakoni, sosiale rettigheter uavhengig av status, er noe kristendommen har gitt landet. Mange av disse godene kan formelt sett fortsatt være en del av det «nyhedenske» samfunnet, men dog med et innhold som er deres egen rot meget fjern. En institusjon som sykehuset kommer nok til å bestå, men kan kanskje komme til mer og mer å bære preg av de herskende ideologier som den sterkestes rett og elimineringen av det svake. Det er fare for at det bare er et tidsspørsmål før aktiv dødshjelp blir lovfestet som en såkalt menneskerettighet. …

Det katolske ordenslivet: “En annen virkelighet”Les mer »

Pave Benedikt til USA i april 2008

Katolsk /

På zenit.org (og andre steder) leser vi i dag at pave Benedikt skal være i USA 15.-20. april neste år. Archbishop Pietro Sambi, apostolic nuncio to the United States, confirmed the dates for the six-day trip when he participated in the opening of the U.S. episcopal conference’s fall meeting under way in Baltimore. Ban Ki-moon, U.N. secretary-general, last April officially asked the Pope to visit the United Nations.

The Holy Father will arrive in Washington on April 15. The next day, his 81st birthday, he will receive an official welcome at the White House. Later that afternoon, he will address the U.S. bishops’ conference.On April 17, after celebrating Mass at the Washington Nationals’ stadium, the Pope will give an address at the Catholic University of America.

Benedict XVI will be in New York on April 18, for a visit to the United Nations in the morning and an ecumenical meeting in the afternoon. His time in New York will also include Mass at St. Patrick’s Cathedral on April 19, the anniversary of his papal election, and a meeting with youth. On April 20, the Holy Father will visit ground zero, where the twin towers stood. That afternoon, the trip will officially end with Mass at Yankee Stadium.

Anticipation
«This is a blessed moment for our nation,» said Bishop William Skylstad of Spokane, president of the U.S. episcopal conference. «Pope Benedict is not just the leader of Catholics, he is also a man of inspiration for all those who work for peace.»

Cardinal Edward Egan of New York said that the response of the people of his archdiocese «was both rejoicing and thanksgiving to the Lord for the great grace of the presence of the successor of St. Peter in our midst. I have assured the Holy Father of a warm and prayerful welcome. We all look forward to his visit with pleasure and anticipation.»

Archbishop Donald Wuerl of Washington said, «Personally, and in the name of all of the clergy, religious and faithful of the archdiocese, I express our warmest welcome while renewing our sentiments of love and loyalty to our Holy Father. We all look forward to his visit as a time of renewal of our faith and pastoral ministry and an opportunity to confirm our solidarity with the Church universal made visible among us by the successor to Peter, Pope Benedict XVI.»

Pave Benedikts tale Allehelgensdag – også litt om de avdøde

Katolsk /

Alle kristne kalles hellige, og det er alle menneskers oppgave å bli hellige, sa pave Benedikt i Angelus-budskapet på Allehelgensdag, torsdag. Han nevnte også forbindelsen til Alle sjelers dag, dagen etter, og ba oss å huske på og be for våre kjære avdøde, slik at de kan bli fullt ut renset og komme fram for Guds åsyn, og oppleve Hans lys og fred. Her er hele buskapet hans i engelsk oversettelse:

On this solemnity of All Saints’ Day, our hearts surpass the limits of time and space and open up to the vastness of heaven. In the early days of Christianity, the members of the Church were also called «saints.» In the first Letter to the Corinthians, for example, St. Paul addresses «you who have been sanctified in Christ Jesus, called to be holy, with all those everywhere who call upon the name of our Lord Jesus Christ, their Lord and ours» ( 1 Corinthians 1:2). In fact, the Christian is already holy, because baptism unites him to Jesus and the paschal mystery, but at the same time he has to become holy, conforming himself to Jesus ever more intimately.

