Trist at Grete Waitz er død

Generelt /


Hele Norge har vel hørt at Grete Waitz (f. Andersen) døde i natt. Jeg har som mange nordmenn på en måte vokst opp med henne; jeg tenkte alltid på henne som (en del) eldre enn meg, men det var bare to år mellom oss. Aller best husker jeg en dag tidlig i august 1983, da jeg etter endt verneplikt (feltpresttjeneste) kjørte bil fra Kirkenes til Oslo, gjennom Finland og Sverige, samtidig med at Grete tok tidenes første gullmedalje i maraton for kvinner i Helsingfors. (Bildet over er fra EM i Roma i 1974.)

Aftenposten har en bildekavalkade man gjerne kan se. Wikipedia skriver om henne og og hennes gullmedalje i maraton i VM i Helsingfors i august 1983 – der hun vant med over tre minutter.

Av 334 befruktede egg ble 8 barn født

Generelt /

Vart Land skriver ganske sjokkerende i dag (både i papiravis og i nettavis) om hva man har fått seg til å gjøre for å få genetisk friske barn:

For at 8 barn skulle bli fødde vart det henta ut 535 egg. Kring 500 befrukta eller ubefrukta egg vart til overs. Det viser studie av 19 par som fekk gentesting av spirande liv for å prøve å få barn utan alvorleg arveleg sjukdom.

Dette viser ein teknikk der bruk og kast av embryo er endå meir uttalt enn det vi frykta då debatten gjekk i 2004, seier professor Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet til Vårt Land. Han var ein av dei som under Mehmet-striden i 2004 kjempa mot lovendringa som opna for å lage donorsøsken og gensjekke spirande liv.

I dei 19 para forskarane bak PGD-rapporten har studert, vart 11 kvinner gravide. Resultatet var åtte barn – tre tvillingar og to enkeltfødslar – og seks abortar. Alle dei 19 para fekk hjelp for å prøve å unngå barn med alvorleg arveleg sjukdom. Ingen av dei var på jakt etter eit vevsforlikeleg donorsøsken til eit fødd barn.

Forskarane fekk ja frå 26 par av dei 56 som hadde fått ja til behandling utanlands i perioden september 2004 til september 2007, altså dei tre første åra etter Mehmet-striden som endra lova. Sju av dei 26 para hadde, viste det seg, takka nei til behandlinga dei hadde fått ja til.

Hos kvinnene i dei 19 para som reiste ut, henta legane ut 535 egg. 334 av desse vart befrukta. 36 av desse embryoa, spirande liva, vart sette inn i ei livmor gjennom 28 behandlingsforsøk. …

Den Katolske Kirkes Katekisme sier om slike spørsmål bl.a.:

2273. Hvert uskyldig individs umistelige rett til å leve utgjør et grunnelement i det sivile samfunn og dets lovgivning:

«Enkeltmenneskets umistelige rettigheter må anerkjennes og respekteres av det sivile samfunn og den politiske myndighet. Menneskerettighetene avhenger hverken av enkeltmennesker eller foreldre, og utgjør heller ikke noen innrømmelse fra samfunnets eller statens side; de er del av menneskets natur og er nedlagt i mennesket på grunn av den skaperakt det springer ut av. Blant disse grunnleggende rettigheter skal nevnes retten til liv og ethvert menneskes fysiske integritet fra unnfangelse til død». …

2274. Siden fosteret er å behandle som et menneske, må det helt fra unnfangelsen av, som ethvert menneske, forsvares, pleies og helbredes, så langt det er mulig.

Prenatal diagnose er moralsk tillatelig, «så fremt den respekterer det menneskelige fosters liv og integritet, og dersom den foretas med dets beskyttelse og individuelle helbredelse for øye (…). …

2275. «Det bør anses som tillatelig å foreta inngrep i det menneskelige foster, under forutsetning av at disse respekterer fosterets liv og integritet, og at de ikke innbærer noen overdreven risiko for det, men har til hensikt å helbrede det, bedre dets helsemessige tilstand eller sikre at det overlever».

