Onsdagsaudiensen – om pave Leo den store

Katolsk /

I går tok pave Benedikt opp pave Leo den store (pave fra 440 til 461) i sin gjennomgang av kirkefedrene, en av de få pavene som kalles den store. Han var pave i ei svært vaskelig tid, både politisk (vandalene) og kirkelig (nestorianismen og monofysittismen) – les mer om ham på katolsk.no. Her kan vi lese hva pave Benedikt sa om ham i går:

Dear brothers and sisters,
Continuing on our journey with the Fathers of the Church, true guiding lights that shine from afar, in today’s meeting we will look at a pope who in 1754 was proclaimed a doctor of the Church by Benedict XIV: I am speaking, of course, of Leo the Great. As indicated by the name he is traditionally gi ven, he was truly one of the greatest Pontiffs ever to have graced the See of Rome. He made an enormous contribution toward strengthening its authority and prestige. He was the first Bishop of Rome to adopt the name Leo, which has subsequently been adopted by a further 12 pontiffs. He is also the first pope of whom we have evidence of his preaching to the people who crowded around him during celebrations. It is natural to think of him in the context of the general Wednesday audiences; an appointment that has become in the last decades, a normal and expected way of meeting with the faithful and with many other visitors from all over the world. …

Onsdagsaudiensen – om pave Leo den storeLes mer »

Mer om messen i St. Mary’s, South Carolina

Liturgi /

Jeg nevnte tidligere i dag en kirke i USA som holdet på «å flytte alteret», slik at presten er vendt «mot Gud» under den eukaristiske bønn. Her følger en beskrivelse av en messe i denne kirken på festen for Corpus Christi 2006. Messen ligner mye på en flott, norsk høymesse, men er (som jeg sa) litt mer gjennomført – les teksten og se etter forskjeller:

We arrived at 10:20 am, and a number of people were already seated in the richly refurbished 19th century church, an exquisite central city jewel. A veiled chalice was already set up on the altar, topped with matching burse (always a good sign). The pews were stocked with pamphlets detailing the choral and congregational music for the Mass.

No one entered a pew without genuflecting, and neither before or during Mass did anyone (lay or clerical) pass in front of the Tabernacle (directly behind the altar) without genuflecting. By 10:30, when the altar boys began to filter out of the sacristy in their cassocks and surplices to kneel before the altar for their individual prayers of preparation for Mass, the church was beginning to fill rapidly.

… the silence in the church was unbroken by any sound of human voice — other than an occasional baby that was shushed quickly — during the 40 minutes preceding the start of Mass, …

Mer om messen i St. Mary’s, South CarolinaLes mer »

En prest planlegger å “snu alteret”

Liturgi /

En prest i South Carolina, USA, Fr. Jay Scott Newman, har i flere år feiret høytidelige (bare Novus Ordo) messer i sin menighet, lignende det man ser i flere menigheter i Norge, men kanskje enda bedre gjennomført. Han har nå hver fastesøndag skrevet et stykke om å vende seg «mot Herren» når man feirer messen, og man regner med at han ganske snart vil begynne å feire messen på motsatt side av alteret. (Så vidt jeg vet planlegges ikke dette noen steder i Norge.) Slik skrev han første søndag i faste:

From Christian antiquity, priests and people have celebrated the Holy Eucharist by facing together towards the LORD. This simple and obvious theological precept has been somewhat obscured in the last generation by the novel practice of the priest standing across the altar from the people during the Eucharistic Prayer, a custom almost never before found in the sacred liturgy except for rare instances of architectural necessity, and in the last few years, theologians and pastors have begun to review this novelty in light of the best scholarship and the experience of the past 40 years.

Before he became Pope Benedict XVI, Joseph Ratzinger was one of the most thoughtful and respected critics of the unintended consequences which flow from the priest and people facing each other across the altar during the Eucharistic Prayer. Ratzinger argued that this arrangement, in addition to being a radical novelty in Christian practice, has the effect of creating a circle of congregation and celebrant closed in upon itself rather than allowing the congregation and celebrant to be a pilgrim people together turned towards the LORD. …

En prest planlegger å “snu alteret”Les mer »

Ugyldig dåp – må døpes på nytt

Katolsk /

For noen dager siden ble det kjent at Troskongregasjonen hadde gitt et endelig svar på spørsmål om gyldigheten av dåp som var gjort i «Skaperens, Forløserens og Helliggjørerens navn» e.l.. Det er typisk feministiske synspunkter som har fått noen prester til å ikke bruke «kjønnsbegrepene» Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, men jeg visst faktisk ikke at slikt hadde blitt praktisert i katolske kirke. Men det har det altså, i Australia og i USA. Slik svarer Troskongregasjonen:

RESPONSES TO QUESTIONS PROPOSED
on the validity of Baptism conferred with the formulas
«I baptize you in the name of the Creator, and of the Redeemer, and of the Sanctifier»
and «I baptize you in the name of the Creator, and of the Liberator, and of the Sustainer»

QUESTIONS

First question: Whether the Baptism conferred with the formulas «I baptize you in the name of the Creator, and of the Redeemer, and of the Sanctifier» and «I baptize you in the name of the Creator, and of the Liberator, and of the Sustainer» is valid?

Second question: Whether the persons baptized with those formulas have to be baptized in forma absoluta?

RESPONSES

To the first question: Negative.
To the second question: Affirmative.

Ei slik dåpsformulering er altså helt ugyldig og personer som er døpt med slik dåp, må døpes på nytt aboslutt (dvs. ikke med kondisjonal dåp). Det er sjokkernede at slikt har kunnet skje, syns jeg. Les mer om det HER og HER.

Intervju med Father Z.

Data/blogg, Katolsk, TLM /

The Catholic Herald i England trykket sist helg et intervju med den berømte Father Z., som skriver en svært kjent katolsk blog, som jeg ofte nevner her. Intervjuet forteller en hel del om hans liv, bl.a. at han vokste opp i en tysk, luthersk familie i Minnesota. Han ble katolikk i voksen alder, og ordinert av pave Johannes Paul II i 1991.

Hans blog er blitt veldig mye lest de siste åra, og er hovedtemaet i intervjuet. Slik står det bl.a. der: Fr John Zuhlsdorf’s well-informed opinions, translations and analyses of matters liturgical are a daily reading requirement. Rumoured to have direct sources in very high places, he is read by members of the Roman Curia, bishops, priests, seminarians and lay people around the world. His articles have made their way into Curial meetings and he says that several bishops have consulted him on documents relating to Summorum Pontificum, the Apostolic Letter with which the Pope Benedict XVI liberated the traditional Mass. Fr Z is a true phenomenon of the information age: a power blogger and a priest.

Les hele intervjuet her.

Paulus i Reggio di Calabria

Katolsk /

Vi leser i Apostlenes gjerninger 28, 11-12a at Paulus etter forliset på Malta reiste videre mot Roma: «Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke. Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager, og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium.»

Da vi var i Syracusa på Sicilia, la vi ikke merke til noe minnesmerke over Paulus’ besøk der, det gjorde vi derimot i Regio. Fortellinga/ legenden sier at Paulus fikk lov til å tale til folket i byen den kvelden han var der, og han skulle få lov å holde på så lenge et stearinlys de hadde tent brant, lyset stod på en marmorsøyle. Men da lyset hadde brunnet ned, fortsatte søylen å brenne, slik at Paulus kunne tale helt til morgenen kom, og mange ble omvendt og kom til tro på Gud.

I et sidealter i domkirken i Reggio kan vi se denne søylen – jeg tok dette bildet for ei uke siden.

Laetare, Jerusalem – gaudete cum laetitia

Liturgi /

Denne fastesøndagen kalles Laetare, og er mer fylt av glede enn resten av fastetida. Inngangsverset/ Introitus i dag lyder slik: Laetare, Jerusalem: conventum facite omnes qui diligitis eam: gaudete cum laetitia, quia in tristitia fuistis: ut exsultetis, et satiemini ab uberibus consolationis vestrae. (Delvis henta fra salme 122 (121).)

Her er en engelsk oversettelse av verset: Rejoice, O Jerusalem: and come together all you that love her: rejoice with joy, you that have been in sorrow: that you may exult, and be filled from the breasts of your consolation.

Inngangsverset (og navnet på søndagen) er det samme i den gamle og den nye kalenderen, men tekstene er helt ulike. I den gamle messen leser man Johannes’ nattverdsevangelium fra Johannes 6, 1-15, men i den nye messen har vi i dag (i år A) den lange teksten om den blinde som får synet igjen.

Her er alle dagens tekster, tatt fra katolsk.no: 2. Mosebok 17,3-7; Romerbrevet 5,1-2.5-8; Johannes 4,5-42 (kortere: Johannes 4,5-15.19b-26.39a.40-42). Dagens første lesning – om salvingen av David til konge – korresponderer med at Jesus viser seg som den salvede, Messias. Og andre lesning – om å leve i lyset – går sammen med evangeliets budskap om å få åpnet sine øyne.

