Katolsk

Fr. Hunwickes prestevielse blir 27. juni

Katolsk /

Fr Hunwicke skriver på sin blogg:

I trust, Deo volente, to be admitted to the Presbyterate of the Ordinariate of our Lady of Walsingham on Wednesday June 27, at 7.00, in the Oxford Oratory Church. It would help if priests willing to take part in the Laying On of Hands could let me know. I would be pleased if there were many.

Det går altså mot slutten på hans ekstra venteår. Jeg har følt med ham bl.a. siden jeg selv ventet lenge; fem år alt i alt, et ekstra år pga sommel i Vatikanets byråkrati.

Opptakelse av konvertitter etter det tradisjonelle ritualet

Katolsk, Liturgi, TLM /

Jeg nevnte nylig at det hadde blitt feiret en tradisjonell latinske messe i Kristiansand, og at en konvertitt var blitt opptatt i Kirken og gitt konfirmasjonens/fermingens sakrament etter det tradisjonelle ritualet. Deler av ritualet for opptakelse av konvertitter følger her – hele ritualet på norsk og latin finner man her.

Presten i korskjorte og fiolett stola, konvertitten og to vitner kneler foran alteret og ber eller synger Veni Creator …

Så setter presten seg på en stol, enten midt for alteret eller på epistelsiden, dersom det er Sakramentsalteret. Han sier til konvertitten:
Er det ditt faste forsett å vedkjenne den hellige katolske tro og ta avstand fra alle villfaringer, så kunngjør og oppfyll nå ditt forsett og si frem:

Konvertitten legger høgre hånd på evangelieboken eller innledningen til Johannes evangelium i messeboken.
Med hånden på Guds hellige evangelier og opplyst av Guds nåde, bekjenner jeg N. N. den tro som den katolske, apostoliske, romerske Kirke lærer. Jeg tror at den er den eneste sanne Kirke som Jesus Kristus har stiftet på jorden, og jeg underkaster meg den av hele mitt hjerte.
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper, og på Jesus Kristus, hans enbårne sønn, vår Herre, som er unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfruen Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet, som får ned t-il dødsriket, stod opp den tredje dag fra de døde, får opp til himmelen, sitter ved Gud Faders den allmektiges høgre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme de levende og de døde. Jeg tror på den Hellige Ånd, den hellige katolske Kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv. Amen.
Jeg tror at Jesus Kristus har innstiftet syv sakramenter til menneskehetens frelse, nemlig: dåpen, fermingen, Eukaristien, boten, den siste salving, prestevigslingen og ekteskapet.
Jeg tror at den romerske biskop er Jesu Kristi stedfortreder på jorden, hele Kirkens høyeste synlige overhode, som ufeilbart lærer det som vi skal tro og gjøre.
Jeg tror dessuten alt det som den hellige katolske, apostoliske ok romerske Kirke fastsetter og erklærer at vi skal tro. Jeg slutter meg til den av hele mitt hjerte og forkaster alle villfaringer og skis-mer som den har fordømt.
Til dette hjelpe meg Gud og hans hellige evangelier, som jeg rører ved med min hånd.

Etter dette ber presten Salme 129: De profundis …
Så reiser han seg og ber: Gud, det er eget for deg å miskunne deg og skåne. Hør vår ydmyke bønn, så din godhets og miskunns mildhet løser denne din tjener fra ekskommunikasjonens bånd som skiller ham fra din Kirke. Ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

Presten setter seg nå atter, med biretten på hodet, som tegn på at han sitter som dommer, og løser konvertitten fra ekskommunikasjonen:
Med den myndighet som den apostoliske stol har gitt meg i denne sak, løser jeg deg fra ekskommunikasjonen, som du kan ha pådratt deg, og gir deg rett til den hellige Kirkes sakramenter, fellesskapet og enheten med de. troende. I Faderens og Sønnens + og den Hellige Ånds navn. Amen.

Til sist pålegger presten konvertitten en eller annen bot.