«Det er umoralsk å frembringe menneskefostre som skal utnyttes som biologisk råmateriale». …

Semetipsum exinanivit, formam servi accipiens

Liturgi /

Han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår

Palmesøndagens budskap oppsummeres ganske godt i setningen over, som både er tekstlesning til dagens vesper i den tradisjonelle form, og 2. lesning i dagens messe i novus ordo. Her er litt mer av teksten – på latin og norsk:

Phil 2:5-7 (det gamle breviariet kan leses her)

Fratres: Hoc enim sentite in vobis, quod et in Christo Iesu: qui cum in forma Dei esset, non rapinam arbitratus est esse se æqualem Deo; sed semetipsum exinanivit formam servi accipiens in similitudinem hominum factus et habitu inventus ut homo.

Fil 2, 6-11 (2. lesning til palmesøndagsmessen (NO) kan leses her)

Brødre, la Kristi Jesu sinnelag prege deres ferd, han som, skjønt av guddoms rang dog ikke voktet skinnsykt over sin stilling som Guds like! Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors! Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle andre – så høyt, at alle ting i Jesu navn skal bøye kne – i himmelen, på jorden og i dypet – og hver en tunge skal forkynne: «Jesus Kristus er Herre!» – til Gud Faderens ære.

Palmesøndag illustrert

Liturgi, TLM /

Breviarium Romanum (de tradisjonelle tidebønnene, som jeg begynte å bruke tidlig i februar – se her) har flotte illustrajoner til de vigtigste dagene i året.

Over ser man illustrasjonen til Palmesøndag. Større kopi av bildet kan sees her.

Palmesøndagsmessen på Petersplassen

Katolsk, Paven /

Vårt Land tar i dag med følgende NTB-melding om palmesøndag på Petersplassen – men har ikke med de fine bildene under:

Paven, som fylte 84 år lørdag, ledet en fargerik markering i strålende solskinn på Petersplassen. Både kardinaler, biskoper, prester og tusenvis av vanlig troende hadde med seg palmeblader for å feire palmesøndag.

Paven la stor vekt på menneskets forhold til Gud i sin tale og ba om at «vi må være en del av generasjonen som søker Gud».

Palmesøndag innleder påskehøytiden og markerer Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Paven har en hektisk uke foran seg som avsluttes første påskedag, når han skal gi sin tradisjonelle Urbi et Orbi-velsignelse – for byen og verden.



Bildene så jeg her.

Biskop Kozon feirer konfirmasjon og levittmesse i Amsterdam

Liturgi, TLM /

Københavns biskop Czeslaw Kozon utmerker seg ved å være tilgjengelig for å fremme viktige ting innen Kirken, og ved å være villig til å lære nye liturgier – for det er ikke få arbeidstimer som skal til for å lære seg konfirmasjonens gamle rituale og en høymesse (på norsk ofte kalt levittmesse, med diakon og subdiakon – her også MC og to ekstra diakoner) med all pomp og prakt som følger med.

Bildene under viser biskopen ved stolen etter messen (inkl. dalmatika), deretter hvordan han blir ikledd før messen begynner, ved alteret og rett etter messen (mens Ave Regina cælorum synges):




Les mer (på nederlandsk) om messen HER, og se en video av konfirmasjonen (før messen) HER.

Uheldig start på den nye ungdomskatekismen

Katolsk, Teologi /

Kan katolikker bruke prevensjon? Jeg leste 11/4 (HER) følgende om hvordan dette spørsmålet er omtalt i den italienske utgaven av den nye katolske ungdomskatekismen:

CNA and EWTN News reported this morning that question 420 in the Italian, Q&A-format YOUCAT, slated for release on April 13, states:

“Q. Puo una coppia christiana fare ricorso ai metodi anticoncezionali?” (Can a Christian couple have recourse to contraceptive methods?)

“A. Si, una coppia cristiana puo e deve essere responsabile nella sua facolta di poter donare la vita.” (Yes, a Christian couple can and should be responsible in its faculty of being able to give life).

In the English version, however, question 420 reads:

Q. May a Christian married couple regulate the number of children they have?

A. Yes, a Christian married couple may and should be responsible in using the gift and privilege of transmitting life.

Vårt Land skriver nå også om dette. Dette skal nå rettes opp, men et uavklart spørsmål gjenstår; hvordan kunne man gjøre en slik feil? Den tyske grunnversjonen av katekismen var vel tydelig nok, på andre språk er det ikke blitt feil, og enhver oversetter og utgiver måtte vel vite at en katolsk katekisme ikke kunne godta (kunstig) prevensjon?

