TLM

Tradisjonell latinsk messe i Stavanger i går

I går hadde vi den første offisielle tradisjonelle latinske messen i Stavanger. Det var fem personer i kapellet i tillegg til presten, og «stemningen» var ganske god – mht. hvor mange man trodde ville komme når det ble mer kjent. Det var tre norske, en amerikaner og en tamil, jeg vet om 3-4 stk som gjerne vil komme, men ikke var der i går, og noen latinamerikanere har sagt at de ville informere sine venner, siden en slik internasjonal messe ville passe mange.

Disse sosiologiske betrakningene er nå en ting; vi feiret i alle fall messen, og feiret den hellige Josafat, som ga sitt liv for å forene øst-europeiske kristne med Roma. Vi hadde en dialogmesse i den forstant at menigheten svarte «Et cum spititu tuo» og «Amen» når de skulle (dvs. ikke bare ministrantene svarer i en dialogmesse) og også sa Kyrie, Gloria, Sanctus og Agnus Dei sammen med presten. Jeg leste tekstene bare på latin, men hadde delt dem ut både på norsk og engelsk. (Våre messer vil nok trekke folk med ulike språk, så det passer derfor best å lese teksten på latin – selv om jeg vet at morsmålet er tillatt.)

Det er noen detaljer vi må pusse på (det må man regne med) og en optimistisk sjel sa at vi nok snart ville få et lite kor, slik at vi kan feire Missa cantata. Det vil tida vise. Det blir i alle fall feiret TLM i kapellet ved St. Svithun kirke hver fredag kl 18.00.

DVD for å lære den gamle messen er (endelig) klar

Nå kan prester lære i detalj hvordan den tradisjonelle messen skal feires – og også få mange tips om messefeiring generelt. Under ser vi (som et eksempel) bilder fra fire ulike vinkler om hvordan presten sier messens åpningsbønn.

FSSP har i samarbeide med EWTN nå fått utgitt en særdeles nyttig DVD som viser (Absolutt) alle deler av den gamle messefeiringen. Å feire messen er nemlig en lunst, og ikke noe presten finner på selv. DVDen heter The Extraordinary Form of the Roman Rite, an Instructional Video for Priests and Seminarians, og kan bestilles her.

DVDen er grundig gjennomgått i dag på Father Z’s blog og på NLM-bloggen. Father Z skriver: This DVD is stunning in its production values and its detail. It is easy to follow, well explained, beautifully recorded. This is a must obtain for priests, must give to seminarians, must be used by them set of disks.

I have been contending that Summorum Pontificum is primarily a gift for priests. Learning to say the older form of Mass changes a way a priest sees Mass and therefore sees himself. The flocks entrusted to the priests who come to this new understanding will in their own turn be affected. The DVD is therefore an essential tool in carrying out what I believe is Pope Benedict’s «Marshall Plan» for the Church, especially though a revitalization of her liturgical life.

TLM i Stavanger – hver fredag kl 18.00

Det er nå blitt bestemt at den tradisjonelle latinske messen skal feires offentlig i kapellet ved St. Svithun kirke hver fredag kl 18.00. Det blir undertegnede som feirer messene.

En stund etter påske skrev knapt 30 personer seg på lister og ba om at den gamle messen kunne feires hos oss, men det tok litt tid før listene ble levert til sognepresten. Så har han sett på det, det er tatt opp i menighetsrådet, biskopen er konsultert, og når er alt klart til å kunngjøre messene.

Sang blir det nok ikke i første omgang, men vi får hvordan det utvikler seg også på den fronten. Vi håper at disse messene kan trekke folk fra flere nasjonaliteter, det var bl.a. flere fra den engelskspråklige gruppa som skrev seg på listene. Selv har jeg nå feira den gamle messen mange ganger (ca 75 ganger vil jeg tro) siden første gang i desember i fjor, men fredag denne uka blir det for første gang i en offentlig kunngjort messe.