Om Sigrid Undsets «Etapper»

Generelt, Katolsk /

Sigrid Undset ga i 1927 ut en samling essayer hun kalte «Etapper», som ble utgitt på engelsk i 1934 under navnet «Stages on the Road». Elizabeth Scalia skriver nå i First Things om disse tekstene: «(It) remains a thumping good read that is truly relevant to our era and more than validates her re-emergence in the 21st Century as an energetic, passionate and intellectual Catholic voice — one that urges the faithful onward, and onward still, through brambles of history and passing modern trends, toward a Truth that is startlingly alive.» Og senere i artikkelen skriver Scalia:

In Stages on the Road we encounter Undset writing in her prime, just a few years after her conversion to Catholicism, and putting her great gift for storytelling at the service of these “friends” who had first served her through the public living-out of their faith … Author Bruce Bawer called Undset, “half Viking, half Christian—torn between bold adventure and stark self-denial,” and we see that quality again where Undset writes on social issues, as she does here in an excerpted letter to a parish priest:

We must try to make this clear to ourselves—we have no right to assume that any part of European tradition, cultural values, moral ideas, emotional wealth, which has its origin in the dogmatically defined Christianity of the Catholic Church, will continue to live a “natural” life, if the people of Europe reject Christianity and refuse to accept God’s supernatural grace. One might just as well believe that a tree whose roots were severed should continue to bear leaves and blossoms and fruit . . . It must be remembered that in a democratic community the general public always lives on ideas which twenty or thirty years ago were the peculiar property of a few “advanced minds”—and which the most “advanced” people of the moment have discarded as unserviceable working hypotheses.

Imbredager – kvatemberdager

Katolsk, Liturgi /

Onsdag, fredag og lørdag denne uken er imbredagene (fastedagene) etter pinse. Disse dagene er vel i praksis helt blitt glemt, men slik står det om dem i Store norske leksikon:

… I norrønt ble navnet (imbrudagar, ymbru-) etter engelsk skikk brukt om 1) tre dager (onsdag, fredag, lørdag) i uken før jul, 2) i uken etter første søndag i fasten, 3) pinseuken og 4) i uken før mikkelsmess. På imbredager var særskilt faste påbudt. I den katolske kirke ble imbredagene markert fire ganger i året frem til 1969.

Ordet kommer fra gammelengelsk, ymbrendagas (eng. ember days) fra ymbryne, ‘omløp, periode’, og betyr periodedager. I latin ble dagene kalt jejunia quattuor temporum, ‘de fire årstiders faste’; jfr. kvatemberdager. Også kalt tamperdag eller temperdag.

Dette var tidligere fire årlige fasteperioder i den romersk-katolske kirke. Periodene var hver på tre dager: onsdag, fredag og lørdag i første uke av fastetiden, i uken etter pinse, etter korsmesse (14. sept.) og i tredje adventuke. Skikken har forsvunnet de fleste steder.

Slike dager kan også overholdes nå etter 1969, og det er opp til bispekonferansen å bestemme om så skal skje og hvordan (fra Wikipedia):

… The revision of the liturgical calendar in 1969 laid down the following rules for Ember Days and Rogation days: «In order to adapt the rogation and ember days to various regions and the different needs of the people, the conferences of bishops should arrange the time and plan of their celebration. Consequently, the competent authority should lay down norms, in view of local conditions, on extending such celebrations over one or several days and on repeating them during the year.»

On each day of these celebrations the Mass should be one of the votive Masses for various needs and occasions that is best suited to the intentions of the petitioners. They may appear in some calendars as «days of prayer for peace».

They were made optional by churches of the Anglican Communion in 1976. Some Lutheran church calendars continue the observation of Ember and Rogation days though the practice has diminished over the past century. …

Les også om imbredagene i the Catholic Encyclopedia.

Fint bilde fra the London Oratory

Katolsk, Liturgi /


The London (Brompton) Oratory feiret festen for den hellige Filip Neri sist lørdag og her er et bilde fra messen – fra NLM-bloggen. Det var en novus ordo messe, men i Oratoriet har de i alle år feiret messen svært høytidelig (og ganske uvanlig); med bl.a. to diakoner, og nesten alt på latin. I denne messen var visstnok bare epistelen og kardinal Burkes preken på engelsk. (Ja, jeg har lagt merke til at jeg kjenner en av diakonene.)

Fr Hunwicke – ordinasjon etter et års ekstra ventetid

Katolsk /


Bilder over er fra Westmintser Cathedral i London, og viser tidligere anglikanske prester som ble ordinert til katolske diakoner lørdag 26. mai. Nr tre fra høyre er den kjente Fr. Hunwicke, som for et år siden skrev på sin blogg: «I think I had better share with my friends the distressing news that my ordination within the Catholic Church has been «deferred«. I think there has been some misunderstanding about the content of my blog, which I regret. Regular readers of the blog will be aware that its main characteristic is that of total submission to the Church’s Magisterium, and of profound admiration for the person and writings of the present Sovereign Pontiff; and so my prayer is that present misunderstanding will very speedily be resolved.» Mens alle hans kolleger, som ble katolikker samtidig med ham, ble ordinert til katolske diakoner og prester for et år siden, måtte han altså vente i uvisshet.