Den amerikanske forleggen kan heller ikke huske at dette spørsmålet var problematisk i oversettelsesarbeidet:

… told LifeSiteNews that he did not recall any problems with the original German text. He noted that with all translations it is common to have an “editorial back and forth”; however, neither he nor his staff recall such over Question 420.

On the Ignatius Insight blog Brumley wrote: “The problem did not originate with the German text – at least not if the Italian translation is based on the same German text as that on which Ignatius Press based its translation. The German text of question 420 asks whether a Christian married couple may regulate the number of children they have. It does not ask whether the couple may use methods of contraception.”

YOUCAT, intended to be handed out to millions of youth attending World Youth Day in Madrid Spain from August 16-21, includes a foreword from Pope Benedict XVI.

Lengsel etter å motta Alterets hellige sakrament.

Gamle tekster, Liturgi /

Lengselskommunion er når man deltar i messen, men ikke er forberedt (enten moralsk eller praktisk) til å motta den hellige kommunion – men det er nok noe som nesten helt er forsvunnet fra katolsk praksis de siste åra. Følgende bønn er fra «Våre fedres gamle kristentro» fra 1935, og det står i en anmerkning at «denne bønn kan benyttes ved lengselskonimunionen.:

Herre Jesus, jeg overgir meg til høyden og dybden og bredden og lengden av din kjærlighet. Lytt til ditt guddommelige Hjerte og tilgi meg mine synder. Bered du selv min sjel til å motta deg, idet du ifører den dine dyder og fullbyrd i meg din forløsnings verk.

Nådigste Jesus, full av tillit kommer jeg med mine synder til deg for at du i din uendelige kjærlighet og barmhjertighet måtte utslette og glemme dem. jeg angrer dem inderlig, og det er ved din lidelses og døds fortjenester at jeg håper å oppnå tilgivelse for dem. Det er i dine hellige Vunder at jeg tyr inn med all min elendighet.

La meg få del i ditt hellige måltid. Måtte ditt hellige legeme og blod bli til næring for min sjel! Drag inn hos meg, Herre, og forlen min sjel renhet og enhver dyd og etter dette liv den evige salighet. Måtte jeg motta verdig kjærlighetens sakrament som er utgått fra ditt høyhellige Hjerte.

«Våre fedres gamle kristentro» – ferdig

Gamle tekster /

I trykt utgave er denne boka fra 1935 på 180 sider, i en A-4 utgave er den på 140 sider og den kan leses her (pdf-fil) – eller her.

Boka inneholder følgende hoveddeler: TROEN – BUDENE – NÅDEN- BØNNEN – Trekk fra Kirken i middelalderen – En ny lære innføres på kongebud (inkl. informasjon om mange konvertitter) – Bønner fra middelalderen – Tillegg til den tidligere fortegnelse over konvertitter.

Hvorledes sakramentene ble meddelt våre forfedre hele fem hundre år her i Norge.

Gamle tekster, Liturgi /

Dette kan vi lese om i boka «Våre fedres gamle kristentro«. (Muligens kan man være i tvil om at det som her beskrives virkelig beskriver virkeligheten i middelalderen, siden sakramentene også be meddelt de troende på denne måten i 1935 (da boka ble skrevet) – ja helt fram til 1965-70.):

Dåpen. Barnet hadde rett til å få dåpen og dermed muligheten for å bli salig. I Norge ble det tidlig gjort til «mord hit mikla» – det største mord – å drepe et udøpt barn og svike en sjel for det overnaturlige liv. De eldre kristenretter gjør det til plikt for faren å få barnet døpt innen en viss tid etter fødselen – før neste store helg, for ingen skal huse «hedenske menn» i julen eller i påsken. Men det gikk her som andre steder, folk ville gjerne få den vesle «hevet» av hedendommen så snart som mulig. Og så ble barnet mange ganger brakt til kirken et par dager gammelt.