Bravo p. Frode Eikenes! – TLM i Oslo

På St. Olav menighets nyhetsblog står det følgende melding om den tradisjonelle latinske messen i Oslo (det ser ut til at bytte av sted fra St. Josef kapell til Katarinahjemmet er skjedd ganske sent). Det er fint at sognepresten kunngjør dette så sterkt og tydelig som han gjør, selv om det i første omgang bare blir en søndagsmesse i måneden:

Tridentinske messer på Katarinahjemmet
Pave Benedikt XVIs Motu Proprio ’Summorum Pontificum’ av 7. juli 2007 erklærte at Messeboken fra 1962 aldri var formelt avskaffet og at messen feiret etter denne messebok side om side med den nye messebokens form burde være tilgjengelig for alle katolikker som ønsker det.

Flere av menighetens medlemmer har bedt meg om dette. I følge ’Summorum Pontificum’ er det sogneprestens plikt å sørge for at dette ønsket blir imøtekommet. Derfor er jeg glad for å kunngjøre at fra og med november vil det feires en messe i måneden etter missale 1962. Messen feires i Sta. Katarinahjemmets kapell hver andre søndag i måneden kl 18.30.

Inntil videre vil p. Reidar Voith fra Vår Frue menighet i Porsgrunn feire disse messene. Jeg håper imidlertid at p. Ragnar Leer Salvesen og jeg selv kan ta overta så snart vi er i stand til det.

p.Frode Eikenes
sogneprest

Messer etter missale 1962
9. november
14. desember
11. januar

alle kl. 18.30

Messefeiring etter tridentinsk ritus i Oslo

På katolsk.no i går fant jeg denne nyheten:
Det vil fremover bli feiret messe etter Missale romanum 1962, den såkalte «Tridentinske messe», i St. Josefs kirke i Oslo kl. 17.30 andre søndag i måneden. St. Josefs kirke har adresse Akersveien 6, og kirken ligger vis a vis St. Olav domkirke. Det er p. Reidar J.D.I. Voith fra Vår Frues menighet i Porsgrunn som har ansvaret for denne messen.

Messedatoer for høsten og vinteren i St. Josefs kirke: 9. november, 14. desember og 11. januar. Alle kl. 17.30.

Knut Erik spurte etter lenken i dag (har man en rss-feed fra katolsk.no, finner man den):
(( Er det noen som har sett informasjon om den Tridentinske messen i St. Josefs kirke i Oslo ? Det stod noe om dette igår på katolsk.no, men jeg kan ikke finne tilbake idag. Heller ikke under St. Olav kirke står det noe om disse messetider.

Det er nå så mange som har savnet dette tilbudet, slik at det burde reklameres overalt for dette. Vi har ventet t på dette tilbudet i over et år, så det er viktig å informere bredt, for at flest mulig vil finne veien til denne gamle og høytidelige messe. Det er et savn hundrevis av katolikker i Oslo har hatt i snart 40 år))

OPPDATERING
Det opplyses nå (3/11) at denne messen skal feires på Katarinahjemmet søndag 9. november kl 18.30.

En kirke er et sted der Gud og mennesker møtes

I Kansas City er en kirke blitt gitt til Kristus Kongen-instituttet og etter grundig oppussing, installering av nytt hovedalter etc. ble den nylig gjen-innviet. På denne adressen (og HER og HER) kan vi se bilder av den fem timer lange innvielsen og første messen i kirken. Biskop Robert Finn, som innviet kirken, sa følgende i sin preken ved anledningen:

Dear friends, I greet you with great joy on this day of Solemn Consecration. This is the dwelling place of God with men. This is the place where heaven meets earth, where the mystery of salvation touches the human heart. Here, even sadness and death are given flight – so full of hope, so full of grace and light are the truths and supernatural actions that unfold in this place, where God dwells with man.

In the Gospel account of the meeting between the Lord Jesus Christ and the tax collector, Zachaeus, we see the power of conversion in the encounter with God. When the human heart receives the Lord, a saving change can transform us. Here in this magnificent church such miracles have been occurring for more than 130 years. Now, again we have set it apart as the House of God. What a happy and historic day this is in our Diocese.

FSSP fyller 20 år – jubilerer i Roma

FSSP ble starta sommeren 1988, rett etter bruddet mellom pave Johannes Paul II og erkebiskop Lefebvre. For kort tid siden hadde de en stor markeirng i Roma, der de nå har fått en egen store kirke. Under ser vi bilder (henta fra NLM-bloggen) fra feiringa.