Men for noen uker siden skrev han (og jeg oppdaget det ikke før i dag): «I have just heard that the Holy Father has signed the Dispensation from Celibacy, which means that, Deo Volente, I shall take part in the Deaconing Service on May 26, 10.00 in Westminster Cathedral. There is no time arranged yet for the Priesting.» Bildet over viser altså at han virkelig ble diakonviet i forgårs – og innenfor Ordinariatet går det vanligvis ikke lang tid mellom diakon- og pestevielse.

Pave Benedikt og kontinuiteten – på nytt

Katolsk, Paven /

Jeg fikk en e-post i dag tidlig fra en bekjent i Italia, som (lenker til og) skriver:

Må si jeg har sans for B16s back to basics. Ikke noe unødig fokus på en skarve økonomisk krise, men snarere på det essensielle: «Benedetto XVI ha indicato ai vescovi italiani la necessità di «un rinnovato impulso, che punti a ciò che è essenziale della fede e della vita cristiana», spiegando che «non ci sarà rilancio dell’azione missionaria senza il rinnovamento della qualità della nostra fede e della nostra preghiera; non saremo in grado di offrire risposte adeguate senza una nuova accoglienza del dono della grazia; non sapremo conquistare gli uomini al Vangelo se non tornando noi stessi per primi a una profonda esperienza di Dio».»

Jeg leser mer om dette (på engelsk) i dag på Rorate cæli, der vi bl.a. leser om å holde fast på troens innhold og tolke konsilet med en kontinuitetens hermeneutikk:

… «That which above all concerns the Council is that the sacred deposit of the Christian faith be kept and taught in a more efficacious way,» Pope Blessed John XXIII affirmed in his opening address. And it is worthwhile to meditate and read these words.

The Pope charged the Fathers to deepen and present such a perennial doctrine in continuity with the millennial Tradition of the Church: «to pass on the doctrine, pure and whole, without attenuations or distortions,» but in a new way, «according to what is required by our times.» (Address of solemn opening of the Ecumenical Council of the Vatican II, October 11, 1962). With this key for its reading and application – according to a view, certainly not of an unacceptable hermeneutic of discontinuity and of rupture, but of a hermeneutic of continuity and of reform -, listening to the Council and making ours the authoritative indications are the path to ascertaining the ways with which the Church may offer a significant response to the great social and cultural transformations of our time, which have visible consequences also on the religious sphere.

Benedict XVI, Address in audience to the general assembly of the Italian Episcopal Conference, May 24, 2012

Missa solemnis i Guadalajara-katedralen i Mexico

Katolsk, Liturgi, TLM /

FSSPs superior, Fr. John Berg (en meget hyggelig mann som jeg møtte tidligere i år i Sveits), feiret nylig en fin levittmesse (et uttrykk som visst brukes nesten bare i Norge) i en av Mexicos gamle og ærverdige katedraler. Videoen over viser offertoriet i messen, og i kommentarene til dette innlegget fra NLM-bloggen diskuteres enkelte detaljer i liturgien.

FSSP driver visst et godt arbeid her – som man kan lese om her. Under et bilde av ketedralen fra utsiden.

P. Frode Eikenes er funnet skikket til å feire den tradisjonelle messen offentlig

Katolsk, TLM /

Jeg har nå sett svart på hvitt at p Frode Eikenes er «funnet skikket til å feire den tridentinske messe». Jeg visste at han hadde tatt en liten prøve og at alt var i orden, men hadde ikke sett det i skriftlig form tidligere. Så langt har det ikke kommet noe om dette på katolsk.no, slik det gjorde i mitt tilfelle.

P. Frode skal forøvrig feire en høytidelig ‘missa cantata’ i Kristiansand andre pinsedag – med opptagelse av en konvertitt.

OPPDATERING:
Nå er dette også lagt ut som sak på katolsk.no – se her.