Sometimes it is thought that sainthood is a privilege reserved only for the chosen few. Actually, to become a saint is the task of every Christian, and what’s more, we could even say it’s the task of everyone! The Apostle wrote that God has blessed us from all eternity and has chosen us in Christ «to be holy and without blemish before him» (Ephesians 1:3-4). All human beings are therefore called to sainthood, which ultimately consists in living as children of God, in that «likeness» to him according to which humanity was created.

All human beings are children of God, and they all should become what they are through the demanding path of freedom. God invites everyone to form part of his holy people. The «way» is Chri st, the son, the Holy One of God: No one reaches the Father if not through him (cf. John 14:6).

The Church has wisely placed in close succession the feast of All Saints’ Day with the commemoration of All the Faithful Departed. May our prayers of praise to God and veneration of the beatific souls, whom today’s liturgy presents to us as «a great multitude, which no one could count, from every nation, race, people and tongue» (Revelation 7:9), be united to our intercessory prayers for those who have preceded us in the passage from this world to eternal life. To them we will dedicate our prayers tomorrow in a special manner, and celebrate the Eucharistic sacrifice. In fact, the Church invites us to pray for them every day, offering our daily sufferings and weariness so that, completely purified, they may enjoy forever the light and peace of the Lord.

In the center of the assembly of saints shines the Virgin Mary, «humble and more exalted than any creature» (Dante, Paradise, XXXIII, 2). Placing our hand in hers, we feel ready to walk with more energy along the way of sainthood. To her we entrust our daily tasks, and we pray to her today for our dearly departed with the profound hope of one day finding ourselves together again with them in the glorious community of saints.

Den mest personlige boken Ratzinger/paven har skrevet

Katolsk /

Siste nummer av det katolske bladet BROEN er nylig kommet i postkassene, og kan også leses på nettet her – i pdf-format. Så langt har jeg bare rukket å lese et interessant intervju med sr. Anne bente Hadland, som nylig har oversatt pavens siste bok. I intervjuet sier hun bl.a.:

Paven har satt seg fore å rydde opp i ”forvirring rundt Jesu sanne identitet”, hva går denne ”forvirringen” ut på?

– Det dreier seg om tendensen til å lage et skille mellom troens og historiens Jesus. På den ene siden reduserer eller rasjonaliserer man bort Jesu guddom, man søker å gjøre ham til en politisk aktivist eller en ”myk moralist”, som paven uttrykker det, men som han sier: ”Men hvem er interessert i å korsfeste en harmløs moralist?”

Han gir flere eksempler fra nyere tids teologihistorie på hvordan man har søkt å forklare Jesu person uten å ville gå inn på hans guddom. En del av forskningen er en form for bortforklaring av den realitet at Jesus var Guds sønn, sann Gud og sant menneske. Tror man ikke det er det for så vidt ok, men da er man heller ikke kristen.

Snarere enn å forelegge noe oppsiktsvekkende nytt, trekker han frem et helt klassisk bilde av Jesus, som er den grunn Kirken bygger på. Selv om dette er en personlig bok og ikke har tyngden av et læredokument, er det klart at det har betydning at det er paven som sier det likevel.

Som oversetter, hva vil du fremheve ved denne boken?

– Det personlige preget. Det var dette som grep meg mest: at det er et så dypt personlig verk. Man kunne merke det gjennom teksten. Da Benedikt ble valgt til pave, hadde han allerede en stor produksjon bak seg, og ønsket å fortsette å skrive. Som pave har han også fått en sjelden talerstol til å presentere troen på Jesus Kristus som Gud og menneske. Med sin bok har han kunnet få dette frem, han har villet presentere denne Jesus-skikkelsen klart i lys av nyere tids bibelforskning.

Det er på en måte en debattbok, men med dypt personlig anliggende som også er oppbyggelig. Her er det både forskeren, den intellektuelle og vitenskapsmennesket som taler – men primært er det den troende. Alt Benedikt skriver og skrev før han ble pave er solid, men jeg har aldri lest en bok av ham som var så personlig som i denne.

Mer blogging, sier kardinal!