Slik presenterer FSSP seg selv:
The Priestly Fraternity of St. Peter is a Clerical Society of Apostolic Life of Pontifical right, that is, a community of Roman Catholic priests who do not take religious vows, but who work together for a common mission in the world. The mission of the Fraternity is two-fold: first, the formation and sanctification of priests in the cadre of the traditional liturgy of the Roman rite, and secondly, the pastoral deployment of the priests in the service of the Church.

The Fraternity was founded on July 18, 1988 at the Abbey of Hauterive (Switzerland) by a dozen priests and a score of seminarians. Shortly after the Fraternity’s foundation and following upon a request by Cardinal Ratzinger, Bishop Joseph Stimpfle of Augsburg, Germany granted the Fraternity a home in Wigratzbad, a Marian shrine in Bavaria that now lodges the Fraternity’s European seminary. In the same month of October there arrived a handful of priests and some thirty seminarians ready to start «from scratch». There are currently almost 200 priests and 110 seminarians in the Fraternity.

Det siste bildet er fra fellesskapets vanlige virke:

Svært høytidelig høymesse (TLM) lagt ut på internett

14. september i år ble det feiret en svært høytidelig messe hos EWTN, i Alabama i USA – på festen for Opphøyelsen av det hellige kors og ettårsdagen for iverksettelsen av pave Bendikts motu proprio ‘Summorum pontificum’. Denne messen er nå lagt ut på internett og kan sees her. Personlig syns jeg nok messen var litt for omstendelig (på enkelte punkter) og tok litt lenger tid enn nødvendig/ønskelig (1 t 45 min), men det var en flott messe.

Bildet over viser presten, diakonen og subdiakonen når de er kommet inn i koret.
Neste bilde er fra stenkingen med vievann.

Presten tar av seg korkåpen og får hjelp til å ta på seg messehakel.

Prestskapet ved slutten av syndsbekjennelsen.

FLERE BILDER FØLGER. …

Tanker om den tradisjonelle latinske messen

På prestemøtet i Oslo katolske bispedømme har jeg snakka med fleire prester om framtida for den tradisjonelle latinske messen (TLM) i vårt bispedømme, og informasjonen jeg har samla fra ulike holm er litt nedslående. I Oslo (så vidt jeg forstod) er det så få som har skrevet under på ei liste å at TLM bør feires, at prestene ikke syns det er noe grunnlag til å starte opp. I Bergen er det ikke en gang produsert noe ønske om tradisjonell latinsk messe.

Flere prester i bispedømmet, i alle fall fem, har personlig interesse av å feire den gamle messen, tre av oss har gjort det, men interessen fra troende er ikke så stor at det blir mye av det.

Det andre jeg forstod fra samtalene, var at å oppleve en helt sille messe ofte ikke er så fruktbart for moderne katolikker. Man leser fra andre land om katolikker som opplevde en flott, sunget TLM – og som aldri har opplevd en høytidelig feira katolsk messe før. Da gjør den gamle messen en stort inntrykk. Men når man – som katolikker gjør i Norge – er vant med ganske (eller til og med svært) høytidelige novus ordo messer, med gregoriansk sang osv., da har ikke de tradisjonelle latinske messene samme apellen.

Jeg har selv lært svært mye av å feire den gamle messen, men jeg er faktisk blitt overbevist om at den gamle messen bør feires som dialogmesse eller sunget messe (der hele menigheten svarer Et cum spiritu tuo og Amen, og sier Kyrie og Gloria etc. sammen med presten). På den måten blir menighetenes deltakelse mer lik det vi har i novus ordo (og folk gjør det som pavene fra Pius X ivra for), bortsett fra den stille kanon, og styrkene i den tradisjonelle liturgien kommer fram på andre måter.

TLM i Berlin sist søndag – se video av hele messen

Sist søndag ble det feiret en missa cantata i sørvest Berlin (Schlachtensee), i De hellige tolv apostlers kirke. 120 mennesker møtte opp til denne første ‘gamle’ messen kl 08.30 om morgenen. Les mer om messen her.