Katolske biskoper i England etterforskes for “fundamentalisme”

Katolsk /

Avisa Dagen meldte i går at en politisk komité i England skal etterforske katolske biskoper, for det de kaller «en stadig økende fundamentalisme» i katolske skoler. …

Det er MP Barry Sheerman i Underhuset som har tatt initiativ til etterforskningen. Han er misfornøyd, med at talsmenn for den engelske katolske kirken nå ser ut til å ha forlatt den tidligere «myke linje» de kjørte på i moralsaker. Komiteen skal stille spørsmål vedrørende biskopenes holdning i skolene til abort, seksualundervisning og utdannelse som vedrører personlig og sosial helse. … … Barne, skole- og familiekomiteen kommer til å «holde katolske biskoper ansvarlig» for den senere tids forsøk på å innføre katolske doktriner vedrørende moral og seksualundervisning i skolene.

Katolikkene svarer på denne måten: – For de sekulære, er hvem som helst som faktisk tror på sin religion en fundamentalist. … – Denne etterforskningen er bare et nytt bevis på en stadig økende aggresivitet hos den sekulære regjeringen mot religiøse institusjoner. Spesielt anvendelsen av termen «fundamentalist» er aggresiv. Den er et lett gjennomskuelig forsøk på å likestille troende kristne med ekstremt voldelig islamsk ekstremisme.

Den nye katolske messen feiret på verdig måte

Liturgi, TLM /

Jeg tar med en liten diskusjon på denne bloggen om den gamle og nye messen feiret på verdig måte. Jeg kan forsirke KJ at jeg mener at den nye messen også kan og bør feires verdig. Det er den messen jeg fortsatt feirer i gjennomsnitt fem dager hver uke, og jeg syns selv at mine studier av den gamle messen har lært meg å feire den gamle mer verdig.

Her kan vi lese hva KJ sa sist onsdag (svar fra Trond følger lenger nede):
Jeg er fullstendig overbevist om at en tradisjonell og verdig messefeiring (og resten av officium) må etterstrebes for at Kirken ikke skal miste sine lemmer. Uten ryggraden dør kroppen. Stadige “folkeliggjøringer” og tilpasninger etter vikarierende “pastorale behov” har ført svært galt avsted i mange menigheter og fører oftest til at folk blir mindre engasjerte og raskt mister agen og begeistringen for mysteriet, eller rett og slett mister det sentrale ut av syne. Men jeg opplever vel at dette er litt gårsdagens trend som vi sakte er på vei ut av.

Derimot er jeg fullstendig uenig i at feiring av den tridentinske messen skulle være et undergjørende farmakon. Det er fullt mulig å feire den nye messen på en verdig og andektig måte (noe som jeg har sett altfor lite poengtert på denne bloggen), …

Den nye katolske messen feiret på verdig måteLes mer »

Tilbake fra ferietur til Magna Grecia

Generelt /

Magna Grecia er det sørlige Italia inkl. Sicilia, for alle som ikke visste det. Dit kom den greske kulturen fra ca 700 f.Kr. og dominerte hele området opp til og med Napoli (Nea polis= den nye byen). Vi var fem dager der nede, bl.a. en dag på Sicilia for å besøk Taormina, og så bl.a. det flotte gresk-latinske amfiteateret der. På vei dit tok vi båt over Messina-stredet, der tradisjonen sier at Odyssevs med sin båt og sitt mannskap møtte uhyrene Skylla og Karybdis. Skylla ligger på fastlandssida og et sted der heler fortsatt Scylla.

Når man kommer hjem fra en ferie, har det vanligvis hopa seg opp en del arbeid, så jeg får nok ikke så mye tid til bloggen før over helga.

Søndagens tekst: Kvinnen ved Sykars brønn

Liturgi /

Her er (den korte versjonen av) denne søndagens evangelium, Johannes 4,5-15.19b-26.39a.40-42:

På den tid kom Jesus til en by som hette Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef. 6 Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og han satte seg ned ved brønnen. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Hans disipler var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» Jødene omgås nemlig ikke samaritanerne. 10 Jesus svarte: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» …

Søndagens tekst: Kvinnen ved Sykars brønnLes mer »

Onsdagens paveaudiens om Augustin – jeg var nesten der

Katolsk /

Under ondagens paveaudiens (i Paul VI’s auditorium) var jeg delvis på Petersplassen (og så audiensen på storkjermene der) og delvis i Vatikanets bokhandel (der jeg også hørte lyden). Paven hadde visst møtt pilegrimer rett før audiensen i Peterskirken (det visste jeg ikke da), selv gikk jeg inn i kirken (og var der ganske lenge, ca 2 timer) rett etter audiensen.