Data/blogg, Katolsk /

Benedikt XVIs høyre hånd i bispedømmet Roma, kardinal Camillo Ruini, uttrykte for noe få dager siden et håp om at ordnesmenn og -kvinner må utvide sin bruk av moderne informasjonsteknologi, og slik starte det han kaller et nytt apostolat – spesielt for å nå de unge. (Han tenker sikkert også på prester her, og nå starter jeg opp igjen bloggen etter en liten ferie.)

The 76-year-old prelate admitted, «I don’t understand the Internet, but especially young religious ought to enter blogs and correct the opinions of the youth, showing them the true Jesus.”

“The teaching emergency is central in Benedict XVI’s concerns,» the cardinal said. «For him, education in the faith coincides with service to society, because to form someone in the faith means to form the human person. «Simply giving motivations for living defeats nihilism and gives value to the human person, a value that is based on Christ himself, the fact that God became a man.»

The cardinal asserted that an educator’s testimony and content can matter more than pedagogical techniques. He called for catechists to be creative in finding occasions for promoting Benedict XVI’s book, saying it shows the solidity of faith in the historical Jesus of the Gospels, and bases the identity of the Christian in a personal encounter with Jesus Christ.

Cardinal Ruini said that in Catholic schools, «the religious can witness to Christ in all their lessons, in the sciences, in history and even in Italian literature, in an inseparable union of faith and culture. Your creativity ought to find new techniques for the vocational challenge, which ought to develop in step with society.»

Les mer om dette HER – og HER er en annen artikkel om å evangelisere i en digital verden.

Hvordan skal man best uttrykke sine meninger og frustrasjoner i teologiske debatter?

Katolsk /

I en post her på bloggen er det nå en ganske interessant debatt om Hvordan man skal som katolikk skal uttrykke seg når man er uenig – jeg er enig i at noen kommentarer har vært for bastante. Og er det nå slik at det blåser en noe mer konservativ vind over Kirken, som får betydning for hvem som føler at de nå kan være med på å forme Kirken i åra framover? Her er jeg ikke enig i at den konservative dreiningen har vært så veldig sterk. Kanskje er forandringen ytre sett tydelig nok, men de bakenforliggende teologiske prinsippene beveger seg bare svakt i konservativ retning, etter mitt syn.

Her er noen av synspunktene som er blitt skrevet de siste dagene:

«Det er noe med det totale fravære av ydmykhet sammen med en selvforherligelse: “vi alene har forstått alt og har rett” som jeg opplever som svært ubehagelig og sikkert krenkende for mange, i flere innlegg. Jeg håper få kristen fra andre leire ser hvordan katolikker behandler hverandre i denne bloggen. Skulle ønske dere kunne slutte med denne tonen, bli saklige, respektere at folk har forskjelling veier fram til målet og forskjellige måter å uttrykke seg på.»

«Om noen hevder noe som er mot Kirkens lære, er det helt ok å henvise til denne læren og si at “du tar feil.” Da er det ikke meg eller NN som sier noe og er “hovmodige”, men Kirken som sier noe om emnet. Vi bare refererer til det.»

«Jeg har over litt tid nå lest forskjellige av kommentarene til sakene som er lagt ut på denne bloggen, og det har gjort meg trist å registrere de gjennomgående holdningene som noen gir uttrykk for.»

«Til det med de uforsonlige innleggene. Ja, noen har antatt en til tider nesten komiske besserwisser holdninger. Mine egne inklusive går jeg ut fra. Problemet er vel at noen av oss rett og slett ikke har fått kommet til orde de siste 20 år. Det blir mye oppdemmet aggresjon og frustrasjon av sånt.»

Nyhetsbrev fra Også vi er Kirken

Katolsk, Økumenikk /

Også vi er Kirken» har et nyhetsbrev som sendes både til abonnenter og til andre som de tror er interesserte (som oss prester). Jeg mottok nettopp nyhetsbrevet i elektronisk form, og sakser litt fra lederartikkelen:

Det er vel mange av dere som leser dette, som lik meg selv ble rystet og bedrøvet da norske medier gav oss ny informasjon fra Vatikanet. Og det var vel mange av oss som kom til å høre intervjuene i NRK P2 i den forbindelsen med OKB’s generalvikar Kirsebom og en av de progressive katolikkvennlige lutherske prestene. Vi kjente oss mest på linje med den siste.