Det fins også videoer av hele messen (se nedover), og man kan velge hvilde deler av messen man ønsker å se.

Introitus

Kyrie, Gloria, Collecta, Epistel

Summorum Pontificum: En stor åndelig skatt for hele Kirken

Initiatativet til konferansen om den tradisjonelle latinske messen, som nå pågår i Roma, er tatt av en gruppe som kaller seg ‘Unge og tradisjonen’ – Giovani e Tradizione. Bildet viser plakaten de har laga til konferansen – og her er oversikten over programmet.

Det har blitt nevnt i (det katolske) nyhetsbildet av kardinal Castrillon Hoyos har klaga på at enkelte tradisjonalister kommer med urimellig krav (f.eks. om at bare den gamle messen skal tillates), samtidig skriver Father Z. i dag at mange katolikker har store sår etter mange år med utvanna liturgi – spesielt kommer det mange slike signaler fra Italia.

Den gamle romerske liturgien og sekularisering; ord, gester og tegn som har formet Europa

I dag hadde L’Osservatore Romano en artikkel kalt: Il rito romano antico e la secolarizzazione. Parole, gesti e segni che hanno plasmato l’Europa Professor Roberto de Mattei hold et foredrag om dette på konferansen som markerer at det er ett år siden pave Benedikts utvidede tillatelser til å bruke den gamle messen trådte i kraft. Den romerske messen som pave Damasius og pave Gregor den store kodifiserte var med og formet hele Europa (også etter at samfunnsinstitusjonene ellers ble oppløst) gjennom sine ord og sine handlinger. Denne liturgien kan også i vår tid hjelpe oss katolikker å fokusere på det hellige og hjelpe oss til å stå imot sekularisering. (Og det er disse gestene og handlingene jeg personlig finner så fornyende i TLM.) Noe av artikkelen er allerede blitt oversatt til engelsk her:

The Ancient Roman Rite and Secularization – Words, gestures and signs that have shaped Europe
The traditio is expressed in the handing over of the truths destined to form the depositum fidei, but is also a searching for ways in which these truths are transmitted, a searching for symbols and rites that effectively express these truths. Every truth in fact translates into a liturgy, according to the well-known formula of Prosper of Aquitaine, lex orandi, lex credendi.

The description of the Eucharist on Sunday bequeathed to us by St. Justin (Justin, Apologia, 61-62, 65-67) attests to us, even before the year 165, the ritual practices of the Roman Church, «in which – as Saint Irenaeus wrote – the tradition come down from the apostles was faithfully kept «.

Pave Benedikt: liturgien/messen er det viktigste uttrykket for prestelig liv

Le culte liturgique est l’expression suprême de la vie sacerdotale et épiscopale, comme aussi de l’enseignement catéchétique. – The liturgical cult is the supreme expression of priestly and episcopal life, as also of catechetical teaching.

Slik innleda pave Benedikt det han sa om den tradisjonelle latinske messen til de franske biskopene i går. Både for presten/ biskopen privat og for tjenesten (her nevnes katekesen spesielt) står messen absolutt i sentrum. Det er derfor ikke underlig at messen får mye oppmerksomhet. (Legg merke til at ordet ‘kult’ her brukes både på fransk og engelsk.)

Etter denne innledende setningen fortsetter paven å snakke om den gamle messen og sin «frigivelse» av denne; at han håper det han har gjort vil bygge ned spenningene i Kirken:

Your duty of sanctification of the people of the faithful, dear brothers, is essential to the growth of the Church. I was prompted to specify in the Motu proprio Summorum Pontificum, the conditions of the exercise of this duty, regarding the possibility of using just as well the missal of Blessed John XXIII (1962) as that of Pope Paul VI (1970). Fruits of these new provisions have already seen the light of day, and I hope that the indispensable pacification of spirits is, thanks be to God, coming about. I appreciate the difficulties that you encounter, but I have no doubt that you can achieve within a reasonable time satisfactory solutions for all, so that the seamless robe of Christ does not tear further. No one is too many in the Church. Everyone, without exception, must be able to feel at home, and never (must he feel) rejected. God who loves all men and does not want to lose any entrusts to us this mission of pastors by making us the Shepherds of his sheep. We can but thank him for the honour and trust that he has placed. Let us strive therefore to be always servants of unity!