Pave Benedikt XVIs ‘nøkler’ for å tolke Vaticanum II – oppdatert

Katolsk, Paven /

En bok med en slik tittel er nettopp kommet ut på italiensk: “Le ‘chiavi’ di Benedetto XVI per interpretare il Vaticano II”, skrevet av kardinal Walter Brandmüller, erkebiskop Agostino Marchetto, og msgr. Nicola Bux. Boken ble presentert av Radio Vaticana, og her sa erkebiskop Marchetto:

Q. – Let us return to the hermeneutic of discontinuity, of rupture, and the hermeneutic of reform: which one prevails today within the Church?
A. – Unfortunately, I must say, the one of rupture prevails. I would rather add that it is acknowledged today that not only the extreme fringe – of what was the majority in the Council -, but also the Traditionalist movements say the same thing. For them also there was a rupture. Therefore, there is still much work to be done.

Her kan jeg legge til at jeg er uenig med Rorate Cæli, som skriver om dette og kommenterer det slik: «.. an attempt to interpret the whole of the Council according to a view of «reform in continuity» is laudable, but those … who see this interpretive attempt as a kind of constrained intellectual exercise are not necessarily mistaken.» Jeg syns selv det er mer fruktbart å følge pave Benedikt her, og si at konsilet selv (dets dokumenter) er ikke noe brudd med Kirkens tradisjon, og selv om mange har tolket det som et brudd, og brukt det til å bryte med Kirkens tradisjon, er løsningen (heller enn å si at konsilet selv tok feil) å sørge for at konsilet blir forstått som en videreføring av Kirkens tradisjon, og å sørge for at Kirken også i dag fører videre denne tradisjonen.

Artikkelen nevner videre at de to dokumentene fra konsilet som skaper mest problemer for noen tradisjonalister, er dokumenter av mindre betydning og vekt:

… «There is a huge difference between a great constitution,» like the Vatican II constitutions on the church, the liturgy and divine revelation, «and simple declarations,» like the Vatican II declarations on Christian education and the mass media. «Strangely enough, the two most controversial documents» for the SSPX — those on religious freedom [Dignitatis humanae] and on relations with non-Christians [Nostra aetate] — «do not have a binding doctrinal content, so one can dialogue about them,» the cardinal said. «So I don’t understand why our friends in the Society of St. Pius X concentrate almost exclusively on these two texts. And I’m sorry that they do so, because these are the two that are most easy to accept if we consider their canonical nature» as non-binding, he said. … (Fra Catholic News Service.)

OPPDATERING:
Katolsk.no kom i ettermiddag også med en sak om dette, de har oversatt mye av tekstmaterialet til norsk, og lagt inn en lenke til viedoen under:

En prests første messe i New York City

Katolsk, Liturgi, TLM /

Jeg har blitt gjort oppmerksom på (av Rorate) en blogg som forteller:

Today (20 May) Fr. Patric D’Arcy, newly ordained priest of the Archdiocese of New York, celebrated his first Mass – a Solemn High Mass in the Extraordinary Form – amid the Gothic splendor of Blessed Sacrament Church. Many clergy and seminarians were in attendance. …

Jeg viser fire bilder fra messen her, men mange flere bilder kan sees her.

Man kan glede seg over denne messen – også over at denne nye presten valgte (og fikk lov til) å feire sin første messe som en tradisjonell latinsk messe – men samtidig leser jeg at dette blir den eneste ordinasjonen i år i hele New York erkebispedømme, med 2,5 million katolikker – kan det være sant?

Kommunion for gjengifte

Katolsk, Teologi /

Det er kjent blant mange (men vel ikke alle) at katolikker som lever i et andre (eller tredje etc) ekteskap, som Kirken altså ikke kan anerkjenne, ikke kan motta sakramentene – og det er spesielt kommunionen det legges vekt på. Jeg leste tidligere i dag at i Sveits har 40 prester og pastoral-assistenter (på tysk: Seelsorgerinnen und Seelsorger) protestert mot dette, og sagt at de vil gi slik personer kommunion likevel:

… have issued a statement that they will continue to offer communion to the divorced and remarried. They appeal to the teachings of the Second Vatican Council that the Church is the entire People of God; the People of God are taking responsibility for the Church. Furthermore, the Catholic Church recognizes the decision in conscience of each individual person.

Det er biskopen i denne del av Sveits som med sin tradisjonelle lære har fått noen til å reagere:

In March Bishop Vitus Huonder of Chur wrote in a pastoral letter that according to Church teachings, those divorced and remarried are not to be admitted to the sacraments.