Presten tar imot følget utenfor kirken og spør: «Hva begjærer du av Guds Kirke?» Fadderne svarer for barnet: «Troen.» «Hva skal troen gi deg?» «Evig liv.» Presten sier: «Hvis du altså vil inngå til livet, hold budene! Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og din neste som deg selv.»

Presten ånder på barnet, primsigner det, og legger noen korn salt i munnen på det – saltet tyder visdom. Imens fører presten inn i Guds hus, til døpefonten, som hadde sin plass nær inngangen – for dåpen er inngangen til Kirken. Presten og fadderne sier sammen trosbekjennelsen og Fadervår. Presten rører ved barnets ører idet han gjentar Jesu ord: «Effata, åpne deg!» Så følger forsakelsen. …

Hvorledes sakramentene ble meddelt våre forfedre hele fem hundre år her i Norge.Les mer »

Om Marta og Lars Eskeland

Gamle tekster, Katolsk /

Slik leser vi om ekteparet Marta og Lars Eskeland:

Fru Marta Eskeland hadde i stillhet lest sin manns, folkehøyskolebestyrer Lars Eskelands katolske bøker. Da hun så ble syk, overrasket hun ham ved å be ham sende bud til Hamar etter den derværende katolske prest. Denne reiste da like straks til Voss – det var i juli 1925 – gav den syke den nødvendige undervisning og opptok henne og hennes mann i Kirken. Følgende morgen frembar han det hellige messeoffer i hennes sykeværelse (det var den første messe hun bivånet) og gav dem begge den første hellige Kommunion. Det var en gripende høytidelighet. Så mottok den syke den siste salvings Sakrament. Ennå tre dager forblev sogneprest Kjelstrup på Voss og gav dem hver morgen den hellige Kommunion. Noen uker etter kom han tilbake for å holde gravferden – den første katolske gravferd på Voss etter kirkeomveltningen. Klokkene klemtet fra den eldgamle kirke med sine dyrebare minner fra Norges katolske storhetstid.

Marta Eskeland var av dem man før med ærbødighet pleiet å kalle «de stille i landet». All hennes ferd bar vitnemål om en sjelens adel og høyhet som gjorde et uutslettelig inntrykk på omgivelsene. Skriftens ord om «den sterke kvinne» har vel sjelden passet bedre på en kvinne enn de gjorde på fru Marta Eskeland. …

… Folkehøgskulestyrar Lars Eskeland ble født 1867 på Stord i Sunnhordland og kunne føre sine aner så langt opp som til Norges siste drottsete, Jon Smør. Han ble vår folkehøyskoles første mann. Mange tusener av vår bondeungdom fikk sin åndsdåp under hans lærestol og derved også livsglede og arbeidsglede. Lars Eskeland ble også bindeleddet mellom de gamle norske utbygder Island og Færøyane og moderlandet, han stod for dem som Norges største mann.

Når en åndshøvding som Eskeland tok skrittet over til Moderkirken, så måtte dette være en følge av grundig gransking og samvittighetsfull overveielse. Han så med uro den religiøse splittelse blant nutidens kristne og lengtet etter fast grunn under føttene. Samtidig følte han trangen til en kirke som med myndighet fra Gud kunne løse alle tvil og gi sjelen den næring som den så høyt savner i de kirkesamfunn som er kommet opp i tiden. Han trådte i juli 1925 over til den katolske Kirke sammen med sin hustru som døde 2. august samme år. Dette skritt skulle komme til å koste Eskeland meget, hans livsverk, folkehøyskolen på Voss, fra hvis ledelse han ble drevet bort fordi han fulgte sin samvittighet og vendte tilbake til fedrenes gamle Kirke.

Eskeland var med på Stiklestadferden i 1930. I den gamle erkebispestad holdt han en av sin åndfulle og uforglemmelige taler, kom inn på Kirkens fremtid i Norge og sa bl. a.: «Vi vil ikke få se det, men våre barns barn, når de om 100 år kommer her for å feire tusenårsfesten, da vil store deler av Norge være katolsk.»

Lars Eskeland døde fredfullt og stille 30. sept. 1942, lykkelig over å kunne motta Moderkirkens hellige nådemidler. Han ble gravlagt på Voss ved siden av sin hustru.