Les mer om dette på engelsk – og lese hele pavens utsagn på fransk.

Ett år siden Summorum Pontificum

Bloggen The New Liturgical Movement minnes at det i dag er akkurat et år siden pave Benedikts nye tillatelser om den tradisjonelle latinske messen trådte i kraft.

De skriver at den gamle messen på dette året har blitt mye bedre kjent (i enkelte katolske krefter, vil jeg nok legge til) og viser mange bilder av de aller første høytidelige messene som ble feira i fjor – for første gang på nesten 40 år. Bildet jeg har tatt med er fra et presteseminar i St. Louis i USA.

Paven: Ingen motsetning mellom TLM og Vatikankonsilets syn på liturgien

Slik uttalte pave Benedikt seg om bord i flyet på vei til Frankrike (fra John Allen):

“There is no opposition at all between the liturgy approved by Vatican II and the liturgy celebrated according to the old rite,” the pope said.

Instead, the pope insisted that his 2007 ruling constituted an “act of tolerance” towards Catholic who feel attached to the rite of the Mass in use before Vatican II (1962-65). …

“Certainly, there are different accents” between the two rites of the Mass, Benedict said, but fundamentally they express the same faith. He also said that “development” in the liturgy is a natural feature of church life in every century.

The Vatican spokesperson, Jesuit Fr. Federico Lombardi, had asked journalists travelling with the pope to submit questions in advance. He then read four to Benedict, all in French, and the pope responded in French.

Msgr Gamber om hva som burde og ikke burde ha blitt forandret i messen

Når jeg nå på nytt leser Msgr Klaus Gambers bok om liturgireformen, oppdager jeg at mye av det pave Benedikt har innført av forandringer i messen de siste par åra står i denne boka – som ble skrevet for ca 25 år siden.

I sitatet fra boka (s 60-61) under er det tydelig at han gjerne ønsker at bibeltekstene leses direkte på morsmålet, antallet lesninger må gjenre økes (litt), de bør leses vendt mot folket (men i resten av messen må presten vende seg mot Gud (SE HER), folkets forbønner må gjerne være med og også salmer må gjerne synges.

What exactly did the new liturgy do to bring about the «active participation» of the faithful that had been intended by the Council? The obvious answer is: Nothing – at least nothing that could not have been achieved without making major changes to the traditional rite. Scriptural readings presented in the vernacular, even the practice of offering more than one reading from Scripture on Sundays; the reading of scriptural texts as serials that continue through the week; bringing back the General Intercessions before the Offertory, along with choral chants; the singing of Church hymns and songs – all these would have been good ways to have the faithful more actively participate in liturgical worship.

But to use the vernacular exclusively in liturgical worship was not a change stipulated in Article 36 of the Liturgy Commission’s instructions … Finally, the relevant document of the Liturgical Commission makes no mention that Latin choral chant should be abolished.

Unfortunately, and in summary, the Council’s urging in Article 23 that «there must be no innovations unless the good of the Church genuinely and certainly requires them» has been widely ignored, and the reforms that have been implemented were not confined to what is sensible and necessary. More and more change was demanded; people in the Church wanted to be more open to some very controversial ideas of the New Theology; and finally, the Church was to show itself opening up to the modern world.

Although the argument is used over and over again by the people responsible for creating the new Mass, they cannot claim that what they have done is what the Council actually wanted. The instructions given by the Liturgy Commission were general in nature, and they opened up many possible ways for implementing what the Commission had stipulated, but one statement we can make with certainty is that the new Ordo of the Mass that has now emerged would not have been endorsed by the majority of the Council Fathers.

Mer om aktiv deltakelse og prestens stemme i TLM

På Father Z’s blog er det en interessant post om det skal være mulig å høre presten i den tradisjonelle latinske messen. Det skal (selvsagt) være mulig å høre presten i de delene av messen som skal være hørbare, og i store kirker betyr vel det at man må bruke mikrofoner, (men det ønsker noen av puristene ikke.) Om dette punktet sa bl.a. Pius XII i 1958: «34. Where the rubrics prescribe the clara voce, the celebrant must recite the prayers loud enough so that the faithful can properly, and conveniently follow the sacred rites. This must be given special attention in a large church, and before a large congregation.»