I Tyskland har visst en erkebiskop sagt at han vil arbeide for at gjengifte kan motta kommunion, men at det vil nok ta tid før dette kan skje:

Archbishop Robert Zollitsch, continues to work for the admission to Communion of those divorced and remarried, Kathweb reports. “We are working on this subject, and you may rest assured that I am in conversation on the subject at widely varying levels.” He acknowledges that the topic requires “patience and slow breathing.”

Les den første nyheten på tysk her og her om Zollitsch will weiter Kommunionempfang für Wiederverheiratete.

Pave Benedikt og SSPX

Katolsk /

katolsk.no melder i en nyhetsartikkel at Troskongregasjonen (på sitt månedlige onsdagsmøte) diskuterte SSPX tidligere denne uka:

I en kort uttalelse fra Vatikanets pressekontor heter det at Troskongregasjonen diskuterte innspillene fra generalsuperioren i SSPX, biskop Bernard Fellay, rundt det doktrinære løsningsforslaget for prestebroderskapet. Troskongregasjonen «gjorde seg noen merknader, som vil bli vurdert i videre diskusjoner mellom Den hellige stol og SSPX», heter det i uttalelsen.

Interne lekkasjer fra SSPX viser at de tre andre biskopene stiller seg svært kritiske til forsoning med Roma. I onsdagens pressemelding presiseres det at disse biskopenes «situasjon må behandles separat og hver for seg». …

De tar også med et sitat av SSPX’s ledende biskop Bernard Fellay, som sier: «Personlig ville jeg ha ønsket noe mer tid forå se ting litt klarere, men igjen virker det som om Den hellige far ønsker at dette skjer nå.» Men samtidig skriver de i overskriften at «Forsoning mellom SSPX og Vatikanet krever «videre forhandlinger.» Dette virker på meg lite presist, og det står lite som underbygger dette i selve artikkelen. (Det er riktig at Troskongregasjonen hadde noen flere spørsmål, men mange forstår det slik at pave Benedikt nå er klar til å avslutte diskusjonene.)

Andre steder har jeg senere lest at resultatet av Troskongregasjonens møte ble presentert for pave Benedikt allerede to dager senere:

In the course of the usual Friday afternoon meeting between the Holy Father and the Prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith (CDF), Cardinal Levada delivered officially today to the Pope the report of the Congregation’s Wednesday meeting on the aftermath of the doctrinal discussions between the Society of Saint Pius X (SSPX) and the Holy See.

Noen tror at paven vil komme med en tydelig uttalelse før utgangen av mai (slik det ble sagt tidligere), kanskje pinselørdag, sier noen. Vi får vente og se.

Upassende å diskutere og arbeide for kvinnelige diakoner

Katolsk /

katolsk.no har en nyhetsartikkel fra de tyske katolikkdagene, der de skriver at tyske biskoper ganske tydelig avviser tanken om at Kirken kan få kvinnelige diakoner:

På Deutsche Katholikentag i Mannheim sørger diskusjonen om kvinnelige diakoner for forargete kommentarer fra biskoper.

«Presteembetet og diakonatet kommer ikke til å være for kvinner – dette har pave Johannes Paul II slått fast», sa erkebiskop Ludwig Schick av Bamberg torsdag kveld i Mannheim. Enda hardere reagerer biskop Franz-Josef Overbeck av Essen: «Johannes Paul II har tydelig sagt at Kirken ikke har noen fullmakt til å tillate kvinner i presteembetet. I denne sammenheng må med sikkerhet diakonat for kvinner også ses», sa han til Rheinischen Post. Det ville være «lite nyttig» å på nytt ta opp dette temaet i Mannheim etter initiativ fra Zentralkomite der deutschen Katholiken (ZdK).

Biskop Overbeck ville heller vie seg til spørsmål og problemer som kan løses nå. Erkebiskop Schick er tilhenger av mer innflytelse for kvinner i Kirken, og han henviser til bestrebelser på å ansette kvinner på avdelingsledernivå, noe som ville være svært viktig. …..

Over 100 000 katolikker i Norge

Generelt, Katolsk /

NRK Hordaland melder i dag:

Nå er det mer enn 100.000 katolikker i Norge – et historisk høyt tall i den katolske kirken i moderne tid. Stor arbeidsinnvandring fra Europa trekker bare flere og flere katolikker her til landet.