Eskeland var en høyreist, helstøpt kristen personlighet, en personlighet både fra åndens, viljens og hjertets side. Hans livsprogram var å arbeide for kristendom og norskdom. Med all sin glød og styrke gikk han inn for disse høye idealer.

Morgenbladet skrev om ham i anledning hans død: «Det var et tungt og sorgfullt budskap som nylig gikk over Norges land: Lars Eskeland er død. Denne vår kjære åndshøvding og dikter er ikke mere. Han hvis levende ord og personlighet har hatt så stor betydning først og fremst for bondefolket, men også for alle dem i landet vårt med syn og sans for landets bærende makter. Hvor kunne han ikke med sitt varme og følsomme diktersinn reagere overfor alt hvori han så en fare for vår fremtid som kristent folk. Han var en adelsmann i dette ords rette betydning.»

I 1930 deltok Lars Eskeland i den Katolske Internasjonale Uke i Genève. Han holdt der et foredrag om hvilket en hollandsk journalist skrev: «Halvannen time hørte man ikke en eneste lyd i den store og stuvende fulle sal uten hans vakre, begeistrede røst. Og da han sluttet, ble han belønnet med en ovasjon så overveldende at den lot endog mgr. Baudrillarts grandiose suksess langt bak seg.» …

Jeg er nå ferdig med å korrigere teksten i boka «Våre fedres gamle kristentro» fra 1935. Det er ei bok på ca 140 A-4 sider, og deg kan i sin helhet leses her.

Konferanse i Roma 13.-15. mai om den tradisjonelle messen

Liturgi, TLM /

I midten av mai arrangerer organisasjonen ‘Ungdom og tradisjon‘ en svært interessant konferanse om den tradisjonelle messen. Fredag ettermiddag er det en «førkonferanse’ i FSSPs kirke i Roma, hele lørdagen er man på dominikanernes universitet Angelicum – og lytter til 8 svært interessante foredrag. Og søndag feires det en stor og flott tradisjonelle messe i selveste Peterskirken; på ‘alteret ved stolen’.

Hele programmet fins her (word-fil).

Her er lørdagens foredrag:

1 The Sacred Liturgy, Life of the Church. – His Eminence Antonio Cardinal Cañizares Llovera (Prefect of the Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments)

2 Spirit of the Liturgy, Liturgy of the Spirit. – His Excellency Most Rev. Marc Aillet (Bishop of Bayonne, France)

3 The Ancient Liturgy of the Church: Ecumenical Bridge. – His Eminence Kurt Cardinal Koch (President of the Pontifical Council for the Promotion of Christian Unity)

4 The Minor Orders and holy service at the Altar. – His Excellency Most Rev. Athanasius Schneider (Auxiliary Bishop of Astana)

5 The Motu Proprio Summorum Pontificum, assessment and possibilities. – (Mons. Guido Pozzo, Secretary, Pontifical Commission “Ecclesia Dei”)

6 The Sacrament of Holy Order in the Roman Pontifical (editio typica of 1961-62). A theological liturgical reflection. –
(Father Nicola Bux, Teological Institute of Bari)

7 The apostolic-patristic origins of the “Tridentine Mass” – (Sr. M. Francesca of the Immaculate, F.I. of Città di Castello)

8 Latin, liturgical language of the Church and of Catholicity – (Prof. Roberto de Mattei, European University of Rome)

Her er musikken i søndagens messe:

The Gregorian Proper of Sunday III after Easter.
For the Ordinary, the Missa Papae Marcelli of Giovanni Pierluigi da Palestrina.
The Beginning: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Terra tremuit
Main Procession: J.S. Bach, Preludio in Sol maggiore BWV 541
Offertory: Tomas Luis de Victoria, Ave Maria
J. S. Bach, Adagio in Do maggiore BWV 564
Communion: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Sicut cervus
J. S. Bach, Liebster, Jesu, wir sind hier BWV 731
Domenico Bartolucci, O Sacrum Convivium
F. Mendelsohn-Bartholdy, Andante dalla Sonata n. 3
Domenico Bartolucci, Ave Verum
Finale: Domenico Bartolucci, Regina Caeli
Charles Gounod, Marcia Pontificia