Likevel er denne diskusjonen mest interessant (for meg) fordi den tar opp hvordan menigheten generelt skal delta i meesen; i hvilken grad dialogmesser er fruktbare. Flere prester figurer i de 85 kommentarene til artikkelen, og noen av disse siterer jeg her i sin helhet:

—– 1 ——

I find this discussion fascinating, because it seems to me that this is more in the line of what Vatican II was aiming for, and what I think the Holy Father, in his efforts, particularly the motu proprio, was trying to encourage—some positive reform of the ancient liturgy that is not destructive, or to be feared, and also, to have the ancient liturgy exert a gravitational effect on the form of the Mass that emerged after Vatican II.

There was a process of liturgical evaluation and even change leading up to the Council, and the events following the Council were so dramatic, that many recoiled from any change whatsoever. Pope Benedict is looking ahead, and aiming, I believe, to resume a more normal course, which will revive the question of whether there is any call for revision in the ancient form of the Mass.

I know that’s discomfiting to some who deem themselves traditional, but I think that’s what’s going on.

Skal den gamle dominikanske liturgien snart feires i Norge?

Disse bildene viser den gamle dominikanske liturgien feiret i Seattle i USA, på festen for den hellige Dominikus, 8. august – les mer om dette her. Har dominikanerne i Norge planer om å ta opp igjen sin gamle liturgi? (Legg merke til at de bruker sin hette isteden for birettaen ved inngangen.)

OPPDATERING bakgrunnen for den dominikanske ritus:
På 1200-tallet var det snå forskjeller i liturgien i ulike omtåder/ bispedømmer, og fordi dominikanerne reiste mye, fant de dette problematisk, og ønska en lik ritus for alle dominikanere. Basert i stor grad på galliske tradisjoner fikk de så sin egen ritus, som de også fikk lov til å fortsette med etter konsilet i Trent. Les mer om dette her.

Litt mer om Vatikankonsilet og messen

Jeg siterte nylig gammel prest som angra en del på det han hadde gjort ved innføringa av den ny liturgien. På Father Z.’s blog har denne historien ført til en lang debatt, med 125 kommentarer så langt, noen ganske dårlige og tendensiøse, men noen svært gode.

Her tar jeg med tre kommenterer derfra. Den første sier at i hans menighet var den tids liturgiske bevegelse kommet langt, men flotte messer (TLM) med aktiv deltakelse av hele menigheten. Det argumenteres for at det var slike messer Vatikankonsilet egentlig ønska å få innført over hele verden. I den andre kommentaren er man egentlig enig i denne påstanden, men denne personen har svært negative minner om messene på 60-tallet. Den tredje kommentaren er fra en prest som også er selvkristisk til hvordan han oppførte seg på tidlig 70-tall.

I must have been an extremely fortunate Catholic. I was in a parish immediately prior to Vatican II that participated in the “Liturgical Movement.” Hence, I learned from a very early age, 6 or so, to learn the responses to the Mass in Latin, and by the time I was 10 I could sing 5 or 6 of the Latin chant ordinaries. When the changes began in late 1964 I was thorougly confused and angry because I LOVED the Mass in which I was “actually” participating. However, in speaking with my confreres from other parishes in that period, I learned that I was one of the very lucky ones because for most of them, the Mass was a very distant experience. That being said, I now know, that what the Council Fathers desired was for the Faithful to participate in the Mass as I did back then. When you read Sacrosanctum Concilium, it appears they were trying to universalize the experience I had. Unfortunately, liturgical “reform” was highjacked by progressives who distorted what the Council Fathers desired and we are only today beginning to recover what they truly meant by liturgical reform, i.e. to do what I was already doing on the eve of the Council.

————–

I do believe that you are right. What you had in your parish before the Council is what the Council documents propose.

Unfortunately, it seems, the usual experience was different. At least in my parish. We had sung Mass only twice a year (Christmas and Easter)

Skroll til toppen