At Vatikanet vektlegger at reformerte kirker uten apostolisk suksesjon, ikke er Kirker, men kanskje kirkesamfunn, og prestene der ikke egentlige prester, gjorde meg mer bedrøvet. Men heller ikke dette er en tilbakegang til en hovmodig tanke, som ble utryddet gjennom Det annet Vatikankonsil. Dette er en gammel holdning, en del av Kirkens tradisjon. Vi, og våre protestantiske venner, har drømt oss bort og håpet at Kirken hadde kommet noen skritt videre. Mange av oss i ”Også vi er Kirken” tror at for Kristus er det viktigere at vi viser verden hvem Han er, ved vår gjensidige kjærlighet, og ved å rydde vekk alle hindringer for at hans flokk skal framstå som Ett, enn å holde fast ved den apostoliske suksesjon. Men vi vil for alt i verden ikke miste på klokskapen og inderligheten som preger så mange av våre presters virke qua prester! …

Nyhetsbrev fra Også vi er KirkenLes mer »

Moderate muslimer svarer på pavens tale i Regensburg i fjor

Katolsk /

Verdensfreden avhenger av bedre dialog mellom kristne og muslimer, skriver 138 toneangivende muslimske ledere i et åpent brev til Paven og en rekke andre internasjonale kirkeledere.

I et oppsiktsvekkende brev til Pave Benedikt XVI og ledere i en rekke kirkesamfunn, ber 138 av de mest innflytelsesrike muslimske lederne i verden om fred og samarbeid mellom verdens to største religioner. De viser til at de to budene om å elske Gud og sin neste er likelydende for de to religionene, og danner en plattform for fredelig samhandling.

Dette kan vi lese i Vårt Land, og det katolske nettstedet www.chiesa ser på brevet som en direkte respons på pave Benedikts (kontroversielle) foredrag i Regensburg i fjor. Foredraget har resultert i to brev fra muslimer, skriver de:

The first letter supported positions clearly in favor of the freedom to profess one’s faith «without restrictions.» It asserted the rational consistency of Islam, while maintaining the absolute transcendence of God.

It decisively restated the limitations placed by Islamic doctrine upon recourse to war and the use of violence, condemning the «utopian dreams in which the end justifies the means.» And it concluded by expressing hope for a relationship between Islam and Christianity founded upon love of God and neighbor, the «two great commandments» recalled by Jesus in Mark 12:29-31.

The second letter picks up precisely where the first one left off, and builds upon its conclusion. The commandments of love of God and neighbor – found in both the Qur’an and the Bible – are the «common word» that offers to the encounter between Islam and Christianity «the most solid theological foundation possible.»

The text of the letter was discussed and refined last September, at a meeting held in Jordan at the Royal Aal al-Bayt Institute for Islamic Thought, sponsored by King Abdullah II. It is the conviction of the promoters that, before this letter, «Muslims have never offered the Christian world such a strong consensus proposal.»

En forkortet versjon av brevet kan leses her.

Program om Den katolske kirke på svensk TV – biskop Arborelius intervjues

Katolsk /

Jeg har fått mange kommentarer på en tidligere post på bloggen, og tar med et par kommentarer derfra til dette innlegget.

Elida skrev:
«Her er link til et interessant svensk livssynsprogram “Existens” hvor Sveriges katolske biskop og Sveriges motsvar til Også-vi-er-kirken, Katolsk Vision blir intervjuet.

http://svt.se/svt/play/video.jsp?a=886883 »

Programmet har et intervju med biskopen etter ca 10 minutter, og han er tydelig strengere mot Katolsk Visjon enn man i Norge har vært med Også-vi-er-kirken. Ellers er det et noe underlig program, noe er ganske godt og saklig, andre ting er helt på jordet. Se gjerne programmet selv.