Paven snakket på nytt om den hellige Augustin, og sa bl.a. at han er alltid levende i sine mange skrifter. Her er et referat av det paven sa, fra Zenit.org:

St. Augustine contributed to the
development of modern politics with a definition of «true secularism» that clearly
marks out the separation between Church and state, says Benedict XVI.

The Pope said this today during his weekly general audience in Paul VI Hall. This
was the fourth address he dedicated to the bishop of Hippo, whose text «De Civitate
Dei» (The City of God) he said has contributed to «the development of modern
political thought in the West and in Christian historical theology.» …

Onsdagens paveaudiens om Augustin – jeg var nesten derLes mer »

Gamle kirkelige tradisjoner – og den gamle messen

Katolsk /

Fra Trond har jeg fått denne nyheten, og Trond skriver. «Paven oppfordrer her de religiøse kommuniteter til å returnere til de røttene de har og nærmere den spiritualitet grunnleggerne hadde. (Vende tilbake til den tradisjonelle praksis!).

“when communities have chosen to return to the origins and live in a way more in keeping with the spirit of the founder,” they see positive signs of renewal.”

Jeg må bare rope et trefoldig hurra for pave Benedictus XVI! Deo gratias!»

En annen av leserne svarer så: «Man skal vel lete lenge i pavens tekst for å finne noe om at han oppfordrer til å vende tilbake til noen mer opprinnelig form for messefeiring enn den ordenssamfunnene feirer til daglig. Det ville være å legge egne ord i hans munn.
Men det var kanskje noe annet du siktet til denne gang, Trond?»

Vi får spørre Trond om han tenkte på den tradisjonelle messen her, eller om det var andre av ordenssamfunnas tradisjoner han tenkte på.

Norsk katolsk bloggersamling i Roma!

Data/blogg, Generelt /

P. Arnfinn og jeg møttes nettopp til en kopp kaffe og en liten (blogger)samtale her i Roma. Jeg er på ferie her et par dager, på vei til sør-Italia, og han har nettopp begynt på dokotorgradsstudier ved Angelicum – der jeg var ett semester for to år siden. Han har det fint, men har fortsatt litt problemer med internettforbindelsen.

Siden vi to vel er de eneste norske katolske prestene som blogger, kan vi nesten sammenligne også med det katolske bloggermøtet i England for noen dager siden, som f. Z. forteller om.

I går var jeg det meste av dagen i Vatikanet, i dag har jeg studert de gamle forumene (og templene) til keiserne Julius Cesar, Augustus, Nerva og Trajan.

Ferie – ikke mye blogging sannsynligvis

Generelt /

Når dette leses er jeg mest sannsynlig på flyet, på vei til det store utland (Roma og sør-Italia). Min kone og jeg skal enda mer av Romas herligheter (er det mulig, etter 5 måneder der?) og også rester av Magna Grecia, i Calabria og kanskje nordøst-Sicilia. (Og jeg skal også kjøpe noe nødvendig utstyr i Roma, bl.a. min første biretta.)

Denne søndagen: Jesus viste disiplene sin storhet gjennom lidelse

Liturgi /

Evangelieteksten i dag er den samme som på festen for Herrens forklarelse, 6. august – les om den dagen her.

Denne dagen fokuseres det en del på hva Peter og Johannes forteller om hendelsen: Peter sier: «Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: ‘Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.’ Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell» (2.Pet 1,16-18). Johannes sier i sitt evangelium: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14).

Når denne teksten brukes i fasten, ligger fokus litt mer på å forberede disiplene på Herrens lidelse. Det ser vi tydelig i denne søndagens prefasjon:

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre.

Etter å ha forutsagt sin død for disiplene,
viste han dem sin herlighet på det hellige fjell,
så de, med lovens og profetenes vitnesbyrd,
skulle se at gjennom lidelsen når vi frem til oppstandelsens herlighet.

Sammen med himmelkreftene priser vi deg her på jorden, og uten opphør roper vi til din herlighets pris:

Hellig, hellig, hellig …

Hic est Filius meus dilectus, in quo mihi bene complacui: ipsum audite!