Tradisjonalister er misfornøyde med pave Benedikt

Katolsk, Paven /

… The Holy See has given official confirmation that next October 27, in Assisi, Benedict XVI will preside over a day of «reflection, dialogue and prayer» … And he has already made it known that, with him as pope, the next encounter in Assisi will be reviewed and corrected, scrubbed clean of the slightest hint of the assimilation of the Catholic Church to other faiths. But all the same, the traditionalists are not forgiving him for this. …

Sandro Magister skrev for noen dager siden om flere tradisjonalisters skuffelse over pave Benedikt (les om det her), og hovedproblemet deres er at han forsvarer alle dokumentene fra Vatikankonsilet – men kristiserer ganske grundig deler av utviklinga etter konsilet. For flere tradisjonalister kritiserer også selve konsilet; selve dokumentene, eller (helst) helheten i det som skjedde under konsilet (dvs. hva mange biskoper ønsket (og klarte) å gjøre ved å få vedtatt mange nokså upresise dokumenter). Slik skriver Magister (men les gjerne hele artikkelen):

The pope errs – in their view – when he limits his criticism to the deterioration of the postcouncil. Vatican II, in fact – again, in their view – was not only poorly interpreted and applied: it was itself a source of errors, the first of which was the renunciation of the Church’s authority to exercise, when necessary, a magisterium of definition and condemnation; the renunciation, that is, of the anathema, in exchange for dialogue. …

La meg bare gjøre det ganske klart at jeg ikke deler denne kritikken av vår pave.

Er krusifikser og statuer dekket til?

Katolsk, Liturgi /

Bildet over er fra the Brompton Oratory i London, som har dekket absolutt alle krusifikser, statuer og bilder i hele kirkerommet nå som pasjonstida har begynt. (Se flere bilder av det her.) I St Hallvard kirke gjorde vi det samme sist lørdag ettermiddag, men jeg var søndag i en annen kirke i Oslo der ingenting var gjort. Det er en god skikk, men den er ikke lenger obligatorisk.

Når kan påskevigilien begynne?

Katolsk, Liturgi /

Jeg kjenner ikke til at tidspunktet for påskevigilien er blitt diskutert offisielt i Norge eller i Norden. Men hvis man tar alvorlig/bokstavelig at den ikke skal begynne før det er blitt mørkt, har man et problem i år (i nordlige deler av verden), når påsken kommer så seint. Anchorage i Alaska ligger ikke så veldig langt nord sett med norske øyne, men i år har erkebiskop Roger Schwietz gitt tillatelse til at påskevigilien i hans bispedømme kan begynne før sola er gått ned, men ikke før kl 20.00:

As Alaska’s famous sunshine once again grows increasingly strong this spring, Anchorage Archbishop Roger Schwietz has granted permission to churches and missions across the archdiocese to begin the Easter Vigil on Holy Saturday before sundown.

In an ancient Christian custom, the Catholic Church begins the celebration of Easter in the dark of night before – on Holy Saturday.

But in a land famous for midnight sun, the lengthening daylight hours of spring can make it more difficult for parishes to start the Easter Vigil in the dark. This year, Easter falls on the second latest date possible on the church’s calendar – April 24. Sunset won’t occur until 9:40 p.m. that day and full darkness won’t occur until 10:32 p.m.

So this year, Archbishop Schwietz has given permission for the Easter Vigil to start before darkness – but no earlier than 8 p.m. on Holy Saturday. …

Les mer om dette her. I Oslo er solnedgangen den 23. april kl 20.54 i Tromsø kl 21.24.

«Våre fedres gamle kristentro» – om NÅDEN

Gamle tekster, Teologi /

Jeg har nå gjort ferdig neste hoveddel av boka «Våre fedres gamle kristentro», fra 1935. Der er delen som kalles NÅDEN og omtaler alle sakramentene. Kapittelet begynner slik:

Vi er ved våre egne krefter ikke i stand til å holde budene og bli salige, men behøver dertil den guddommelige nåde. Denne er en indre, overnaturlig gave som Gud skjenker oss til vår evige frelse ved Jesu Kristi fortjenester.