I kveld fikk jeg også en interessant kommentar fra Andreas:
«Jeg synes nesten det mest interessante med innslaget Elida linker til er måten biskop Arborelius argumenterer på. Det virker som om Arborelius bruker hensynet til innvandrere for å forsvare sin posisjon i trosspørsmål. Dette er vel og bra, men det er vel ikke hovedårsaken til at han inntar et “konservativt” standpunkt. Hvorfor kan han ikke heller si at han stiller seg bak klassisk kristen, katolsk lære?

Med tanke på den spekulative måten DKK og pave fremstilles på i programmet, skal jeg ikke se bort i fra at biskop Arborelius’ argumentasjon er tatt ut av sammenheng. Men det virker unektelig litt spesielt.»

Hårreisende forlsag fra katolikker i Nederland

Katolsk /

På www.chiesa står det i dag en artikkel om at dominikanere i Nederland foreslår at eukaristifeiringa løsrives fra presteskapet (i alle fall om nødvendig, ved prestemangel f.eks.), og at folk valgt fra menigheten (også kvinner) kan «forrette»! I samme artikkel nevnes det at augustinerne i en av sine kirke har felles nattverd med protestantene, og at prestene i de to kirkene velksler på å lede ordets og nattverdens del av gudstjenesten! Les selv:

In Nijmegen, Holland, in the church of the Augustinian friars, each Sunday the Mass is concelebrated by a Protestant and a Catholic, with one presiding over the liturgy of the Word and the sermon, and the other over the liturgy of the Eucharist, in alternation. The Catholic is almost always a layperson, and is often a woman. …

No bishop has ever authorized this form of celebration. But Fr. Lambert van Gelder, one of the Augustinians who promote it, is sure that he is in the right: «In the Church there are different forms of participation, we are full-fledged members of the ecclesial community. I don’t consider myself a schismatic at all.»

Also in Holland, the Dominicans have gone even farther, with the consent of the provincials of the order. They distributed in all the 1,300 Catholic parishes a 9,500-word booklet entitled «Kerk en Ambt», «The Church and the Ministry,» in which they propose to make into a general rule what is already practiced spontaneously in various places. …Here the Dutch Dominicans distinguish three widespread expectations:

* that men and women be selected «from below» to preside over the Eucharistic celebration;

* that, ideally, «this choice would be followed by a confirmation or blessing or ordination by Church authority»;

* that the words of consecration «could be pronounced both by those who preside in the Eucharist and by the community from which they take their origin.»

In the view of the Dutch Dominicans, these three expectations are well grounded in Vatican Council II. …

Hårreisende forlsag fra katolikker i NederlandLes mer »

Pavens bok om Jesus foreligger på norsk

Katolsk /


I dag foeligge pave Benedikts bok om Jesus fra Nasaret – det første av to bind som skal ta for seg Jesu liv. Boka utgis på Luther forlag, men jeg siterer er fra en melding på katolsk.no, som har med omtale av noka av paven og to norske biskoper:

Katolsk biskop Bernt Eidsvig skriver:

«Boken presenterer for oss et klassisk Jesusbilde hvor paven deler med seg av et vell av kunnskap, et helt liv med studier og forskning, bønn og meditasjon over Skriften. Og hensikten? Å gjøre det som er Peters oppdrag: å styrke sine brødre og søstre i troen.»

Også den lutherske biskop av Oslo, Ole Christian Kvarme, anbefaler boken.

«Jeg har hatt glede og utbytte av å lese Pavens bok om Jesus. Han er i god samtale med nyere forskning om den historiske Jesus og er opptatt av Mannen fra Nasaret i hans jødiske omgivelser. Samtidig lodder han dypere, inn i hjertet i vår tro på og bekjennelse av Jesus som Herre og Messias. I en tid der det kristne gudsbilde utfordres, er det berikende med en slik bok om Ham som har brakt og bringer Guds rike og Guds nærvær inn i våre liv.»