Liturgi /

Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham! Dette er denne søndagens evangelietekst, Matteus 17,1-9.

«In illo tempore: Assumpsit Iesus Petrum, et Iacobem, et Ioannem fratrem eius, et duxit illos in montem excelsum seorsum: et transfiguratus est ante eos. Et resplenduit facies eius sicut sol: vestimenta autem eius facta sunt alba sicut nix. Et ecce apparuerunt illis Moyses et Elias cum eo loquentes. Respondens autem Petrus, dixit ad Iesum: Domine, bonum est nos hic esse: si vis, faciamus hic tria tabernacula, tibi unum, Moysi unum, et Eliae unum. Adhuc eo loquente, ecce nubes lucida obumbravit eos. Et ecce vox de nube, dicens: Hic est Filius meus dilectus, in quo mihi bene complacui: ipsum audite. Et audientes discipuli, ceciderunt in faciem suam, et timuerunt valde. Et accessit Iesus, et tetigit eos, dixitque eis: Surgite, et nolite timere. Levantes autem oculos suos, neminem viderunt, nisi solum Iesum. Et descendentibus illis de monte, praecepit eis Iesus, dicens: Nemini dixeritis visionem, donec Filius hominis a mortuis resurgat.»

Evangeliet og bønnene er denne søndagen de samme i den gamle og nye messen (ikke de andre lesningene). Her er bønner/tekster i den gamle messen på latin og engelsk. Her er bønnene i den nye messen på norsk.

Hvordan kan man best delta i messen?

Liturgi, TLM /

For et par dager siden skrev jeg om hvordan man skal stå. sitte og knele når man delta i den gamle messen. Her en er enda enklere oppskrift (pdf-fil):

Stand as the priest and servers enter the Church.
Kneel when the priest makes the sign of the cross.
Stand for the Gospel
Kneel or sit for the Offertory (Kneel from the Sanctus)
Stand for the last gospel

På samme nettside kan vi også lese St. Francis av Sales forslag til hvordan man åndelig best kan delta i messen:

1. From the beginning until the priest goes up to the altar, make the preparation with him, which consists in placing yourself in the presence of God, acknowledging your unworthiness and asking pardon for your faults.

2. From the time when the priest goes up to the altar to the Gospel, consider with a simple and general consideration the coming and the life of Our Lord in this world.

3. From the Gospel to the Credo, consider the preaching of our Saviour; protest that you wish to live and die in the faith and obedience of his holy word and in union with the holy Catholic Church. …

Hvordan kan man best delta i messen?Les mer »

Nå er jeg funnet skikket til å feire den tradisjonelle latinske messen

TLM /

I dag fikk jeg et brev fra biskopen, der han sier at jeg «med dette er skikket til å feire messen i dens ekstraordinære form».

Han sier videre at mitt odrinære sakramentale og pastorale arbeid i menigheten må ha forrang fremfor videre arbeid med liturgiens ekstraordinære form – selvsagt med unntak av feiringen av privatmesser.

Samtidig sier han at skulle det bli behov (også andre steder i bispedømmet) for en prest til å feire messens ekstraordinære form, kan det bli aktuelt å pålegge meg å gjøre dette, siden jeg altså nå er blitt beskikket.

Hvordan skal man stå, sitte, knele under den gamle messen?

TLM /

Jeg har feiret den gamle messen nå i over to måneder, men så langt har jeg ikke visst sikkert hvordan folk skal stå, sitte og knele under messen. Som prest tenker jeg mest på hva jeg selv skal gjøre, og ministrantene har jo også sine egne regler. Men her har jeg er oversikt (NB for stille messe) som jeg håper er korrekt.

———————————————-

Når presten kommer inn.       Stå

Fra begynnelsen (dvs. trinnbønnen) til Evangeliet.   Knel
    (Eller man kan sette seg når epistelen leses.)

Når evangeliet leses.         Stå

Under lesninger på morsmålet og preken.   Sitt

    (når Evangeliet leses på morsmålet). Stå

Under Credo (hvis dette sies).     Stå

    Fra “Et incarnatus est” til “Et homo factus est”. Knel

Under «Dominus vobiscum» og «Oremus».     Stå

Under offertoriet.         Sitt

Under prefasjonen fram til Sanctus.     Sitt

Fra Sanctus til det siste Evangeliet.     Knel

Under det siste Evangeliet.         Stå

Under bønnene etter stille messe.     Knel

Når presten går ut.         Stå

Skroll til toppen