Antall katolikker registrert i den katolske kirken passerte i år 100.000, og bare de fire første månedene i 2012 er det registrert nesten 10.000 nye katolikker. I tillegg finnes det trolig flere titalls tusen uregistrerte katolikker i Norge.

– Det er veldig spennende for oss å oppleve en slik vekst som vi har gjort de siste årene. Det er vanskelig å vite hvordan dette utvikler seg, for dette skyldes nesten utelukkende arbeidsinnvandring, sier Pål Bratbak, pressekontakt i Oslo katolske bispedømme. …

For oss som er «inside» er ikke dette noe nytt, men jeg lurer på hvordan denne nyheten kom ut, hvor NRK har fått den ganske detaljerte statistikken fra.

Intervjuet som gjorde kardinal Daniélou upopulær

Katolsk, Teologi /

www.chiesa skrev for noen dager siden om kardinal Daniélou:

«Windows open on the mystery»: this is the title of the conference with which, two days ago, the Pontifical University of the Holy Cross broke the silence on one of the greatest theologians of the twentieth century, the French Jesuit Jean Daniélou, made a cardinal by Paul VI in 1969. A silence that lasted almost forty years, and began with his passing away in 1974. …

Og så trykker de intervjuet som gjorde ham så upopulær:

Interview of Cardinal Jean Daniélou on Vatican Radio, October 23, 1972

Q: Your Eminence, is there really a crisis of religious life, and can you give us its dimensions?

A: I think that there is now a very grave crisis of religious life, and that one should not speak of renewal, but rather of decadence. I think that this crisis is hitting the Atlantic area above all. Eastern Europe and the countries of Africa and Asia present in this regard a better state of spiritual health. This crisis is manifesting itself in all areas. The evangelical counsels are no longer considered as consecrations to God, but are seen in a sociological and psychological perspective. We are concerned about not presenting a bourgeois facade, but on the individual level poverty is not practiced. The group dynamic replaces religious obedience; with the pretext of reacting against formalism, all regularity of the life of prayer is abandoned and the first consequence of this state of confusion is the disappearance of vocations, because young people require a serious formation. And moreover there are the numerous and scandalous desertions of religious who renege on the pact that bound them to the Christian people.

Q: Can you tell us what, in your view, are the causes of this crisis?

A: The essential source of this crisis is a false interpretation of Vatican II. The directives of the Council were very clear: a greater fidelity of religious men and women to the demands of the Gospel expressed in the constitutions of each institute, and at the same time an adaptation of the modalities of these constitutions to the conditions of modern life. The institutes that are faithful to these directives are seeing true renewal, and have vocations. But in many cases the directives of Vatican II have been replaced with erroneous ideologies put into circulation by magazines, by conferences, by theologians. And among these errors can be mentioned:

– Secularization. Vatican II declared that human values must be taken seriously. It never said that we should enter into a secularized world in the sense that the religious dimension would no longer be present in society, …

Den hellige Hallvard

Katolsk /

Herre, vi ber at minnet om din martyr, den hellige Hallvard, alltid må glede våre hjerter. La oss som minnes hans fortjenester, ved hans hjelp få vokse i all god gjerning. Ved vår Herre …

Slik lyder kollektbønnen i messen for den hellige Hallvard, og resten av messen leser man her – og om Hallvard kan man lese mer her.

Hl Hallvard er fortsatt viktig i Oslo. Det viser Oslos byvåpen og bildet fra Oslo rådhus under.

Les her også om Huseby i Lier – der hl Hallvard kom fra.

Min bror paven – Intervju med Msgr. Georg Ratzinger

Katolsk, Paven /

Ignatius Press har utgitt en bok skrevet av Msgr. Georg Ratzinger, med tittelen: My Brother the Pope og de skriver om denne boken:

It wasn’t always the case that Msgr. Georg Ratzinger lived in the shadow of his younger brother, Joseph. Georg was an accomplished musician, who for over 30 years directed the world-famous boys’ choir of the Regensburg cathedral. Brother Joseph was a brilliant young professor, but mostly known in German academic circles.

Now Georg writes about the close friendship that has united these two brothers for more than 80 years. Those interested in knowing more about the early life of Benedict XVI will not be disappointed. Georg’s reminiscences are detailed, intimate, and warm. And while they begin with the earliest years of the Ratzinger family, they continue right up to the present day. …

Skroll til toppen