Selv sier Den hellige far Benedikt om sitt verk:

«Jeg er overbevist om, og håper også at leseren vil se, at denne skikkelsen er mye mer logisk og historisk sett mye mer gripelig enn rekonstruksjonene som vi er blitt konfrontert med de siste årtier.»

Homoforkjemper er blitt katolsk menighetsrådsleder!

Katolsk /

Ganske sjokkerende nyheter i Vårt Land i dag – i papirutgaven. Her er en forkorta utgave av artikkelen:
En av grunnleggerne av Åpen Kirkegruppe (for lesbiske og homofile) ble nylig valgt til menighetsrådsleder i katolske St. Hallvard menighet i Oslo. Han lover å fortsette homofilikampen i sitt nye verv.

”Jeg kommer til å fortsette med arbeidet for aksept av homofilt samliv, også innenfor kirken,” sier Aasmund Vik, (60), til Vårt Land. Vik tiltrådte som menighetsrådsleder i St. Hallvard 30. august i år.

Vårt Land skriver også at de har tatt kontakt med biskopen og fungerende sogneprest, og at ingen av disse to ønsker å svare på om dette er problematisk eller kontroversielt.

Vik selv sier han har fått ”utelukkende positive” reaksjoner fra folk i menigheten og ikke opplever det som problematisk å stå i bresjen for homofilikampen som menighetsrådsleder:
– Selv om Den katolske kirke sentralt står for et annet»?
”Altså, man har jo sin samvittighet Jeg har vært medstifter av ”Også vi er kirken”. Vi er en del av kirken, vi er ingen rabulister.”

Selv håper jeg inderlig at Kirken presiserer sitt syn på disse sentrale moralske spørsmålene så snart som mulig.

Biskopene må framfor alt være bønnens menn, sier paven

Katolsk /

Fredag i sist uke i Castelgandolfo møtte pave Benedikt alle biskopene som hadde blitt ordinert i løpet av det siste året, og der delte han noen tanker med dem om hvordan bønn må være fundamentet for deres apostoliske og pastorale tjeneste. (Fra Vatican Information Service.):

After highlighting how «the chief place in the life of a successor to the Apostles must be reserved for God,» the Pope told the bishops to reserve a special mention for priests in their prayers, «that they may persevere in their vocation, faithful to the priestly mission with which they have been entrusted.

«How edifying it is,» he added, «for each priest to know that his bishop – from whom he received the gift of priesthood or who is in any case his father and friend – remains close to him in prayer and affection, and is always ready to welcome him, listen to him, support and encourage him. Nor,» he continued,» in a bishop’s prayers, should there ever be lacking a supplication for new vocations. They must be asked insistently of God, that He may call ‘whom He will’ to the sacred ministry.»

«Where men and women are constantly rushing and lose themselves, where people live as if God does not exist,» the Pope told the newly-consecrated bishops, «create places and moments for prayer where, in silence, in listening to God through ‘lectio divina,’ in individual and community prayer, mankind can meet God and enjoy a living experience of Jesus Christ Who reveals the true face of the Father.»

The Holy Father exhorted the bishops «to make the cathedral an exemplary house of prayer, especially liturgical prayer, where the diocesan community united with their bishop can praise and thank God for His work of salvation, and intercede for all humankind.»

«Be men of prayer,» Benedict XVI concluded. «In appealing to God for yourselves and for your faithful, have the trust of children, the boldness of a friend, and the perseverance of Abraham, who was tireless in his intercession.»

Siste nummer av det katolske bladet ‘Broen’ kan leses her

Katolsk /

Nummer 4 2007 av Broen er nå lagt ut på nettet (i pdf-format) og KAN LESES HER.