Den guddommelige nåde er av dobbelt art:

Ved den understøttende nåde opplyser Gud vår forstand og beveger vår vilje til å undlate det onde og gjøre det gode. Denne understøttende nåde er så nødvendig at vi uten den hverken kan begynne, fortsette eller fullføre noe til vår sjels frelse. Gud gir alle mennesker tilstrekkelig nåde til å kunne bli salige, skjønt Han ikke gir alle mennesker like megen nåde.

Den helliggjørende nåde eller rettferdiggjørelsens nåde er en overnaturlig gave, en delaktiggjørelse i Guds natur, i Guds rettferdighet og hellighet, i Guds liv, hvorved vi blir Guds barn, Jesu brødre og himmerikes arvinger. Denne helliggjørende nåde er en ufortjent, aldeles fri gave av Guds forbarmende kjærlighet. «For alle blir uforskyldt rettferdiggjorte av hans (Guds) nåde, ved forløsningen i Jesus Kristus» (Rom. 3, 24). …

Hele kapittelet kan leses her.

«Amen, amen dico vobis, antequam Abraham fieret, ego sum.»

Liturgi, TLM /

Jeg forbereder meg til å feire Pasjonssønndag (TLM) i kveld, og opplever jo at dagens messe er svært ulik i den gamle og den nye form. I den gamle messen hører vi i epistelen om «Kristi blod – blodet fra ham som ved Den hellige ånd bar seg selv fram som et usmittet offer for Gud – renser vår samvittighet fra døde gjerninger for at vi kan tjene den levende Gud.» I evangeliet presenterer Jesus seg som den som oppfyller alle GTs profetier: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder mitt ord, han skal i all evighet ikke se døden.» Da sa jødene: «Nå vet vi at du har en djevel. Abraham og profetene er døde, og du sier: Om noen holder mitt ord, han skal i all evighet ikke se døden. Du er vel ikke større enn vår far Abraham, som er død? Profetene er også døde; hvem gjør du deg selv til?» … Abraham, deres far, gledet seg til å få se min dag; han så den og var glad.» Da sa jødene til ham: «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: før Abraham ble til, er jeg.» Da tok de stener opp og ville kaste på ham. ..»

Den gamle messeboken presenterer pasjonstiden (som begynner i dag) slik: «De to siste ukene i fastetiden, Pasjonsuken og Den stille uke, kalles PASJONSTIDEN etter det latinske ord passio, lidelse. Kirken går inn i sorgen over den lidelse og død som venter Herren. Med søndag Septuagesima ble gledesangen Gloria in excelsis og jubelropet Alleluja borte fra Kirkens liturgi, og nå viker den lille doxologi (Gloria Patri – Ære være Faderen) som ellers legges til salmen i inugangsverset og etter håndtvettingen. Også salmen Judica i trinbønnen faller bort. … Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør, korsene fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korshyldingen på Langfredag, bildene inntil Gloria i messen Påskeaften.»

Les alle tekster og bønner i dagens messe (etter gammel ordning) HER.

Tips til fasten – bøy hodet hver gang navnet ‘Jesus’ nevnes

Katolsk, Liturgi /

Jeg begynte selv med dette når jeg feirer messen for ca 3 år siden; å bøye hodet hver gang navnene Jesus, Maria, pavens navn og dagens helgen nevnes. Fr. Hunwicke nevner i sin blogg at dette kan være en god vane å lære seg (og fortsette med hele livet) når årets pasjonstid nå begynner:

… Here is a possibility: get into the way of bowing your head reverently at the Holy Name of Jesus (and another name as well: vide infra). My apologies to those of you who do this already; but my impression is that very few people do, even among the pious, even among the pious clergy. Yet it is prescribed in the old Canon Law of the Patrimonial Church of England to be done by clergy and laity alike, and this order was explicitly retained in the twentieth century revision of Canon Law. And, of course, it was laid down in the old Ritus Celebrandi Missam: ‘When the Name of Jesus is named, [the celebrant] bows his head … and similarly whenevever the Name of blessed Mary is named, or that of the Saints of whom the mass is said …’. I try to do this, not only liturgically, but also when I hear the Name of our Saviour uttered lightly as an expletive. …

Dette er også foreskrevet for den nye messen, men jeg tror det er få prester som gjør det. Og her foreslås det at lekfolk også gjerne må gjøre det.

Skroll til toppen