Lederartikkelen handler om konflikten mellom Den katolske kirke og Amnesty International etter at sistnevnte har åpnet for abort, og en interessant, lang artikkel handler om 150 år med ordenssøstre i Norge – som starter slik:

Det er i år 150 år siden de første ordenssøstre slo seg ned i Norge igjen etter reformasjonen. Fra en sped begynnelse med to søstre fra den franske kongregasjonen ”Filles du Coeur de Marie” (Mariadøtrene), til i dag hvor det samlet er omkring 160 ordenssøstre. Pioneren etablerte seg i Kristiania. Det var en fransk kongregasjon som kom til Norge via Sverige, men som bare var her i fem år. Helt hvorfor de fant å trekke seg tilbake så kort etter at de kom, går ikke klart frem av annalene, sier sr. Else-Britt Nilsen, som arbeider med ordenssøstrenes historie i Norge i nyere tid. ”Det var tydelig at det var alvorlige vanskeligheter,” sier hun, ”de var kommet for å bidra til ’undervisning av pikene i menigheten og arbeid for et vakrere gudstjenesteliv’. Det siste klarte de visst, men skolen var ingen ubetinget sukssess.” …. …..

Oslo katolske bispedømme kommer med en svært negativ vurdering av forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov

Generelt, Katolsk /

«Lovforslaget i sin nåværende form representerer så alvorlige anslag mot samfunnets bærende institusjoner – ekteskapet og familien – og mot vår sivilisasjons viktigste verdier, at Oslo Katolske Bispedømme tar fullstendig avstand fra det og ber om at lovforslaget trekkes umiddelbart tilbake,» konkluderes det i uttalelsen. Bispedømmets høring, som består av et hoveddokument og et vedlegg med fordypende perspektiver, kan oppsummeres med de følgende punkter (sitat fra dokumentet):

1. Forslagene ser helt bort fra barnets behov og barnets beste og kulminerer med å diskriminere barn med lesbiske foresatte ut fra besvangringsmetode og genetisk helse.
2. Det naturlige utgangspunkt for barn, deres rett til å komme til verden og vokse opp med sine biologiske foreldre, har absolutt prioritet. Endringsforslagene innebærer at barn blir sekundære i forhold til voksnes ønsker, at de blir tingliggjort og med overlegg blir avskåret fra sitt biologiske opphav.
3. En forståelse av ekteskapet som løser det både fra å være et forhold mellom en mann og en kvinne og fra deres felles reproduksjon og barneoppdragelse, rammer den objektive kjernen i det ekteskapet faktisk er og vil derfor være en alvorlig trussel mot dets eksistens.
4. Forslaget er ikke drevet frem av et positivt syn på ekteskapet som institusjon, som de homofile også bør få ta del i. Det er grunn til å tro, slik notatets egen statistikk viser, at denne retten i svært begrenset grad vil bli benyttet.
5. Vesentlig svekkelse av ekteskapet og familien vil ha som følge at det offentlige etter hvert vil gå inn og ta et primæransvar for barn, og den parallelle utvikling vil være fremvekst av et samfunn med en stadig mer dominerende statsmakt.
6. Endringene innebærer overgang til et samfunn basert på et livssyn hvor teknologi blir styrende og seksualitet og reproduksjon skilles fra hverandre.
7. Dersom endringene er ment å skulle styrke de homofiles/lesbiskes plass i samfunnet, bør det baseres på seriøs utredning og forskning. Forslaget om å omdefinere partnerskap til ekteskap krever en annen type forbindtlighet enn partnerskapsloven la opp til og kan innebære en usaklig tilbakevirkende kraft.

Dette melder katolsk.no i dag, og de har også lenke til hele høringsuttalelsen.

Pavens gamle studenter var sammen sist helg – temaet var skapelse/evolusjon

Katolsk /

Papa Ratzinger Forum melder at pave Benedikt sist helg var sammen med 40 av sine tidligere doktorgradsstudenter på den årlige samlinga, for tredje gang på Castel Gandolfo.

This year, the Schülerkreise resumed their discussion of evolution and creation, begun last year, with emphasis on the theological and philosophical aspects of the issue this time. The proceedings of the 2006 seminar, which was focused on the scientific debate over evolution, have been published in a book, Schoepfung und Evolution, which came out in Germany on the Pope’s 80th birthday last April.

Lecturers invited this year included Ulrich Luecke, scientist-theologian from the University of Aix la Chapelle, and philosopher Rolf Schoenberger from the University of Regensburg.

Skroll til toppen